Meninger:
Vi er ikke alle like i møte med naturkatastrofer
I skyggen av krig og internasjonale konflikter er Nepal på nytt rammet av et jordskjelv. I Nepal, som i alle andre humanitære situasjoner, må nødhjelpen være inkluderende og gis i samarbeid med lokale organisasjoner av og for de marginaliserte gruppene selv.
Generalsekretær i Blindeforbundet
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.
Daglig leder i Mental Health and Human Rights Info
Daglig leder i Sex og Politikk
Regiondirektør for Asia, Latin-Amerika og Karibia i Redd Barna
3. november rammet et alvorlig jordskjelv med en styrke på 6,4 vestlige deler av Nepal. Minst 153 personer er rapportert døde, hvorav 82 er barn, og mange flere er savnet eller skadet, ifølge tallene fra Nepals myndigheter.
Dette er det kraftigste skjelvet Nepal har opplevd siden jordskjelvene i 2015, som krevde nesten 9000 liv.
Jordskjelvene i Nepal har ikke bare ført til store menneskelige tap og ødelagt infrastruktur, men slike naturkatastrofer forsterker også allerede sårbare forhold.
Selv om ulike FN-organer og andre humanitære organisasjoner har iverksatt umiddelbare tiltak etter det siste skjelvet, vet vi at tilgang på psykososial støtte, tilpasset støtte til mennesker med funksjonsnedsettelser, samt tilgang på kunnskap om seksuell og reproduktiv helse ofte er begrenset i slike situasjoner.
Dette påvirker barn, kvinner, seksuelle minoriteter og personer med funksjonsnedsettelser, gjerne lenge etter at den humanitære nødhjelpen er avsluttet.
Seksuell vold
Kjønnsbasert vold, og spesielt seksuell kjønnsbasert vold (SGBV), er ofte et problem i krise- og katastrofesituasjoner.
I slike situasjoner er nemlig normer og vanlige samfunnsstrukturer svekket, mens det tar tid før alternative sikkerhetsnett kommer på plass. Dette bidrar til at barn, kvinner, personer med funksjonsnedsettelser og seksuelle minoriteter blir mål for overgrep, utnyttelse og vold, og utsettes for traumatiske opplevelser.
For å redusere slik vold og sikre hjelp til dem som utsettes for det, bør ansatte og frivillige i hjelpeorganisasjoner ha kunnskap om hvordan de bør møte voldsofre, og formidle kunnskap om reproduktiv helse (SRH). Dette bør gjøres i samarbeid med lokale organisasjoner.
Funksjonshemmede rammes hardt
En av gruppene som rammes uforholdsmessig hardt i nød- og katastrofesituasjoner er mennesker med funksjonsnedsettelser. De har ofte begrensede muligheter for evakuering og begrenset tilgang på informasjon, nødhjelp og gjenoppbyggingshjelp i ettertid, ifølge FNs utviklingsprogram.
Samarbeid med lokale organisasjoner av funksjonshemmede (DPO-er), kan imidlertid utgjøre en stor forskjell for å sikre at den humanitære hjelpen virkelig inkluderer dem.
DPOene kan guide de humanitære aktørene slik at de midlertidige bosetningene blir tilgjengelige og sikre at funksjonshemmede får tilpasset støtte i en utfordrende tid. De bør også kobles på i planleggingsfasen der evakueringsplaner legges, for å bidra til at funksjonshemmede får fluktmuligheter og tilgjengelig informasjon.
Les også: Negative holdninger hindrer integrering av mennesker med funksjonsvariasjoner
Inkluderende hjelp
Vi lever i en verden med mange kriser og konflikter, der et stort antall mennesker er avhengige av humanitær hjelp.
I Vest-Nepal, som i andre humanitære situasjoner, må hjelpen være inkluderende med et fokus på marginaliserte grupper og omfatte kunnskap om psykisk helse og tilrettelegging.
For å oppnå dette, må de store humanitære organisasjonene samarbeide med lokale eksperter og DPOer.
Nepals sivilsamfunn jobber døgnet rundt for å hjelpe de som er berørte av naturkatastrofen. De ber nå om mer økonomisk støtte for å kunne arbeide effektivt med dem som har overlevd jordskjelvet, spesielt de mest marginaliserte.
Sårene som ofte følger naturkatastrofer, er ikke alltid synlige, men de kan være alvorlige og vare lenge. Det er derfor viktig at de humanitære midlene fordeles slik at de ivaretar funksjonshemmedes rettigheter og setter fokus på forebygging av SGBV og å gi psykososial støtte til de som er utsatt for det. Dette er avgjørende for å sikre effektiv og inkluderende humanitær hjelp og redusere langvarige traumer.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.