Assad-regimet i Syria tappet FN-bistand for minst 900 millioner kroner, viser ny forskning

- FN og giverlandene er fullstendig klar over at dette foregår. Men de har ikke maktet å gjøre noe med det fordi situasjonen i Syria er svært vanskelig og kompleks. Jeg mener imidlertid at giverlandene, inkludert Norge, kan gjøre mer enn de gjør i dag for å stanse denne manipulasjonen av bistanden, sier Natasha Hall, som er analytiker ved Center for Strategic and International Studies i Washington, til Bistandsaktuelt.

Sammen med Karam Shaar fra tenketanken Operations and Policy Center og Munqeth Othman Agha fra Center for Operational Analysis and Research har Hall nylig offentliggjort en artikkel om hvordan Assad-regimet sikrer seg store inntekter fra den omfattende internasjonale hjelpen til landet.

De tre Syria-ekspertene har gransket nærmere 800 kontrakter ulike FN organisasjoner inngikk i regjeringskontrollerte deler av Syria de siste årene. Konklusjonen er klar: Syriske myndigheter har gjennom systematisk valutamanipulasjon i 2019 og 2020 sikret seg inntekter på minst 100 millioner dollar, eller nesten 900 millioner kroner med dagens kurs.

- Systematisk

Metoden syriske myndigheter bruker for å sikre seg disse inntektene er å forlange at FN og hjelpeorganisasjonene betaler en kunstig høy kurs når de veksler dollar inn i syriske pund, en valuta som har stupt i verdi siden konflikten begynte i 2011.

Hall og kollegaene mener at myndigheten på denne måten sikret seg rundt halvparten av hver enste dollar hjelpeorganisasjonene vekslet i syriske pund i 2020. Inntektene endte opp i den syriske nasjonalbanken eller i ulike private banker som syriske myndigheter har avtaler med.

- Det er en systematisk måte å avlede bistanden inn i statskassa på, før hjelpen i det hele tatt når ut til folk som trenger den, sier Hall.

Hun poengterer at denne formen for valutamanipulasjon også skjer i andre land.

- Men i Syria kommer dette i tillegg til andre veldokumenterte metoder som syriske myndigheter bruker til å manipulere og sikre seg kontroll over den internasjonale bistanden, sier Hall.

Den erfarne analytikeren, som selv har jobber i Syria og i andre land i regionen, sier at anslaget deres over hvor mye av bistanden som forsvinner på grunn av valutamanipulasjon er forsiktig. I realiteten er summen trolig større.

- Vi mener at summene som regimet lurer vekk trolig er høyere enn det vi har dokumentert. På grunn av mangel på data og åpenhet fra FNs side har vi kun gransket en begrenset del av innkjøpene har gjort i Syria - det er bare en liten del av bistandspengene som veksles i syriske pund. Vi har blant annet ikke gransket penger som veksles for å brukes til prosjekter og programmer. Vi har heller ikke sett på bistandspengene som veksles av andre internasjonale hjelpeorganisasjoner, de må også bruke den offisielle kursen, sier Hall.

20 milliarder årlig

10 år med brutal borgerkrig har hatt enorme menneskelige og økonomiske omkostninger i Syria. Store deler

av infrastrukturen i landet er ødelagt, økonomien er i fritt fall. Rundt 350 000 mennesker er drept. Millioner har flyktet fra landet og ifølge FN er nesten sju millioner syrere nå på flukt i sitt eget land.

Norge, EU, USA og andre givere har de siste årene gitt rundt 20 milliarder kroner årlig i nødhjelp til Syria og nærområdene. Norge har alene gitt over 15 milliarder kroner i bistand til Syria og nabolandene siden 2010. Rundt halvparten er gått til nødhjelp i Syria. Denne nødhjelpen gis i stor grad via FN, Røde Kors og en del andre internasjonale hjelpeorganisasjoner. Organisasjsonene klarer å hjelpe mange menneskere i nød, men samtidig er er det uhyre krevende å for dem å jobbe i Syria.

Les også: Norge gir 1,75 milliarder til Syria, fortsatt ingen tegn til politisk løsning

Flere rapporter har satt søkelyset på hvordan Assad-regimet manipulerer, styrer og sikrer seg deler av hjelpen som kommer til landet. Organisasjonen Human Rights Watch skriver for eksempel i en rapport fra 2019, at «den syriske regjeringen har utviklet en politikk og et legalt rammeverk som gjør at den kan bruke nødhjelp og bistand til å finansiere sine overgrep, fremme sine interesser, straffe de som ansees som motstandere og belønne de som er lojale»

Ifølge Hall har syriske myndigheter manipulert og sikret seg kontroll over betydelige deler av hjelpen nærmest fra starten av konflikten i 2011.

