Hun skal lede arbeidet med Ukraina-bistanden: – Ikke akkurat plankekjøring

I juni ble det klart at forvaltningen av den sivile og humanitære delen av Nansen-programmet, som til da hadde ligget hos Utenriksdepartementet, skulle flyttes over til Norad – Direktoratet for utviklingssamarbeid.

Det utgjør rundt 7,5 milliarder kroner i 2023, men kan komme til å variere noe fra år til år. Fra før forvalter Norad allerede halvparten av det rekordhøye bistandsbudsjettet på 58,5 milliarder kroner.

Panorama tok en prat med Jorun Sigrid Nossum, kvinnen som skal lede det hele:

– Norad, med deg i spissen, skal forvalte hele den sivile og humanitære delen av bistandspakken til Ukraina. Hvordan føles det?

– Det er et stort oppdrag og et stort ansvar. Men vi tenker jo selv at vi er godt rigget for å gjøre det. Vi har mye forvaltningserfaring, og vi har også god erfaring med å forvalte bistandsmidler i vanskelige situasjoner. Men Ukraina er nytt for oss. Og, det er klart; det er et stort program, det er mye penger og det skal gå fort – det er mye ved det som er krevende. Men vi tar oppdraget med største alvor, og med en holdning og tro på at vi kan få det til.

– Det er snakk om enorme pengesummer. Nesten en tredel av Norads budsjett skal gå til ett enkelt land. Er det noen utfordringer ved det?

– Masse! Det er jo tidenes største bistandsprogram knyttet til ett enkelt land. Langt større enn for eksempel Syria-bistanden. Det er kjempestort. I tillegg skal det gå fort, det er akutt og behovene er enorme. Det kan bli litt overveldende, og det er noe jeg kjenner litt på. Men det er også mye som er positivt. Det er ganske mye som fungerer overraskende godt i Ukraina. De har et sterkere myndighetsapparat enn en del andre land vi er vant til å jobbe med. Det er et stort land, så det vil jo være store regionale forskjeller, men man har i stor grad en motpart hvor det faktisk er ting som fungerer.

– Ukraina har en lang og brokete historie med korrupsjon. Er det noe dere tenker på?

– Det er ikke noe bare vi tenker på, det er også noe regjeringen og Stortinget var bevisste på da de bevilget dette programmet. Og den bevisstheten og åpenheten rundt dette er viktig. Men, og det må vi huske på, det er betydelig høyere risiko å la være å gjøre noe, å ikke bidra – det ville vært en dårlig løsning. Korrupsjon er jo en uttalt utfordring i Ukraina, det slår ut de mest anerkjente indekser og Zelenskyj har det høyt på sin agenda. Det er også noe ukrainske myndigheter ønsker å sette søkelys på.

– Dette er et felt vi kommer til å prioritere og innhente ekstra kompetanse på. Og da trenger vi noe mer enn generell korrupsjonskompetanse – vi trenger spisskompetanse på korrupsjon og risiko i Ukraina.

– Hva og hvem ser dere etter når dere nå skal rekruttere til en helt ny avdeling?

– Når vi skal starte rekrutteringen etter sommeren, vil vi fokusere på kunnskap om korrupsjon, risiko, resultat og forvaltningskapasitet i humanitære kontekster. Mye av Ukraina-bistanden er humanitært, og det har Norad ikke forvaltet mye av tidligere. Det har en helt egen dynamikk når ting skal skje så raskt.

– Det vi først og fremst skal gjøre, er å bidra med solid forvaltning. Men, for å gjøre det godt må du skjønne hvor du jobber og ha kunnskap om lokal kontekst. Der blir samspillet med UD og ambassaden i Kyiv veldig viktig. Det er solid land- og regionkompetanse i både UD og på ambassaden. Vi kommer til å samarbeide tett på dette programmet, tettere enn det vi vanligvis gjør. Situasjonen i Ukraina endrer seg raskt, og vi vet ikke hvordan situasjonen utvikler seg utover høsten og neste år. For å kunne begynne å jobbe langsiktig og med akutte behov samtidig, er vi helt avhengige av å samarbeide tett, ikke minst for å forstå hva det er behov for og når

– Norad har tradisjonelt forvaltet langsiktig bistand, og ikke det humanitære, som jo er en betydelig del av Ukraina-pakken. Mange har kritisert at skillet mellom de to er blitt kunstig stort. Har du gjort deg opp noen tanker om det?

