Seks ting du bør vite om internasjonal bistand til Palestina
Krigen mellom Israel og Hamas har igjen fått debatten om bistanden til Gaza og Vestbredden til å blusse opp. Ikke bare i Norge , men også internasjonalt. Her er seks ting du bør vite om den internasjonale bistanden til Palestina.
Publisert
Sist oppdatert
1. Uenighet i Norden
Både Danmark og Sverige var etter terroraksjonene fra Hamas 7. oktober raske med å fryse sin langsiktige bistand til Palestina, inkludert støtten til selvstyremyndighetene på Vestbredden. I Sverige har Sida, det svenske motstykket til Norad, fått i oppdrag å granske all svensk bistand til de palestinske områdene for å sikre at ingenting havner hos Hamas eller andre terrorgrupper. Danskene har varslet en lignende gjennomgang og holder foreløpig igjen 72 millioner kroner som skulle gått til langsiktig bistand.
– Uakseptable handlinger, terrorisme og aggresjon av verste sort har skjedd, og vi må naturligvis være veldig sikre på at danske penger ikke indirekte støtter det, sa den danske utviklingsministeren Dan Jørgensen til Reuters 10. oktober. I Norge har Frp bedt om en stans av all langsiktig bistand, mens KrF ønsker en midlertidig stans kombinert med en gjennomgang av den norske støtten. Regjeringen avvist å stanse bistanden og argumentert for at den norske langsiktige bistanden er viktigere enn noen gang. Både Danmark, Sverige og Norge bidrar med humanitær bistand til Palestina. Også EU har varslet en omfattende gjennomgang av sin Palestina-bistand.
– Alle er nå livredde for at det skal komme fram at bistandspenger er havnet i feil hender, sier den tidligere nederlandske diplomatet Berber van der Woude til nettstedet Follow the money.
Les mer om norsk bistand til Palestina her:
12 ting du bør vite om Norges bistand til Palestina
2. Får mye per innbygger
Ifølge OECD har det internasjonale samfunnet gitt over 40 milliarder dollar i bistand til Gaza, Vestbredden og palestinere i Øst-Jerusalem fra 1993 til 2020. I 2021 ble det gitt 438 dollar per innbygger i Gaza og Vestbredden i bistand. Det betyr at disse områdene er blant de som får mest hjelp i verden per hode. DR Kongo fikk til sammenligning 37 dollar per innbygger, Afghanistan 116 og kriserammede Haiti 87 dollar per hode. Det bør også nevnes at Israel mottar mye internasjonal støtte, særlig fra USA. Det dreier seg i all hovedsak om støtte til Israels militære. USAs støtte til det israelske militærapparatet var i 2020 på rundt 3,3 milliarder dollar.
3. USA og EU største bistandsgivere
USA er det det enkeltlandet som gir klart mest, både langsiktig bistand og humanitær hjelp til Palestina. Men den amerikanske bistanden har vært under press på hjemmebane og ble blant annet kraftig redusert under president Trump. Han stanset all amerikansk bistand til UNRWA, FN-organisasjonen som støtter rundt fem millioner palestinske flyktninger. Da Biden overtok, steg den amerikanske bistanden igjen. Under sitt besøk i Israel nylig varslet han en hjelpepakke på rundt 310 millioner dollar, hvorav rundt 200 millioner skal gå via UNRWA. EU støtter Palestina med 6-7 milliarder kroner årlig, mye går via FN til blant annet utdanning og helse. Norge er også en betydelig giver og har fra 2013 til 2022 gitt rundt 6,4 milliarder kroner i bistand til Palestina. Ikke-arabiske land betaler nesten 80 prosent av bistanden til Palestina.
4, Arabiske land gir også
Selv om USA og EU gir klart mest bistand, gir også arabiske land mye støtte til Palestina. Fra 1994 til 2020 ga arabiske land rundt 90 milliarder kroner til palestinere. Mesteparten av disse pengene kom fra Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Algerie, Kuwait og Qatar. Støtten fra arabiske stater har vært betydelig, men også ustabil. Blant annet sank den da Trump la press på Saudi-Arabia om å redusere bistanden og under pandemien. Splittelsen mellom selvstyremyndighetene på Vestbredden og Hamas i Gaza har også påvirket den arabiske bistanden og gjort at mindre går til Gaza. Qatar har vært og er det arabiske landet som gir mest støttet til Gaza. Fra 2012 til 2021 ga det rike golflandet 1,3 milliarder dollar til Gaza alene.
5. Mest til selvstyremyndighetene og via FN
I 2021 mottok Palestina ifølge OECD drøyt 2,1 milliarder dollar i bistand. Mesteparten av disse pengene ble kanalisert via De palestinske selvstyremyndighetene og FN-organisasjonen UNRWA. Verdensbanken, Den Islamske utviklingsbanken og en del store ikke-statlige hjelpeorganisasjoner, som Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Redd Barna, jobber også i Palestina. Statistikken fra OCD viser at helse, utdanning, lønninger til offentlig ansatte og nødhjelp var de største utgiftspostene.
6. Har ikke lykkes
Den massive internasjonale bistanden til Palestina har utvilsomt bidratt til å holde liv i den palestinske befolkningen, samt sørget for at mange har fått utdanning og å holde igang et fungerende helsevesen. Men samlet sett er det bred enighet om at bistanden ikke har nådd hovedmålene om å bidra til en positiv sosioøkonomisk utvikling, bygge fungerende palestinske institusjoner samt å bidra til en fredelig utvikling. Den vedvarende konflikten, Israels okkupasjon av palestinske områder, dårlig styring på Gaza og Vestbredden er noen av faktorene som har bidratt til at giverlandene er blitt stadig mer opptatt av kortsiktige mål og i stadig større grad gitt opp å bidra til en langsiktig positiv utvikling. Fattigdom, arbeidsløshet, mangel på rent vann og andre grunnleggende tjenester er forsatt en del av hverdagen for de fleste palestinere, til tross for massiv bistand over flere tiår.
