FN-etterforskere om Myanmar: – Dramatisk økning i krigsforbrytelser, med systematiske angrep mot sivile

I en fersk FN-rapport dokumenteres det blant annet massehenrettelser, tortur og seksualisert vold. FNs uavhengige etterforskningsmekanisme for Myanmar (IIMM) oppgir i en pressemelding at de også har bevis for at landets juntaledede hærstyrker og tilknyttede militser begår stadig mer åpenbare krigsforbrytelser. Målet med etterforskningen er å samle dokumentasjon slik at de skyldige kan stilles til ansvar.

– Ethvert tap av menneskeliv er beklagelig, men luftangrep mot sivile og påtente landsbyer er spesielt sjokkerende, sier IIMM-leder Nicholas Koumjian til Panorama.

Myanmar har vært herjet av vold siden juntaen tok makten gjennom et kupp i februar 2021. Protestene mot kuppmakerne begynte forsiktig i sosiale medier, før folk våget seg ut på gata. Tusener ble til titusener, så hundretusener. Først brukte Myanmars sikkerhetsstyrker mildere maktmidler, som vannkanoner. Så ble demonstranter, helt ned i skolealder, møtt med ekstremt grov vold. Det var rene henrettelser på gata.

Militærets knallharde svar på protestene førte til at mange demokratiforkjempere grep til våpen, og slo seg sammen med etniske hærgrupper som i lang tid har kjempet for mer selvstyre. I dag utkjempes en regelrett borgerkrig i deler av landet. 

– Utbredt og systematisk

Som Panorama tidligere har omtalt, sitter Nicholas Koumjian og hans IIMM-team av etterforskere 8000 kilometer unna juntaledelsens hovedkontor i det konfliktherjede landet. Fra Genève samler og systematiserer de alle typer bevis som er relevant for etterforskningen. Da Panorama snakket med den erfarne etterforskeren i desember 2021, antydet Koumjian at de jobbet ut fra en teori om at juntaen har gjort seg skyldig i forbrytelser mot menneskeheten, men han ønsket ikke bekrefte dette.

– Vi mener volden har form av å være utbredte og systematisk angrep mot en sivilbefolkning, sa Koumjian til Panorama den gang.

Men med dagens rapport, fastslår IIMM altså at juntaen står bak ekstremt grove menneskerettighetsbrudd, og overfor Panorama er Koumjian tydelig på at han har bevis for handlinger som kan karakteriseres som forbrytelser mot menneskeheten.

– Vi har dessverre sett mer vold, og samlet flere bevis. Vi har fortsatt ikke tilgang til Myanmar, men henter inn og analysere bevis for ulike forbrytelser, inkludert tortur og seksuell vold, samt for at soldater har henrettet både stridende og sivile. Når flyvåpenet i tillegg utfører luftangrep mot landsbyer, kan dette karakteriseres som krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, sier han på telefon fra Genève.

Bombetokt mot skoler og klostre

Militæret skal ifølge rapporten ha gjennomført bombetokter med jagerfly og helikoptre mot både skolebygg og klostre. Og IIMMs etterforskere mener å kunne bevise at militære ledere høyt i rang visste at et stort antall sivile var til stede i eller rundt bygninger under angrepene. Etterforskerne fremhever én hendelse i delstaten Sagaing i april som spesielt grotesk. Bare i dette ene flyangrepet skal 155 sivile ha mistet livet. 

– Jeg har sett grusomme ting i løpet av min karriere, som amputasjoner og mennesker brent levende i Sierra Leone. Det som har sjokkert meg mest i Myanmar, er likevel situasjonen for rohingya-minoriteten, der et helt folkeslag, folk født i landet, som har bodd der i generasjoner, forfølges på det groveste. Og de har levd slik i flere tiår. At noe slikt kan skje i moderne tid har virkelig sjokkert meg, sier Koumjian.

IIMMs rapport påpeker at militært befal har en plikt til å forhindre og straffe krigsforbrytelser begått av personell under egen kommando, og at unnlatelse av å iverksette tiltak for å forhindre eller straffe slike forbrytelser kan gjøre befal strafferettslig ansvarlig. IIMM bemerker også at gjentatt ignorering av slike forbrytelser kan indikere at den øverste militære ledelsen «hadde til hensikt å utføre disse forbrytelsene.»

I etterforskningen har IIMM samlet inn informasjon fra mer enn 700 kilder, inkludert øyevitneskildringer, samt bevis som fotografier, videoer, lydmateriale, dokumenter, kart, satellitt-bilder, innlegg i sosiale medier og rettsmedisinske rapporter.

– Vi bygger nå saksdokumenter som kan brukes av domstoler til å holde individuelle gjerningsmenn ansvarlige, sier Koumjian til Panorama.

