– En fallitterklæring

Regjeringens forslag til bistandsbudsjett for neste år er på 43,8 milliarder kroner. Det er mye penger, men på ikke på lang nær nok, mener Redd Barna og en rekke andre organisasjoner.

– Det er en historisk lav andel av statsbudsjettet som går til bekjempelse av fattigdom. Dette er et tydelig løftebrudd og fallitterklæring fra regjeringen, som både i partiprogram og Hurdalsplattformen har lovet å gi én prosent av BNI til bistand, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

Også Strømmestiftelsen mener 0,75 prosent er så langt unna prosentmålet at det er en katastrofe.

– Bistanden trengs mer enn noensinne. Millioner trues av sult og antallet mennesker i ekstrem fattigdom vokser. Da er det er ikke lett å forstå hvorfor vi nå skal dele mindre, sier generalsekretær Erik Lunde.

Norge den nest største mottakeren

– Ukraina er det eneste landet som får mer bistand enn oss selv, når regjeringen velger å finansiere 1,6 milliarder kroner av utgiftene vi har til mottak av flyktninger gjennom bistandsbudsjettet. Disse pengene trengs og er viktig for god velkomst og integrering, men burde vært tatt fra kommunaldepartementets budsjett, ikke fra pengene som skal gå til verdens fattigste, sier Lange.

Hun understreker at Redd Barna forstår at regjeringen må stramme inn på pengebruken i Norge generelt, men påpeker at penger brukt til internasjonal bistand ikke er inflasjonsdrivende for norsk økonomi.

– Verden står i brann. Rekordhøyt antall flyktninger, klimakrisen utspiller seg i form av sultkriser, hetebølger og flom og fattigdommen øker. Behovet for bistand er veldig stort. Penger som brukes til å kjøpe mat i Jemen eller Somalia, bidrar ikke til høyere priser eller renter i Norge, sier Lange.

Les også: Gir barnehelse i Malawi prisstigning i Norge?

Regjeringen har blant annet foreslått kutt på 270 millioner kroner på utdanningsposten, samtidig som finansieringen til utdanning fra andre land også går ned.

– Jeg må si jeg gremmes over signalet vi nå sender ut i verden. Dette kuttet vil stenge over en halv million barn i fattige land ute fra skolen. Vi er bortimot det landet som håver inn mest penger på krigen i Ukraina på grunn av høye priser på alt mulig som Norge selger. Så er det vi som kutter i satsingen på fremtiden for barna, sier Lange.

– Urettferdig for verdens fattige

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, er i likhet med Lange, skuffet over regjeringens budsjettforslag.

– Europa er blitt en stor mottager av norsk bistand. Og pengene til dette finner man ved å kutte i bistanden til Afrika, Midtøsten, Afghanistan, utdanning og så videre. Det er trist og urettferdig. Det mest av alvorlige politiske signalet er man gir slipp på én-prosent-målet i en tid da Norges inntekter øker til et rekordhøyt nivå, sier han

Høybråten mener Norges økte inntekter tilsier en betydelig større økning i budsjettet en det regjeringen legger opp til.

– Det at vi få masse penger inn til fra salg av olje og gass er ingen unnskyldning for å ikke møte de enorme behovene som nå finnes i fattige land som følge av klimakrise, ettervirkninger av korona og ikke minst krigen i Ukraina. Det er et urettferdig budsjett for verdens fattige. Jeg hadde håpet at det ville komme et budsjett hvor man i det minste hadde øyekontakt med målet om å gi én prosent av bruttonasjonalinntekten.

Samtidig påpeker han at regjeringen har erklærer at de vil tilbake til én prosent.

– Det er veldig viktig politisk signal.

–Verden følger med

– Hvorfor tror du regjeringen har havnet på et så «lavt» budsjett?

