– Mangelen på dokumentasjon er oppsiktsvekkende

Syria-krisen har vært særlig høyt prioritert i norsk bistand siden 2016. Fra da og fram til 2020 har Norge gitt til sammen 12,5 milliarder kroner i bistand til Syria og nabolandene.

I underkant av halvparten har gått til Syria, som dermed er det landet som har mottatt mest norsk bistand i denne perioden.

Vet lite om resultatene

Det er denne bistanden Riksrevisjonen har gransket.

Et av hovedfunnene i rapporten fra Riksrevisjonen er at Utenriksdepartementet (UD) har vært altfor dårlige til å dokumentere resultatene av bistandsmilliardene som har gått til Syria og nabolandene. Både underveis mens prosjektene pågikk, og etter at de var ferdigestilte.

– Mangelen på dokumentasjon av resultater er oppsiktsvekkende. Når vi ser at UD kun har sjekket måloppnåelse og fått skriftlige vurderinger i bare i tre av 25 prosjekter, så er det ikke godt nok, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

I rapporten peker de på at oversikten over resultatene av den norske støtten har vært særlig mangelfull for den delen av den norske bistanden som er gitt gjennom FN.

Riksrevisjonen har sett på 13 FN-prosjekter som UD forvalter. Ikke i noen av disse prosjektene har UD gjort systematiske vurderinger av forventet resultat før de har tildelt midler, forklarer riksrevisoren.

– De har heller ikke gjort skriftlige vurderinger av resultatinformasjonen som de har fått om prosjektene. Det er selvfølgelig viktig at Utenriksdepartementet gjennomgår og vurderer resultatinformasjonen de får av FN-organisasjonene. Bare slik kan de vite hva de norske bistandspengene gir av resultater, sier Schjøtt-Pedersen.

Manglende arkivering

Riksrevisjonen kritiserer også UD for mangelfull og lite oversiktlig dokumentasjon og arkivering.

– Det gjør det vanskelig å vite hvilke vurderinger departementet faktisk har gjort, påpeker riksrevisoren.

Han påpeker også at rapporten konkluderer med at UD kunne ha vært langt tydeligere i sin kommunikasjon med Stortinget om problemer og utfordringer i Syria-bistanden.

– For eksempel er det et tydelig signal fra norske myndigheter at man ikke skal gi bevilgninger til syriske myndigheter. Men Norge gir bevilgninger til Unicef, som igjen gir støtte til syriske myndigheter. Denne typen problematikk hadde det ikke vært urimelig at man hadde drøftet med Stortinget, sier Schjøtt-Pedersen.

Vil ha «vesentlige forbedringer»

Riksrevisor Schjøtt-Pedersen kommer med en klinkende klar beskjed til UD:

– Vi har over tid pekt på svakheter ved resultatinformasjonen Utenriksdepartementet har og hvordan de følger opp resultatene av bistand. Det er behov for vesentlige forbedringer i resultatoppfølgingen departementet gjør, sier han.

Samtidig understreker både rapporten og Schjøtt-Pedersen at Syria-krisen er underfinansiert og at det er en svært krevende kontekst å jobbe i, blant annet fordi det er store behov og ting ofte må skje fort. Nettopp derfor må systemene være gode, fastslår riksrevisoren.

Litt skryt

– Den internasjonale bistanden til Syria-krisen er stadig mer underfinansiert. Derfor er det viktig at giverne som Norge sikrer at bistandsmidlene som blir gitt praktisk blir brukt mest mulig effektivt for å hjelpe flest mulig mennesker, sier han.

Selv om UD får mye pepper i rapporten, er det også noe ros. Norsk bistand får blant annet skryt for at norsk fleksibilitet og bruk av flerårige avtaler har bidratt til en mer effektiv bistand.

Les også:

Assad-regimet i Syria tappet FN-bistand for minst 900 millioner kroner, viser ny forskning