Presset, og uten effektive strategier?

To og et halvt år etter militærkuppet har den væpnede motstanden mot hærsjef Min Aung Hlaing og hans junta ikke blitt mindre, men er snarere sterkere enn noen gang, påpeker kommentator Matthew B. Arnold i nettavisen Irrawaddy i dag.

Han argumenterer for at militærets overlegne slagkraft ikke har pasifisert motstanden, og påpeker også at juntaens mange diplomatiske manøvre ikke har båret frukter – samt at økonomien i landet bare blir strammere og strammere.

Det store spørsmålet, mener kronikkforfatteren, er hvordan militærets ledelse «skal klare å løfte seg ut av det dype hullet de har gravd for seg selv?»

– Militærjuntaen har hele tiden forsøkt å legitimere seg som de som kan sikre stabilitet og demokrati. Når dét har vært mislykket, har de tydd til økt maktbruk, sier Kristian Stokke, professor ved universitetet i Oslo, til Panorama.

Men heller ikke dette har stabilisert situasjonen, påpeker professoren. 

– Sannsynlig at juntaen blir nedkjempet

– Militæret har bare kontroll i deler av landet, og i denne situasjonen forsøker juntaen å framstille seg som åpne for diplomati og dialog, som den såkalte benådningen av Aung San Suu Kyi og påstandene om at juntaen snart vil holde valg. Disse initiativene er ikke troverdige og juntaens nye forsøk på å legitimere seg selv vil ganske sikkert mislykkes. 

Stokke mener militæret nå står uten effektive strategier og at de gradvis taper både landområder og personell. 

– Hvordan dette vil utvikle seg videre er usikkert, men jeg tror det er mer sannsynlig at juntaen vil bli nedkjempet enn at de klarer å konsolidere sin makt.

Professoren mener den ferske IIMM-rapporten er et viktig dokument, og påpeker at den bekrefter urovekkende meldinger fra både eksilregjeringen National Unity Government (NUG) og sivile- og etniske organisasjoner i det lukkede landet.  

– Rapporten viser at militæret er under sterkt press og tyr til uhemmet voldsbruk mot alle, inkludert gjentatt terrorbombing av landsbyer og andre sivile mål. I denne situasjonen er det svært viktig at det internasjonale samfunnet øker presset på militærjuntaen og samtidig bidrar med reell politisk og økonomisk støtte til NUG, etniske motstandsgrupper og andre som kjemper mot militærdiktaturet, sier Stokke.

– Et befal er også ansvarlig

Vi spør sjefsetterforsker Nicholas Koumjian om veien videre, om hvor mange enkeltindivider som nå er del av etterforskningen, om en mulig rettsprosess.

– Vi samler inn bevis, inkludert bevis for gjerningspersoner. Men vi er ikke et politibyrå, vårt mandat er å samle bevis, ikke å arrestere eller sikte noen, sier Koumjian.

– Men er seniorgeneral Min Aung Hlaing blant de som kan bli tiltalt?

– Vi ser på de som er mest ansvarlige for forbrytelser. De mest ansvarlige har kanskje ikke vært til stede når en forbrytelse ble begått, men kan ha gitt ordren. Vi ser også på befal som har et ansvar for å hindre at deres underordnede begår forbrytelser. Hvis de ikke klarer dette, kan befal også være strafferettslig ansvarlige, sier Koumjian.

– Når og hvor forventer du å kunne bringe den første saken inn for et dommerpanel?

– Det pågår tre rettssaker allerede: En ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som vi deler bevis med. Men det vil være opp til ICC å avgjøre om de skal sikte noen, eller når de føler etterforskningen er klar for en siktelse. Så har vi en lignende situasjon ved en domstol i Argentina, som er på etterforskningsstadiet. Den tredje er saken ved International Court of Justice (ICJ), hvor bevisførselen sannsynligvis vil komme i gang mot slutten av året. Men alle disse tre er begrenset til rohingyaene, forklarer Koumjian.

– Hva med forbrytelser begått etter kuppet?

– Situasjonen etter kuppet vil kreve at en domstol er villig til og i stand til å utøve jurisdiksjon over disse lovbruddene. FNs sikkerhetsråd kan stemme for å henvise en sak til Den internasjonale straffedomstolen, men det er usannsynlig gitt den nåværende sammensetningen i rådet. Internasjonale rettsprosesser går tregt, og vi har fortsatt en lang vei å gå. Men selv om rettferdighet oppnås mange år etter at en forbrytelse er begått, er det viktig for ofrene å få forbrytelser anerkjent av en domstol.

Les også:

– Militæret har frarøvet folket all verdighet