– Skuffende fra regjeringen

Regjeringen foreslår i sitt forslag til revidert statsbudsjett å omdisponere 730 millioner kroner fra sivil støtte til Ukraina og naboland til dekning av flyktningutgifter i Norge. Reduksjonen vil ikke gå utover Nansen-programmet, men omdisponeres fra støttepakken som ble lansert i Prop. 142 S (2021-2022) – statsbudsjettet – i 2022.

Regjeringen foreslår også å omdisponere midler fra blant annet helse (352,3 millioner), utdanning (152,4 millioner) og sivilt samfunn (240 millioner).

– Kan ramme seks millioner barn

Dag Inge Ulstein, nestleder i KrF og tidligere utviklingsminister, er skuffet.

– Regjeringen vil selvsagt vise til at dette er mer penger enn i tidligere budsjetter, men faktum er jo at de gjør betydelige kutt på svært viktige poster som helse, utdanning og sivilsamfunn. Ifølge våre beregninger vil for eksempel kuttet til utdanning bety at rundt seks millioner barn ikke får den utdanningen de kunne fått. Nå har de kuttet så mye på utdanning at det snart ikke er mulig å kutte mer, sier Ulstein.

Han mener også det er bekymringsfullt at Norge nå blir del av en internasjonal trend hvor stadig mer av bistanden brukes til å betale utgifter knyttet til mottak og bosetting av flyktninger innenlands.

– Behovene ute i verden er større enn noen gang. Samtidig synker bistanden til Afrika og land bruker mindre penger på humanitær hjelp enn på flyktninger innenlands. Det er ikke bra.

– Hva kan KrF gjøre med dette i Stortinget?

– Vi ønsker å være konstruktive og vil selvsagt jobbe for å endre på dette.

– Ta heller fra Norfund

SV har ved flere anledninger tidligere presset fram økninger i budsjettet for internasjonal bistand. Ingrid Fiskaa, som representerer SV i Stortingets forsvars- og utenrikskomité, er heller ikke denne gangen fornøyd med regjeringens forslag. Det hun derimot er fornøyd med, er at én-prosentmålet er nådd.

– Én prosent til utviklingsbudsjettet er et ufravikelig krav fra SV – vi er glade for at regjeringa etter et år med harde forhandlingar har innsett det. Klart vi kan bruke hver hundrede krone på internasjonal solidaritet, skriver Fiskaa i en e-post til Panorama.

Hun er blant annet kritisk til regjeringens kutt i støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner.

– Regjeringa finansierer mottak av ukrainske flyktninger i Norge med å kutte i støtta til sivilsamfunn og likestillingsorganisasjoner i det globale sør. Det er hårreisende å kutte i støtten til fagbebevegelse, miljøorganisasjoner, likestillingsorganisasjoner, urfolksorganisasjoner og menneskerettsforkjempere i en tid da demokrati og fred står på spill og ulikheten øker i store deler av verden, skriver Fiskaa, og kommer med et forslag til regjeringen.

– Om det er behov for å gjøre omprioriteringer innenfor bistandsbudsjettet, foreslår vi heller at regjeringa tar fra Norfund, som i lys av søksmålet mot den sosialdemokratiske regjeringa i Honduras åpenbart ikke forstår sitt eget mandat, skriver Fiskaa.

– Blir feil

Også blant bistandsorganisasjonene er reaksjonene på regjeringens forslag negative.

– Det er jo bra at man når målet om at en prosent av bruttonasjonalinntekt skal gå til bistand, men det er negativt og skuffende at man når målet ved at mye av bistanden går til flyktningutgifter i Norge. Det blir feil når et departement i Norge blir en av de aller største bistandsmottakerne, sier Aksel Jakobsen, leder for avdeling kommunikasjon og politikk i Kirkens Nødhjelp til Panorama.

Han er kritisk til kuttene både til helse, utdanning og sivilt samfunn.

– Vi er særlig skuffet og overrasket over kuttene til sivilsamfunnet. 240 millioner er et ganske betydelig kutt og det vil selvsagt få konsekvenser på bakken i utviklingsland, sier han.

– Bismak

Også Gina Ekholt, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna, er kritisk til regjeringens reviderte budsjettforslag.

– Norge har tjent så enormt med penger i 2022 og i år, og har råd til et større bistandsbudsjett enn dette. Vi trenger et krafttak nå og dette er å gå i feil retning.

– Men man har jo nådd én-prosentmålet?

– Det er positivt. Men når støtte til helse og utdanning kuttes med en halv milliard, blir det for oss en seier med bismak. Og Norge blir den nest største mottakeren av norsk bistand. Det blir feil å ta fra verdens fattigste for å finansiere utgifter vi har i Norge, mener Redd Barna.

– Hva skjer nå da?

– Vi har klare forventninger til at dette vil bli snudd i Stortinget, det har skjedd tidligere. Vi vet at det er mange politikere som mener det ikke er riktig at så mye av bistanden legges igjen i Norge.

– Tar fra de fattigste

Også Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen, kritiserer regjeringens forslag:

– Vi har tidligere advart mot å redusere bistanden til de fattigste landene. Globalt øker fattigdommen, og behovet for bistand for å løfte mennesker ut av ekstrem fattigdom er økende. Likevel fortsetter regjeringen å ta penger fra de fattigste og omprioritere til bosetting av flyktninger i Norge. Vi har råd til å opprettholde bistanden til fattigste landene, bosette ukrainske flyktninger og støtte Ukraina. Bistand til de fattigste er ikke inflasjonsdrivende for norsk økonomi, sier Lunde.

– Antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom i verden, har økt de siste årene. Å løse fattigdomsutfordringene i verden er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene og klimamålene. Verden har lovet å utrydde ekstrem fattigdom. Norge bidrar nå mindre til å nå dette målet. Det svært skuffende, sier generalsekretæren i Strømmestiftelsen.

Les også:

Mer til mottak av flyktninger i Norge, mindre til skole og helse