Ønsker stortingsmelding om utviklingspolitikken

I midten av mai ble rapporten «Investering i en felles fremtid» – et svar fra et regjeringsoppnevnt utvalg, med mandat om å se på hvordan norske myndigheter bedre kan sikre finansiering for å nå FNs bærekraftsmål – presentert.

Panorama har bedt stortingspolitikere om å vurdere rapporten, som er den mest omfattende gjennomgangen av norsk utviklingspolitikk på lang tid. Flere av representantene mener det er nyttig å se med nye øyne på bistandsområdet.

– Utvalgets vilje til å tenke nytt kommer til syne i flere av rapportens anbefalinger. Grepet med å mobilisere flere private investorer til felles, utviklingspolitisk innsats er nødvendig, sier Ingjerd Schou (H), medlem Utenriks- og forsvarskomiteen.

– Det er bra at rapporten så tydelig peker på norsk egeninteresse av å bruke store midler på de globale fellesgodene. Samtidig er det helt nødvendig å styrke utviklingslandenes egne inntektsgrunnlag for å nå bærekraftmålene. Et velfungerende skattesystem er nøkkelen for å bekjempe fattigdom og finansiere helse, utdanning og velferd, sier Åsmund Aukrust (Ap), første nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen.

Venstre og Kristelig Folkeparti mener rapporten kommer med en del viktige svar, mens SV fremhever at utvalget setter fingeren på misforholdet mellom økende fattigdom og klima- og naturkrise på den ene siden, og mangelen på finansiering på den andre.

– Rapporten kommer med nyttige råd til hvordan Norge kan tette noe av dette gapet. Samtidig vet vi at det må mye større grep til enn en opprydding i norsk bistand. Gjeldsslette og kamp mot ulovlig kapitalflyt må til om vi skal klare å løse de globale krisene vi står i, sier Ingrid Fiskaa (SV), medlem i Utenriks- og forsvarskomiteen.

Fremskrittspartiet er på sin side ikke begeistret for ekspertgruppas svar til regjeringen.

– Dette er enda et dokument som hevder at mer norske penger vil løse verdens problemer. Dette til tross for at den dokumenterte effekten av bistand er så å si fraværende. Så at representanter fra det bistandsindustrielle komplekset selv mener de gjør en god jobb og vil ha enda mer penger, er ikke overraskende, sier Christian Tybring-Gjedde, Frps utenriks- og forsvarspolitiske talsperson.

Høyre: – Vi må prioritere

Som Panorama tidligere har omtalt, foreslår utvalget blant annet å dele finansieringen av norsk bistand i to hovedkategorier – én knyttet til tradisjonell fattigdomsbekjempelse og nødhjelp, den andre til globale fellesgoder, som klimatiltak.

I tillegg ønsker utvalget at det settes et eget mål for et tredje sett av virkemidler – der norske myndigheter skal jobbe for å mobilisere private investeringer til utviklingsland.

Ekspertutvalget foreslår at hver av de tre kategoriene, på sikt, skal ha som mål å skaffe norsk finansiering tilsvarende 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Til sammen vil det bety at Norge skal stå for utviklingsinvesteringer tilsvarende vel to prosent av BNI. Stortingsflertallets mål per i dag er bistand tilsvarende én prosent.

– I en ideell verden skulle vi gjerne prioritert enda mer til alle gode tiltak. Men vi må prioritere. Norge er allerede en svært sjenerøs utviklingspolitisk aktør, som overoppfyller FNs anbefaling om 0,7 prosent av BNI til utviklingstiltak. Fremover har vi utfordringer både for å dekke økte forsvarsbehov, sikkerhetsbehov og andre utgifter. Det er ikke gitt at rapportens mål kan oppfylles på dette området uten at vi radikalt må kutte i andre offentlige utgifter, sier Høyres Ingjerd Schou.

– Denne regjeringen står for én prosent. Selv om utvalget foreslår å doble innsatsen, er det viktig å huske at én-prosenten utfordres, i Norge og ikke minst internasjonalt, sier Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust.

Også Venstre har programfestet et 1-prosentmål for bistanden, men Guri Melby mener det bør være et mål å mobilisere mer privat kapital og investeringer til utviklingsland.

– Det ville være et feilgrep om vi lot behovet for å stanse Russlands krig mot Ukraina, gjøre at vi mister av syne de store globale utfordringene. Vi har ikke råd til å ikke fokusere på effektivitet og resultater. Jeg liker derfor godt ekspertutvalgets oppfordring om å ha en investeringstilnærming til bistand, sier Melby.