– Det er to argumenter så vidt jeg kan forstå. Den ene er at økt bistand vil ha en effekt på norsk økonomi. Det mener jeg ikke er et veldig godt argument, det holder ikke. Det andre er at 14 milliarder i økning ville være for mye fra det ene året til det andre med tanke på å kunne forvalte dette på en god måte. Men det kommer helt an på hvordan men bruker pengene. Et eksempel: Verdens matvareprogram mangler 15 milliarder dollar bare i år for å kunne den sulten i en rekke land. Norge kunne for eksempel gitt mer penger til sånne åpenbare humanitære kriser.

Høybråten er opptatt av konsekvensene av at Norge bruker mindre av sin rikdom på å hjelpe andre.

– Verden følger nøye med på hva Norge gjør fordi alle vet Norge blir søkkrike på grunn av krigen i Ukraina. Derfor blir signaler om at vi vil bruke mindre andel av vår rikdom lagt merke til, både i fattige land og hos andre giverland. Og så har det selvfølgelig konsekvenser på bakken i fattige land. De problemene vi har her er små i forhold til for eksempel i Malawi, som jeg var i nylig. Der lever 70 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen og matvareprisene har tredoblet seg, sier han.

Les også: – Et svik mot verdens fattigste

– Tomme ord fra regjeringen

Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, synes det er både urovekkende og dypt problematisk at regjeringen legger seg på nivået de gjør.

– Regjeringen har jo prøvd å signalisere at det blir tøffe prioriteringer, men at de legger seg på et nivå som er lavere enn i revidert statsbudsjett, hadde jeg ikke sett for meg at skulle skje i den situasjonen vi står i nå.

I budsjettet legges det opp til en massiv økning sammenlignet med saldert budsjett til flyktninger i Norge, understreker Westhrin.

– De har gjort Norge til den store budsjettvinneren i bistandsbudsjettet enda en gang. Med dette budsjettet signaliserer regjeringen av de ikke er villig til å prioritere internasjonal solidaritet, og at Norge ikke lenger skal påta seg den lederrollen som man har hatt internasjonalt, nemlig å ha et høyt nivå på bistandsbudsjettet uansett hvordan situasjonen er her hjemme, sier Westhrin.

Forrige uke etterlyste Westhrin et budsjett med en mer helhetlig strategisk tilnærming for å bekjempe ulikhet.

– Regjeringen har forsøkt å lage en politisk profil hvor de sier at ulikhet skal være et tema som løftes høyt, men jeg har ennå ikke funnet en eneste økonomisk prioritering som underbygger det. Slik jeg leser budsjettet nå, er mange av de viktigste virkemidlene man har for å bekjempe ulikhet enten tatt ned eller blir stående flatt. Foreløpig ser det mest ut som tomme ord fra regjeringen.

– Et verst tenkelig signal

– Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at søkkrike Norge skulle lede an i et kappløp bort fra 1-prosentmålet – spesielt ikke med Arbeiderpartiet og Senterpartiet ved makten, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Han mener at 0,75 prosent av anslått BNI til bistand gir et «verst tenkelig» signal til andre giverland på et tidspunkt hvor veldig mange land med underskuddøkonomi leter etter muligheter for å redusere sin bistand ytterligere.

– Realiteten er enkelt og greit at vi er blitt så søkkrike at vi kan ikke engang vil bruke én prosent av vår rikdom på verdens fattigste.

Egeland har liten tillit til at regjeringen vil fortsette å ha som målsetting å bruke én prosent av BNI til internasjonal innsats etter årets budsjett.

– Hvis Norge ikke klarer å opprettholde 1-prosenten i oppgangs- og rikdomstider, så har jeg ingen tro på at de vil klare det i nedgangstider. Dette er en gavepakke til de partiene som ikke ønsket å gi en prosent til internasjonal bistand. Jeg håper virkelig at LO våkner opp her. Jeg håper i alle fall at fagbevegelsen ikke har glemt sine internasjonale solidaritetsidealer, sier Egeland.

Krigen i Ukraina gjør at Norge blir en krigsprofitør som tjener enorme summer på salg av olje og gass, mener Egeland.

