Svak krone gir mindre penger til hjelp til verdens fattige

Den globale inflasjonen er høy – mellom 8,5 og 10 prosent i 2022 – og beregnet til å ende på minst syv prosent i år, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF). Samtidig har den norske krona falt med rundt 13,5 prosent i verdi mot euroen og rundt 8,5 prosent mot amerikanske dollar de siste tolv månedene.

Global inflasjon og en svak krone er dårlig nytt for flere utviklingsaktører.

– Vi har foreløpig ikke noe regnestykke som viser nøyaktig hvilke konsekvenser den lave kronekursen har for bistanden. Men det er ingen tvil om at mindre tilgjengelige midler fører til mindre aktiviteter – uavhengig om det er på grunn av valutakurs, nedskalerte bistandsbudsjetter eller annet, sier Per Fredrik Pharo, leder for avdeling for partnerskap og omfordeling i Norad, til Panorama nyheter.

Norad har fått meldinger fra flere partnere om problemer på grunn av lav kronekurs.

– I de fleste tilfeller er valutasvingninger på tilskuddsmottakerens regning og risiko. Og det kan gå begge veier, sier Pharo.

Dersom det blir betydelig mindre midler tilgjengelig i lokal valuta under avtaleperioden, er Norads standardsvar at man må tilpasse aktivitetene deretter.

– Enten må man nedskalere eller man kan forsøke seg på å søke om mer midler. I noen få tilfeller blir avtaler inngått i annen valuta, sier Pharo.

Rammer bredt

Hittil i år har Verdens matvareprogram (WFP) fått utbetalt 400 millioner kroner i kjernestøtte fra Norge. Men på grunn av svekkelsen av kronen er tildelingen allerede verdt to millioner dollar mindre – på bare fire måneder.

– I løpet av 2022 merket vi at all valuta fortsatte å svekke seg mot den amerikanske dollaren midt i det ustabile globale markedet. Det hadde den uønskede virkningen å redusere kjøpekraften til bidragene vi fikk inn, og reduserte veksten i bevilgningene, sier Anne Poulsen, direktør for WFPs Norden-kontor.

Hittil i år er 5,6 milliarder kroner utbetalt fra Norge til multilaterale organisasjoner. Dersom det meste av dette måtte konverteres til dollar, er støtten blitt svekket med 3,5 millioner dollar siden desember i fjor. I skrivende stund utgjør det omtrent 38 millioner kroner med dagens vekslingskurs.

Påvirker handlingsrommet

– Det er helt klart at den globale inflasjonen påvirker Flyktninghjelpens handlingsrom og vårt arbeid med å hjelpe mennesker rammet av humanitære kriser, sier Flyktninghjelpens finansdirektør Atle Helle.

– Så lenge Flyktninghjelpen ikke øker sine inntekter mer enn dette år for år, vil effekten for vårt arbeid i realiteten være at vi har mindre midler tilgjengelig til å hjelpe mennesker som er drevet på flukt fra krig og konflikter.

I tillegg gjør den stadig svakere norske kronen at Flyktninghjelpen får mindre effekt ute i verden av å bruke midlene de har mottatt i denne valutaen, mener Helle.

I 2022 var rundt 35 prosent av Flyktninghjelpens inntekter i norske kroner.

– Det er vanskelig å gi noen eksakt størrelse på en eventuell inntektsjustering som er nødvendig for å beholde kjøpekraft ute, men at det er nærmere ti prosent, er ikke å ta i for mye.

Økte kostnader

Strømmestiftelsen opplyser at effekten av revidert budsjett i 2023 mot styregodkjent budsjett fra desember 2022, er økte kostnader med ni millioner kroner (fire prosent økning), hvorav syv millioner er i programkostnader og to millioner knyttet til andre kostnader på landkontorene.

– Her er det i hovedsak den svakere norske kronen mot euro som får effekt, sier Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen, til Panorama.