- Syriske myndigheteter har vært dyktige og kyniske. På internasjonal side trodde mange at Assad-regjeringen ville falle raskt og man gikk med på mange kompromisser som la grunnlaget for mange av vanskelighetene FN og andre organisasjoner møter i Syria i dag, sier hun.

- Bistanden styrker regimet

I artikkelen gir Hall og kollegaene honnør til giverlandene for å bidra med store summer for å hjelpe befolkningen. Samtidig skriver de:

«Mens giverlandene forsøker å hjelpe de som lider under det syriske regimet så bidrar de samtidig til å opprettholde regimet som er årsaken til lidelsene»

I artikkelen sin påpeker Hall og kollegaen at dollarinntektene syriske myndigheter sikrer seg fra nødhjelpen til landet er svært viktige for regimet. Syria har, blant annet på grunn av internasjonale sanksjoner, begrenset med tilgang til hard valuta.

- Pengene regimet sikrer seg ved å manipulere nødhjelpen bidrar til å opprettholde regimet. Samtidig får mange av de som trenger det aller mest lite eller ingen hjelp, sier Hall

Hun forteller hun og kollegaene håper at funnene de har gått ut med kan bidra til reelle endringer blant givere og hjelpeorganisasjoner.

- Dette er vanskelig og kompleks problematikk. Vi mener ikke at hjelpen til Syria bør stanses. Men vi mener det må skje endringer og håper at artikkelen vi har offentliggjort kan bidra en reell og åpen diskusjon om den effekten hjelpen har på konflikten, sier Hall.

- Giverne bør stille krav

Analytikeren ved Center for Strategic and International Studies mener at en av de store utfordringene for Norge og de andre giverlandene er mangelen på sikker informasjon om hva som faktisk foregår på bakken og hvordan hjelpen blir brukt.

Hall poengterer at både hjelpeorganisasjoner og hjelpearbeidere som jobber i landet er under stort press og ofte må gjøre vanskelige avveininger.

- Hvis du er syrisk og rapporterer om myndighetens misbruk og manipulering av nødhjelp risikerer du å bli drept eller satt fengsel. Hvis du er internasjonal hjelpearbeider risikerer du å bli kastet ut av landet noe som kan få negative konsekvenser for din karriere. Problemet er på system-nivå. Det er ingen insentiver verken for hjelpearbeidere eller organisasjonene til å ta opp disse problemene. Det er de store giverlandene som må ta tak i dette.

- Norge er en stor giver - er det noe man kan gjøre fra norsk side?

- Hvis Norge skal fortsette med det høye nivået på hjelpen til Syria bør det være i Norges interesse at man har skikkelig og troverdig informasjon om situasjonen på bakken. Derfor bør Norge og andre givere sørge for at det blir gjennomført skikkelige evalueringer av hjelpen. Så kan Norge og andre givere bruke denne informasjonen i forhandlingene med syriske myndigheter.

- Men hvorfor tillater giverlandene at denne manipulasjonen av bistanden får foregå?

- Det er trolig flere grunner til det. Tidlig i konflikten i Syria så det ut til at Assads regjering skulle falle og det bli inngått mange kompromisser og avtaler som man normalt ikke ville gått med på. Som for eksempel å gi nødhjelp via organisasjoner som er kontrollert av myndighetene. Nå er står giverne og organisasjonene i en utrolig vanskelig situasjon som ser nesten uløselig ut. Det er store behov for hjelp på den en siden og samtidig må giverne forholde seg til en kynisk og dreven regjering som hele tiden forsøker og kontrollere og manipulerer nødhjelpen til sin egen fordel.

Hall og kollegaene mener det er nødvendig at Norge og andre giverland endrer måte de gir hjelp til Syria på. Hvis ikke vil man «tømme hundrevis av millioner av dollar inn i regimets statskasse og smøre regimet uten at det medfører endringer som kommer befolkningen til gode».

- Hvis bistanden fortsetter på samme måte som i dag, vil den bidra til å styrke regimet og til å forsterke de bakenforliggende årsakene til konflikten. Derfor bør giverne endre måten hjelpen gis på, sier Hall.