– Krone for krone er budsjettet for 2023 høyere enn saldert budsjett for 2022, men det er jo opp mot ti prosent inflasjon i mange landene vi opererer i og krona er rekordsvak. Dette betyr er en voldsom reduksjon per flyktning, per sultende og per nødstedte i verden. Det er altså snakk om en reell reduksjon i vår bistand i en tid der pengebingen flyter over.

– Det bør ikke være adjø solidaritet som er budskapet fra Norge nå, det må være internasjonal solidaritet som skal være signalet vårt, sier Egeland.

– Et usolidarisk budsjett

Martha Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge, er også kritisk til regjeringens budsjettforslag. Hun er dog positiv til den økte satsingen på matvaresikkerhet.

– Det er bra, men vi er svært skuffet over at 1-prosentmålet til bistand ryker. I tillegg mener vi at satsingen på matsikkerhet er for utilstrekkelig i kampen mot sult.

– Men hadde det vært forsvarlig med en så stor økning som Caritas og flere andre organisasjoner ønsker seg?

– Ja, det mener jeg. Vi må først og fremst huske at de humanitære behovene aldri har vært større og at det er de mest sårbare som må stå i sentrum. De store norske og internasjonale organisasjonene som jobber humanitært er profesjonelle og har systemer på plass for å takle en slik økning.

Hun viser til at regjeringen har lovet å bidra til bedre matsikkerhet ved å satse på småbønder, deres verdikjeder og klimarobust landbruk. Det var lovet friske midler til strategien i statsbudsjettet, men i stedet blir det kun en videreføring av nivået fra revidert budsjett.

– Dette er altfor svakt. Ifølge FN var 828 millioner mennesker rammet av sult i 2021. Og i år har pandemien, krigen i Ukraina og ekstremvær tvunget enda flere mennesker ut i sult. Hvis vi ikke løser sult- og ernæringsproblemene i verden, er det vanskeligere å oppnå fremgang på andre områder - som helse, utdanning og økonomisk utvikling, sier Skretteberg.

– Kunne strukket seg mye lenger

Norges Røde Kors er fornøyde med at humanitært arbeid opprettholdes og at det er et uttalt fokus på mat og klima, ifølge Jørgen Haldorsen, avdelingsleder for internasjonale programmer i Røde Kors.

– Å opprettholde støtten til Ukraina er selvfølgelig veldig viktig, men vi er bekymret over at midler tas fra andre regioner og kriser, særlig i en tid hvor behovene er økende og større en noensinne. Mer enn 300 millioner mennesker trenger humanitær assistanse, i tillegg til at 40 prosent av verdens kriser er underfinansierte. Det ene skal ikke gå på bekostning av det andre.

For bare to uker siden besøkte Haldorsen Nigeria, Somalia og Kenya.

– De står alle overfor en dramatisk situasjon som får altfor lite oppmerksomhet. Det er et eksempel på viktigheten av at støtte til Ukraina ikke går på bekostning av kriser hvor folk er i en desperat situasjon.

At regjeringen ikke opprettholder 1-prosentmålet, er en skummel presedens med tanke på fremtidige regjeringer, mener Haldorsen.

– I en tid hvor behovene er større enn noensinne, og solidaritet og støtte rundt omkring i verden er viktigere enn noensinne, så sender det et uheldig signal. Logikken rundt at man ikke skal strekke seg enda mer mot én prosent av BNI til bistand fordi det har en negativ effekt på økonomien hjemme i Norge, holder ikke. Man kunne strukket seg mye lenger gitt at behovene er større enn noen gang.

Den effekten økonomien og inflasjonen har på folk rundt omkring i verden, reflekteres i at det er dyrere å drive nødhjelp og bistand nå enn det var for ett år siden, sier Haldorsen.

– Man får mindre humanitære resultater for samme beløp enn det man fikk for ett år siden. Økte priser på drivstoff og alt det andre vi er avhengige av for å holde på i forskjellige land, gjør at det blir mindre til overs til humanitært arbeid.

Les også:

Bistandsbudsjettet langt unna 1-prosentmålet