Strømmestiftelsen har en femårig avtale med Norad, som gjelder fra 2019 til 2023.

– Vi har derfor også sett på siste fire års programkostnader, og sammenlignet opprinnelig budsjettkurs i 2020 mot faktisk kurs i 2020-2023. De totale programpostene vil da være økt med 76 millioner norske kroner for hele perioden, noe som tilsvarer elleve prosent økning, sier Lunde.

– Vi må også huske på at store valutasvingninger ikke er det eneste som får konsekvenser. Vi merker også større prisøkninger i de forskjellige landene vi jobber i.

– De økte kostnadene fra 2020 er derfor dramatisk. Når utviklingen har vært som den har vært, blir det mindre penger til å drive våre programmer. Når vi har mindre penger, er det færre barn som kan få en utdanning, sier Lunde.

Mindre til samarbeidsland

Landøkonom Olav Lundstøl forteller at den norske ambassaden i Tanzania har begynt å merke valutatematikken i en del diskusjoner med partnerorganisasjoner. Overordnet mener han at det kan ha skjedd en svekkelse for krona mot tanzaniansk shilling det siste året (fra mai-juni 2022 til i dag) på rundt tolv prosent, mens det for de siste to årene (fra mai-juni 2021 til i dag) har skjedd en svekkelse på 22 prosent.

– Dette er en ganske betydelig bevegelse hvis vi ser på det samlede nivået av norsk bistand, 450-500 millioner eller mer årlig i 2022 alt ettersom hvordan man forsøker å telle opp dette. I praksis betyr det at den reelle bistandsverdien potensielt reduseres med 50-100 millioner kroner når det veksles inn i tanzaniansk shilling – sammenlignet med fasiten med gammel vekslingskurs i basisåret eller perioden, sier Lundstøl til Panorama.

Sikring

Det finnes ulike måter å sikre seg mot svingninger i valutakurser. Flere av de store globale fondene bruker valutakontrakter gjennom det som kalles FX forwards eller lignende, som gjør at man kan kjøpe eller selge et valutabeløp til en forhåndsavtalt pris. Noen organisasjoner garderer seg ved å legge inn en buffer.

– Vi samarbeider med vår hovedbankforbindelse og andre finansinstitusjoner med valutasikringer, eller hedging, der det er nødvendig, og arbeider kontinuerlig med å minimere risiko knyttet til kurssvingninger. Flyktninghjelpen har så langt unngått vesentlige direkte tap, men utviklingen i de globale markedene går ikke vår vei for øyeblikket, forteller Atle Helle.

Strømmestiftelsen har det meste av sine inntekter i norske kroner, mens utgiftene som regel er i dollar eller euro eller valuta som følger en av dem.

– Vi sikrer valuta, men med de store endringer som er nå, har det ikke vært mulig å sikre all valuta. I det ovennevnte har vi heller ikke lagt inn positiv effekt av valutasikring, sier Lunde.

Oppjustering

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett som kom torsdag i forrige uke, ble noen av bistandspostene oppjustert for å ta høyde for den svake kronen.

Norges avtalte bidrag til bestemte FN-organisasjoner utbetales i utenlandsk valuta, først og fremst euro og amerikanske dollar. «Den norske kronen har svekket seg mot disse valutaene siden statsbudsjettet for 2023 ble lagt fem og derfor øker de fleste pliktige bidragene i 2023. Samlet merbehov er beregnet til 10,3 millioner kroner på posten.» Posten foreslås økt med tilsvarende 10,3 millioner kroner.

Norge deltar også i år med kapitaløkningen i Den internasjonale bank for rekonstruksjon og utvikling og i Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC). Dette er avtalt i dollar. Det avtalefestede beløpet blir millioner av kroner høyere på grunn av valutajustering. Bevilgningen på posten foreslås til sammen økt med 19,1 millioner kroner.

Les også:

Milliardendringer i Norges internasjonale bistand