Bred front mot regjeringens forslag om halvert flyktningkvote 

Mens Norge i år tar imot 2000 flyktninger fra FN-leirer, foreslås kvoten neste år redusert til kun 1000. Målet er å spare penger, bekrefter regjeringen. 

De siste årene er det i hovedsak barnefamilier og andre særlig utsatte individer som har sluppet gjennom norske myndigheters trange nåløye. Blant dem er også LHBTI-personer og menneskerettighetsaktivister som lever i livsfare. 

Nå vil nåløyet bli enda trangere, dersom regjeringens forslag vedtas.

Samtlige av Norges største bistandsorganisasjoner uttrykker nå bekymring over Ap/Sp-regjeringens forslag, samtidig som de oppfordrer stortingspartiene til å plusse på kvoten.

Antallet kvoteflyktninger har tidligere år vært et hyppig tema i budsjettforhandlinger på Stortinget.

– En av få trygge veier

– Kvoteordningen er en av få trygge veier til Norge for barn og voksne som trenger beskyttelse, sier Naghmeh Gorgin som er seniorrådgiver i Røde Kors Norge og jobber med migrasjon.

Hun viser til at kvoteflyktninger er mennesker som verken kan returnere til hjemlandet eller bli integrert i landet der de oppholder seg. 

Syrere, afghanere og kongolesere har vært blant de største gruppene. Mange har bodd i årevis i FN-drevne leirer i fattige naboland der de lever på støtte fra blant annet Verdens matvareprogram og FNs høykommisær for flyktninger.

– Allerede overbelastede land tar det største ansvaret for verdens flyktninger. Gjennom kvotesystemet kan Norge bidra til beskyttelse av flyktninger og en mer rettferdig ansvarsfordeling. Norge bør øke kvoten, i tråd med anbefaling fra FN, sier Gorgin.

Røde Kors mener at antall kvoteflyktninger til Norge bør økes, i tråd med anbefaling fra FNs Høykommissær for flyktninger. Høykommisæren anmodet i 2017 Solberg-regjeringen om en gradvis økning av antallet FN-flyktninger Norge tar imot, opp til 5000.

I årene 2020-2022 var kvoten, som vedtas av Stortinget, på 3000. I år er kvoten på 2000, mens statsbudsjettforslaget for neste år – i skyggen av flyktningstrømmen fra Ukraina – lyder på 1000.

Sier nei til «Europa først»

Norges største flyktningorganisasjon reagerer også kraftig på forslaget om halvering i kvoteflyktningsplasser og kaller det «beklagelig og uforståelig».

– I utgangspunktet mener vi at Norge burde følge FNs høykommissær for flyktningers anmodning til regjeringen Solberg i 2017, men dessverre er vel det neppe realistisk i årets budsjettdebatt. Høykommissærens anmodning fra den gang - om uansett ikke å redusere kvoten fra 3 000 - er imidlertid et rimelig minimum, sier spesialrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Tross mange ukrainske asylankomster til Norge for tiden mener organisasjonen at stortingsflertallet bør sikre dette.

– «Europa først» bør ikke bli konklusjonen, sier Nesse.

Flyktninghjelpen mener regjeringens forslag sender et farlig signal til de landene som i øyeblikket bidrar mest til ansvarsdelingen globalt.  

Folkehjelpen forventer revers

Også Norsk Folkehjelp vektlegger at Norge bør vise solidaritet med land som allerede tar imot mange flyktninger. Dette er ofte naboland til land i krig og konflikt, men som også selv står i store kriser.

– FNs kvoteflyktningsordning er den tryggeste og mest rettferdige måten å sikre trygge reiseveier for flyktninger. Norge er rusta til å ta imot både ukrainske flyktninger og FNs kvoteflyktninger, og vi i Norsk Folkehjelp står klar til å bidra med inkluderingsaktiviteter over hele landet, sier seksjonsleder for samfunnspolitikk Per Wenneberg.

