Bistandsbudsjett langt unna 1-prosentmålet

Budsjettforslaget er om lag 3,6 milliarder kroner lavere enn regjeringens forslag til revidert budsjett i vår. Forslaget dengang lød på 44,9 milliarder kroner, inkludert ekstraordinære utgifter til Ukraina-flyktninger i Norge, mens en budsjettenighet med SV økte rammen med ytterligere 2,5 milliarder kroner.

I sitt budsjettforslag for 2023 viser Ap/Sp-regjeringen til at norske olje- og gassinntekter for tida er eksepsjonelt høye, og erkjenner at deres eget 1-prosentmål fra Hurdalserklæringen ryker.

Sammenlignet med saldert budsjett, som ble vedtatt av Stortinget i desember i fjor, øker bistanden med 2,5 mrd. kroner.

Det nye bistandsbudsjettet tilsvarer 0,75 prosent av brutto nasjonalinntekt. Dersom 1-prosentmålet skulle vært oppnådd, ville differansen sammenlignet med årets budsjettforslag utgjort 14 mrd. kroner, ifølge utenriksdepartementet.

Les: Organisasjonene om budsjettet: – En fallitterklæring

– Store udekkede humanitære behov

– De globale humanitære behovene er rekordhøye som følge av væpnede konflikter, konsekvenser av klimaendringer, ringvirkningene av koronapandemien og Ukraina-krigen. Jeg er særlig bekymret for hvordan dette rammer barn og unge. Det er behov for målrettet innsats for å beskytte sivile mot vold og overgrep, og sikre tilgang til grunnleggende tjenester. Vi fortsetter vårt bidrag til dette og konsentrerer innsatsen til de mest sårbare i land der det er store udekkede humanitære behov, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding.

Hun understreker at den humanitære innsatsen i Ukraina ikke skal gå på bekostning av innsatsen i andre humanitære kriser i verden

Det humanitære budsjettet «fortsetter å være på et høyt nivå også i 2023», skriver regjeringen i sin pressemelding. Budsjettet er på totalt 6,3 milliarder kroner.

Regjeringen har lovet å gi ytterligere 10 milliarder kroner i støtte til Ukraina i 2022 og 2023, hvorav en femdel er bistand.

«Deler av dette vil gis som militær støtte under Forsvarsdepartementets budsjett. Under UDs budsjett prioriteres humanitær innsats, driftsstøtte til den ukrainske staten, energi (gass) og støtte til gjenoppbygging. I 2023 foreslår regjeringen 2 milliarder kroner i bistand til Ukraina», skriver UD.

Kutt for Afrika og Midtøsten

For UDs regionbevilgninger er det store endringer, som følge av at «Ukraina og naboland» har kommet inn som en ny, stor post. I tillegg får Asia 34 millioner kr ekstra og Latin-Amerika en økning på 3,5 millioner.

På de øvrige postene er det foreslått betydelige kutt i norske overføringer.

Det gjelder:

• Afrika: kutt 212 milloner kroner
• Midtøsten og Nord-Afrika: - kutt: 175 millioner kroner
• Europa og Sentral-Asia: kutt: 139 millioner kroner
• Afghanistan: kutt 30 millioner kroner

Regjeringens budsjettpartner SV, samt partiene KrF og MDG, reagerer på at regjeringen vil skrote bistandsmålet og nå bare vil bruke 0,75 prosent av BNI. Alle viser til at Norges ekstraordinære inntekter og ulike kriser i verden burde tilsi mer bistand til verdens fattige.

Les: Gir barnehelse i Malawi prisstigning i Norge?

Store plusser og minuser

Blant budsjettpostene som har fått økning (sammenlignet med saldert budsjett) er:

• Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn (ny post*): + 2759 millioner kroner
• Ukraina og naboland**: + 1975 millioner kroner
• Flyktningtiltak i Norge: + 1051 millioner kroner
• Multilaterale finansinstitusjoner: + 290 millioner kroner
• Klima, miljø og hav: + 117 millioner kroner
• Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi: + 113 millioner kroner
• Menneskerettigheter: + 40 millioner kroner
• Likestilling: + 20 millioner kroner

* Den ovennevnte posten for "Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn" må ses i sammenheng med kuttet på 2 milliarder kroner i posten for humanitær bistand, samt kuttet i posten Fred, sikkerhet og globalt samarbeid.

Blant kuttpostene på budsjettet er:

• Fred, sikkerhet og globalt samarbeid: - 761 millioner kr
• Regionbevilgningene (utenom Ukraina og naboland**): - 518 millioner kroner
• Utdanning og forskning: - 433 millioner kroner
• FNs utviklingsarbeid, herunder blant andre UNDP og Unicef: - 163 millioner kroner
• Klima- og skogsatsingen: - 4,7 millioner kroner

(Et tilsynelatende kutt i humanitær bistand på drøyt 2 milliarder kroner har sammenheng med nye poster og omposteringer på budsjettet.)

Poster uten endring:

• Sivilsamfunn (langsiktig bistand): Ingen økning/nedgang

Fortsatt satsing på matsikkerhet

– Dyrere mat, energi og gjødsel bidrar til at flere mennesker sulter. Regjeringen vil bidra til bedre matsikkerhet ved å satse på småskala matprodusenter, deres verdikjeder og klimarobust utvikling. Regjeringen foreslår videreføre den økte bevilgningen til matsikkerhet med 200 millioner kroner også i 2023, for å følge opp den nye strategien om matsikkerhet som lanseres i høst, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i UDs pressemelding.

I 2023 er det lagt til grunn at det vil komme ca. 14 000 nye ankomster av flyktninger og asylsøkere, hvorav 10 000 fordrevne fra Ukraina, framgår det av budsjettdokumentet. Utenriksdepartementet understreker imidlertid at anslaget er fra juni 2022 og meget usikkert, spesielt for antallet fordrevne fra Ukraina.

Kvoten for overføringsflyktninger skal samtidig reduseres fra 3 000 plasser til 2 000 plasser.

Deler av utgiftene til asylsøkeres opphold det første året klassifiseres som offisiell utviklingsbistand (ODA). I 2023 foreslås det 1,6 milliarder kroner over bistandsbudsjettet for å dekke disse utgiftene. Det er en økning på 1,051 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett i 2022, men langt lavere enn utgiftene som ble anslått i årets reviderte budsjett.

Regjeringen vil også fortsette arbeidet med å styrke kvinners rettigheter, inkludert retten til å bestemme over egen kropp. Det foreslås å øke bevilgningen til likestilling med 20 millioner kroner fra 2022 til 2023.