– Det at man flytter det over til oss, gir jo en mulighet til å se dette enda mer i sammenheng. De humanitære behovene er veldig synlige for oss, det er bare å følge nyhetsbildet, så skjønner man det. Samtidig skal man ha en lengre tanke med det man gjør. Så her er ikke nexus og helhetlig innsats noe vi diskuterer teoretisk, men noe vi skal gjøre i praksis. Vi merker også at dette er noe ukrainske organisasjoner og miljøer er opptatt av. De tenker absolutt på de akutte behov i går, i dag og i morgen, men de er også opptatt av langsiktighet, og av moderniseringen og gjenoppbyggingen av landet.

–  Å forvalte begge deler blir nok krevende, men jeg har veldig troa på at vi skal klare det. Det vi må sørge for å unngå, er at vi senker farten og effektiviteten på det humanitære.

– Det kommer en del kritikk mot store hjelpeorganisasjoner i Ukraina, som hevder at mye av hjelpen er konsentrert i de store byene og ikke så synlig på landsbygda. Er det noe dere hører og kommer til å ta hensyn til?

– Det hører vi også, og det er noe vi må prøve å sette oss enda mer inn i og vurdere. Det andre man hører, er at de store organisasjonene fortrenger de mindre. Så det blir viktig at både små og store organisasjoner kan virke sammen, og at de ikke tapper hverandre for ressurser. Når vi tar valget om å jobbe gjennom de store, så blir vi en delaktig aktør. Så man skal være bevisst valgene man tar og hvilke konsekvenser det får. En løsning vi ser på, er en søknadsbasert ordning for å styrke sivilt samfunn i Ukraina. 

– Kan du si litt om hvordan dere kommer til å gå frem og hvordan dere kommer til å jobbe med dette?

– Først og fremst er det en prosess nå med selve overføringen. Alle nye tiltak skal fra nå ligge i Norad, og så jobber UD med å overføre pågående avtaler. Fra og med 1. september skal alt forvaltes fra vår nye avdeling, som har fått navnet Nansen-programmet for Ukraina. Men dette berører også større deler av Norad, så vi må trekke på kompetansen på andre deler av huset. Selv om de fleste har mye å gjøre på sine områder, opplever jeg at det er et stort engasjement og en sterk dugnadsånd på huset.

– Det er et enormt program som kommer til å kreve mye oppmerksomhet og ressurser av organisasjonen, men det er viktig for oss at det ikke skal gå ut over alt det andre Norad gjør. Derfor er det sentralt at vi dedikerer egne ressurser til dette, slik at det ikke går på bekostning av matsatsingen, eller de fattigste landene i Afrika, og så videre. For det er jo ikke det som er hensikten. Selv om Ukraina er viktig, gjør det ikke de andre krisene vi står ovenfor mindre viktig.

– Er du bekymret for at andre kriser vil havne i skyggen? 

– Nei, jeg er egentlig ikke så bekymret for det. For det første har vi egne ressurser og en helt egen avdeling til Nansen-programmet for Ukraina. For det andre er signalene fra både regjeringen og UD veldig tydelig på at dette ikke skal gå på bekostning av norsk bistand for øvrig. Det er kjempeviktig. Selv om Ukraina er veldig spesielt,står veldig frem og er veldig nært oss, så er behovene i den fattigste delen av verden helt enorme. Og blir i tillegg forsterket av krigen. Og så kommer det til å komme nye kriser.

– Norad-direktør Bård Vegar Solhjell kalte overføringen en tillitserklæring. Er du bekymret for hvorvidt dere kommer til å lykkes?

– Der er jeg litt todelt. Jeg føler meg trygg i avgjørelsen som ble tatt, og tenker at det er en oppgave vi er klare for å ta. Og så må man jo tenke: Hva er alternativet? Det er ikke så mange andre steder man kunne lagt det til. Og da tenker jeg at Norad er helt riktig sted. Men så klart er det en stor oppgave.

– Dette er jo et program som skal gå over tid. Vi kommer til å gjøre feil, og det kjenner jeg litt på. Dette er ikke akkurat plankekjøring. Det kommer garantert til å dukke opp nye utfordringer og ting vi ikke har tenkt på, og det blir vi nødt til å stå i. Så vi må jobbe for å minimere risikoen for det og å klare å følge situasjonen tett. 

– Men jeg sover godt om natten, altså. 

Les også:

Norad overtar ansvaret for Ukraina-bistanden