Folkehjelpen forventer at regjeringen sammen med SV reverserer kuttet i budsjettforhandlingene. 

– Regjeringen bryter egne løfter

Leder for Redd Barnas Norgesprogram Monica Sydgård, viser til at barn på flukt til Europa risikerer å drukne i Middelhavet, utsettes for vold ved grenseoverganger og bli utsatt for seksuelle overgrep. 

– Kvoteflyktningordningen er en av få mulige og trygge veier for barn på flukt til Norge og Europa. Det er helt uforståelig og svært skuffende at regjeringen velger å stramme inn denne trygge fluktveien til Norge. Med dette kuttet bryter regjeringen sine egne løfter i Hurdalsplattformen om at Norge skal være en pådriver for at rettighetene for barn på flukt skal ivaretas, sier Sydgård. 

Redd Barna: Stortinget må ta ansvar

Redd Barna forventer at Stortinget bidrar til å endre forslaget, slik at Norge kan ta imot flere kvoteflyktninger.

Ap/Sp-regjeringens støtteparti SV vil foreløpig ikke røpe hvor sterkt partiet vil fronte antallet kvoteflyktninger under kommende budsjettforhandlinger på Stortinget. 

–  Vi kommer tilbake til detaljene når vi lanserer vårt alternative budsjett, sier Birgit Oline Kjerstad som er SVs flyktningpolitiske talsperson og sitter i kommunalkomiteen.

Hun mener samtidig at internasjonal solidaritet trengs mer enn noensinne. 

– Det har aldri vært så mange mennesker på flukt som det er nå. FNs anbefaling har alltid veid tungt for SV. Hvis ikke Norge støtter opp om FNs anbefalinger om fordeling av flyktninger, sender vi et uheldig signal til andre land. Vi må være villige til å ta vår del av ansvaret, sier hun.

Frigjør omlag 164,7 millioner kroner

I sin begrunnelse for forslaget om en halvering av kvoten skriver regjeringen at nivået på kvoteflyktninger ses i sammenheng med nivået på asylankomster. 

I skyggen av flyktningstrømmen fra Ukraina pekes det på kostnader og mulighetene for å spare penger.

«En reduksjon av kvoten på 1 000 plasser frigjør om lag 164,7 millioner kroner i 2024, og samlet omtrent 3 milliarder kroner i perioden 2025-2028» , framgår det av en budsjettekst. 

Pengene skal blant annet bidra til å ivareta de mange flyktningene, hovedsakelig fra Ukraina, som allerede har kommet og er forventet å komme i 2024.

Det er stor usikkerhet om hvor mange flyktninger som vil komme til Norge i 2024. I statsbudsjettet er det lagt til grunn at det vil komme om lag 20 000 flyktninger fra Ukraina, i tillegg til 5 000 asylsøkere fra andre land. De siste seks ukene har det imidlertid kommet om lag 1000 flyktninger fra Ukraina hver uke.

25.000 flyktninger på ti år 

Størsteparten av utgiftene til flyktninger og asylsøkeres første års opphold i Norge regnes som utviklingsbistand, i tråd med et internasjonalt regelverk utarbeidet av OECD. For 2024 foreslås det bevilget 3,8 milliarder kroner over bistandsbudsjettet for å dekke disse utgiftene.

I tiårsperioden 2013-2022 har Norge innvilget opphold for drøyt 25.000 overføringsflyktninger (kvoteflyktninger), tilsvarende 2500 per år, opplyser Utlendingsdirektoratet.

Også ungdomspartiene AUF og Sosialistisk ungdom har uttalt seg kritisk om regjeringens forslag om halvering av kvoten. AUF har også foreslått at Norge skal ta imot 1000 flyktninger fra Gaza, noe statsminister Jonas Gahr Støre har avvist.

Kirkens Nødhjelp hadde tirsdag morgen ennå ikke rukket å besvare Panoramas henvendelse.