Norad overtar ansvaret for Ukraina-bistanden

Norges bistand til Ukraina savner sidestykke i norsk bistandshistorie. I løpet av de neste fem årene skal Norge utbetale til sammen 75 milliarder kroner til det krigsherjede landet. Det utgjør 15 milliarder kroner hvert år – som skal deles likt mellom humanitær og militær støtte.

For å sikre at bistanden er treffsikker og effektiv flytter regjeringen nå forvaltningen av den sivile og humanitære delen av Nansen-programmet til Norad – Direktoratet for utviklingssamarbeid, opplyser direktoratet i en pressemelding fredag ettermiddag.

Forvaltningen av det vedtatte Nansen-programmet har til nå ligget hos Utenriksdepartementet, men nå overføres altså halvparten av den årlige bevilgningen til Norad, som skal forvalte den såkalte sivile støtten.

Det utgjør rundt 7,5 milliarder kroner i 2023, men kan komme til å variere noe fra år til år.

Fra før forvalter Norad allerede halvparten av det rekordhøye bistandsbudsjettet på 58,5 milliarder kroner.

– Jeg opplever det som en tillitserklæring – at vi er det fremste miljøet for å bruke bistandspenger på gode måter. Sikre at pengene treffer og også håndtere risiko, som jo er ganske stor her, sier Norads direktør Bård Vegar Solhjell til Panorama.

Solhjell understreker at dette er et stort nytt oppdrag i et land som Norge ikke er vant til å bruke bistandspenger i. Men selv om landet er nytt, er det mange kjente samarbeidspartnere og problemstillinger fra for eksempel land i krig og konflikt.

Oppretter ny avdeling

Den sivile støtten omfatter alt fra innkjøp av gass til Ukraina, infrastrukturreparasjoner, lønnsbidrag til offentlig ansatte, støtte til ukrainske bønder samt støtte til atomsikkerhet. Gjennom Verdensbanken går det også noe humanitære midler til Moldova. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er det registrert rundt 8,2 millioner ukrainske flyktninger i Europa, inkludert Russland. Antall internt fordrevne ble i januar i år estimert til rundt 5,43 millioner.

Med det utvidede ansvaret kommer det også nye stillinger. Direktoratet oppretter en ny, midlertidig avdeling med rundt 19 ansatte som skal få ansvaret for forvaltningen av Ukraina-milliardene.

– Det gjør vi for å sikre spesielt god kontroll på det vi gir til Ukraina, sier Solhjell.

Solhjell understreker at det kommer til å kreve en ekstra innsats fra hele organisasjonen å forvalte hele 7,5 milliarder på toppen av et allerede rekordhøyt bistandsbudsjett. Ukraina-milliardene representerer en fjerdedel av alle midlene Norad forvalter.

– 19 stillinger er ikke mange når en tar det store beløpet i betraktning, men vi tror det er nok til å gjøre en god jobb da det er en del store avtaler som skal forvaltes, mener Solhjell.

Den første overføringen kommer allerede i slutten av juni. Et oppstarts-team som er rekruttert internt i Norad, skal i tett samarbeid med UD starte arbeidet inntil resten av teamet er rekruttert.

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) bekrefter i en e-post til Panorama at forvaltningen av Nansen-programmet ikke skal gå utover Norads øvrige arbeid.

– Arbeidet med Nansen-programmet organiseres i en egen enhet i Norad. Det vil bidra til å unngå at Ukraina-arbeidet overskygger andre deler av virksomheten, skriver Petersson.

I tillegg til Norads driftsmidler for å kunne tilsette om lag 19 nye medarbeidere skal seksjoner i UD som jobber med Ukraina, også få tilført ekstra ressurser for å ivareta sine oppgaver, opplyser statssekretæren.

– Vil det også bevilges egne midler til kontroll og evaluering?

– Norad får et eget oppdrag om å utvikle en plan for evaluering, kunnskap og læring av Nansen-programmet for Ukraina. Norad tildeles ekstra driftsmidler for dette oppdraget og for å kunne sikre forsvarlig forvaltning og effektiv drift, svarer Petersson.

Kunstig skille mellom humanitær og langsiktig bistand

Å forvalte humanitær bistand er upløyd mark for Norad. I Norge har det vært et tydelig skille der Utenriksdepartementet har forvaltet den humanitære bistanden, mens støtte til sivilsamfunn og langsiktig bistand er samlet i Norad. Utfordringen med å nå skulle håndtere begge deler blir stor, men den åpner også for noen positive effekter.

– Dette gir en stor mulighet for en mer helhetlig Ukraina-innsats. Over tid har mange kritisert at skillet mellom humanitært og langsiktig bistand er blitt kunstig stort, særlig i settinger der det både er store humanitære behov samtidig som man forsøker å få til en langsiktig utvikling, som for eksempel i et land i konflikt, som jo Ukraina er, sier Solhjell.

For å sikre best mulig styring og kontroll med pengene kommer Norad blant annet til å jobbe tett med UD og ambassaden i Kyiv – som også styrkes som et ledd i Ukraina-satsingen.

På spørsmål om hvorfor man har valgt å flytte ansvaret for både humanitær og langsiktig bistand til Norad, og ikke opprettholde det tradisjonelle skillet, svarer statssekretær Petersson følgende:

– Ukraina vil ventelig i mange år framover være det landet i verden som mottar mest norsk bistand. Bistanden skal leveres under svært usikre og risikofylte forhold. Det er derfor helt naturlig å bruke Norad, som er vårt beste miljø for internasjonal bistandsforvaltning. Ved å tilføre Norad stillinger sikrer vi også at Ukraina-forvaltingen ikke går på ut over Norads eksisterende oppgaver. Organiseringen vil kreve at departementet og Norad jobber tettere enn vanlig, der omstendighetene kan endre seg raskt.

Maksimal utnyttelse

Utenriksdepartementet begrunner flyttingen av midlene med at de ønsker en mer treffsikker og effektiv utnyttelse av den enorme Ukraina-innsatsen.

– Gjennom sivil støtte skal Norge være med på å sikre at Ukraina evner å stå imot Russlands aggresjon. Vi skal også sikre at Ukraina kan bestemme over egen fremtid, gi beskyttelse til sivile, lindre nød og bidra til gjenoppbygging. Skal vi klare det må vi jobbe smart og bruke ressursene våre best mulig, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i pressemeldingen.

For å sikre maksimal utnyttelse av det samlede virkemiddelapparatet legges ifølge UD nå forvaltningen av den sivile delen av Nansen-programmet til Norad.

– Dette handler om å bruke ressursene mest mulig effektivt. Politikk- og strategiutvikling er UDs ansvar, mens forvaltningen av disse midlene legges til Norad. Direktoratet har et sterkt fagmiljø, og forvaltning av bistandsmidler er en av Norads kjerneoppgaver. Denne arbeidsfordelingen vil sikre forsvarlig drift av Nansen- programmet, samtidig som departementet kan fokusere mer på å håndtere de nye sikkerhetspolitiske utfordringene, sier Huitfeldt.

Les også:

– Vi har aldri, aldri sett noe lignende