SV: God idé å stake ut en kurs mot to prosent

KrF mener privat kapital må mobiliseres for å lykkes med bærekraftsmålene.

– Her vil økt bruk av garantiordninger være en mulighet. Likevel tror jeg nok målet om én prosent bistand er mest realistisk i nær fremtid, sier Dag-Inge Ulstein, KrFs utviklingspolitiske talsperson.

FrPs Kristian Tybring-Gjedde sier størrelsen på bistandsbudsjettet ikke bør beregnes på bakgrunn av prosenter av BNI, men må baseres på resultater og måloppnåelse.

– Den eneste måten å måle det på er, hvor mange land som blir selvberget og dermed uavhengig av bistand. Dersom bistandsbudsjettet baseres på slike prinsipper bør Norge være rause i å gi nødhjelp i forbindelse med akutte kriser, sier han.

SV mener på sin side at utvalget setter fingeren på et svært viktig dilemma ved dagens bistand; at en stadig større del av budsjettet går til globale fellesgoder.

– Hovedformålet med bistandsbudsjettet er reduksjon av fattigdom. Men klimainvesteringsfondet, som skal bidra til globale kutt i klimautslipp, utgjør en stadig større del av bistandsbudsjettet. Derfor har SV tatt til orde for å ta det ut av bistandsbudsjettet. Det er en god idé å stake ut en kurs mot én prosent til utviklingsformål og én prosent til globale fellesgoder, sier Fiskaa.

KrF: Ikke riktig at Norge skal motta mer bistand enn noe afrikansk land

Panorama spør stortingsrepresentantene om flyktningkostnader i Norge bør finansieres utenfor bistandsbudsjettet, slik utvalget foreslår.

Kristian Tybring-Gjedde (Frp) sier «nei» og argumenter for at dette er ODA-godkjent:

– Dette er utgifter det er naturlig å finansiere gjennom bistandsbudsjettet, sier han.

Høyres Ingjerd Schou støtter heller ikke utvalgets endringsforslag.

– Dette må sees i sammenheng med den konkrete situasjonen vi befinner oss i. Dersom det er snakk om store og brå utgifter forbundet med flyktninger, kan det være gode grunner til å dekke noe av dette innenfor eksisterende bistandsrammer, sier hun.

Venstre mener kostnader til mottak av flyktninger det første året i utgangspunktet ikke bør redusere bistanden krone for krone, men Melby mener sier det er viktig at land i nærheten av konfliktområder, som bidrar massivt med mottak av flyktninger, må kunne føre disse kostnadene som en del av bistandsbudsjettet. Men både SV og KrF er krystallklare, og mener flyktningutgifter i Norge bør holdes utenfor bistandsbudsjettet:

– Når Regjeringen bruker 4,9 milliarder av bistandsbudsjettet på flyktningmottak i Norge, illustrerer det hvor viktig det er å skille dette ut. Det er ikke riktig at Norge selv skal motta mer bistand enn noe afrikansk land, sier KrFs Dag-Inge Ulstein.

Frp: Bra å synliggjøre bistandens effekter

Rapporten beskriver en verden som har utviklet seg på en slik måte at det er et misforhold mellom utfordringene, og systemene og ressursene som skal håndtere dem. Ekspertutvalget foreslår derfor at det utarbeides en stortingsmelding fordi endringsforslagene i rapporten er så omfattende at de eventuelt må forankres politisk.

Frps Christian Tybring-Gjedde sier en «ærlig stortingsmelding» som tar for seg bistandens effekter, resultater og mål, eller mangelen på dem, «hadde vært nyttig».

– Dessverre er det ingen politikere på venstresiden eller i bistandsindustrien som ser seg tjent med en oppriktig gjennomgang av bistandens reelle effekt, sier han.

Arbeiderpartiets representant ser «det er for tidlig å uttale seg» om hvordan utvalgets rapport og mange gode forslag best kan følges opp – mens SV, Venstre, KrF og Høyre synes en stortingsmelding om bistand er en god idé.

– Det er absolutt behov for en helhetlig gjennomgang av utviklingspolitikken, aller helst gjennom en egen stortingsmelding. For å sikre åpenhet er det ønskelig og viktig med en egen redegjørelse årlig i Stortinget. Oppslutning om utviklingspolitikken sikres bedre ved åpenhet og redegjørelse, sier Schou.

Les også:

Savner verden i ekspert-rapport om bistand