– Om du mener alvor med å skape en trygg framtid for barn, ta utdanning på alvor

– For syv år siden sto jeg på denne talerstolen, håpet at en tenåringsjente som tok en kule for retten til utdanning, ville bli hørt. Den dagen lovet vi hverandre å jobbe sammen for at alle barn skulle få gå på skole innen 2030. Men halvveis til målet står vi midt i en utdanningskrise, sa fredsprisvinner Malala Yousafzai da hun talte til verdens beslutningstagere under Transforming Education Summit i FNs generalforsamling i går.

Det var første gang generalsekretær António Guterres innkalte til et slikt toppmøte om utdanning i forbindelse med FNs høynivåuke. Og bakteppet var dystert. Nye FN-tall viser nemlig at minst 222 millioner barn nå ikke går på skolen.

– La meg minne dere om, enda en gang, hva som skjer. I Afghanistan har Taliban stengt jenter ute fra utdanning. I Uganda og Pakistan har tørke og flom ødelagt folks hjem. Og i land som Etiopia og Ukraina holder konflikt jenter borte fra skolen. Om du mener alvor med å skape en trygg og bærekraftig framtid, må du ta utdanning på alvor, sa Yousafzai.

– Den store ulikhetsgjøreren

Minst ni av ti barn fikk utdanningen sin avbrutt av koronapandemien.

Sammen med global økonomiske nedgang, matusikkerhet og krig eller krise i en rekke land, har pandemien bidratt til det FN nå omtaler som en utdanningskrise. Og fordi bærekraftsmålene blir krevende å nå innen 2030, har barns skolegang fått en egen post på programmet når beslutningstagere denne uka møtes i New York.

Gjennom Transforming Education Summit håper António Guterres å få med seg FNs medlemsland i å fornye forpliktelsene om at utdanning og livslang læring skal være et offentlig gode. Toppmøtet hadde fokus på blant annet læreplaner og finansiering av kvalitetsutdanning – for alle.

– I stedet for å være den store muliggjøreren, er utdanning i ferd med å bli den store ulikhetsgjøreren, sa Guterres under utdannings-toppmøtet i går.

• Les også: Her har folk flest minst å rutte med

Utdaterte læreplaner og underbetalte lærere

Generalsekretæren fremhevet at rundt 70 prosent av tiåringene i fattige land ikke kan lese, at mange land «har utdaterte læreplaner» og «underbetalte lærere». Guterres appellerte til medlemslandene om økt mobilisering av finansielle og politiske forpliktelser fordi «utdanning endrer liv, økonomier og samfunn». Han påpekte også at mange land har kuttet i sine utdanningsbudsjetter etter koronapandemien.

– Men utdanningskrisen begynte lenge før pandemien, sa Guterres og henviste til en rapport fra International Commission on the Future of Education, som ifølge UN News påpeker at utdanningssystemer i en rekke land ikke tilbyr barna gode nok lærevilkår.

Generalsekretæren flagget at kvalitetslæring må støtte utviklingen til den enkelte elev «med fokus på problemløsning og samarbeid», der elevene i tillegg til opplæring i lesing, skriving og matematikk gis vitenskapelige, digitale, sosiale og emosjonelle ferdigheter.

– Tiden er inne for å transformere utdanningssystemene, sa FN-sjefen.

Tvinnereims budskap til verden

At 222 millioner skolebarn har behov for utdanning, vil utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) gjøre noe med. Da den norske ministeren talte til FN-forsamlingen i går, fastslo hun blant annet at utdanning er «nøkkelen til» fattigdomsbekjempelse. Tvinnereim pekte spesielt på fire satsingsområder hun mener er viktig å adressere:

• «Vi må sørge for at alle barn, spesielt jenter, får kvalitetsutdanning»
• «Ekstreme værhendelser forstyrrer utdanningen til millioner av barn hvert år. (...) Derfor må skoler gjøres mer motstandsdyktige mot ekstremvær og utdanning må fremme klimatilpasning»
• «Mangelen på koordinering mellom kortsiktig humanitær bistand og langsiktig utviklingsinnsats er fortsatt en utfordring og fører til at ressurser går til spille. Vi må bygge bro mellom den humanitær innsatsen og det langsiktige utviklingsarbeidet»
• «Skolen skal være et trygt sted for barn. Vi må beskytte skoler mot militære angrep og sikre full implementering av Safe Schools Declaration (...)»

– Vi ser at vi nå må rigge oss og utdanningssystemet for langvarige kriser, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) til Bistandsaktuelt på telefon fra New York.

Ministeren har funnet noen minutter til et lyn-intervju mellom alle møtene. Vi spør hvorfor Tvinnereim tenker den globale utdanningsinnsatsen må «omformes» og hva hun tenker kan gjøres konkret for å stagge en global utdanningskrise.

– At vi må rigge oss for langvarige kriser i utdanningsbistanden, henger sammen med hvordan vi må adressere alt utviklingsarbeid. Det er to områder regjeringen vil satse spesielt på. Det første er en styrking av samarbeidet med Education Cannot Wait, fordi mange millioner barn ikke har tilgang til utdanning fordi de befinner seg i områder som er rammet hardt av klimakrisen eller av krig og konflikt, sier Tvinnereim.

Å finne nye løsninger for disse barna er ekstremt viktig, påpeker ministeren.

– Det andre er utdanning knyttet til seksuell helse og seksuelle rettigheter. Vi har sett et stort pushback globalt på dette feltet, og vi i Norge kan ta på oss en lederrolle der andre tier. Å understreke behovet for opplæring om reproduktiv helse, slik vi har i Norge, er smart fordi det forebygger seksuell vold og uønskede graviditeter – ja, det muliggjør rett og slett en mer likestilt fremtid og mer bærekraftig utvikling, sier Tvinnereim.

– Derfor har vi spisset vårt budskap under utdanningsagendaen her i New York.

– Kan ikke sette utdanning på vent

– Norge skal være vertskap for en Education Cannot Wait-konferanse neste år og dere har også nylig utnevnt en egen spesialrepresentant for utdanning i kriser: Hvorfor er kriseutdanning en så viktig satsing for regjeringen?

– Vi er nødt til å ta innover oss at vi har stadig flere kriser som varer, og varer. Vi kan ikke sette utdanning for barn i disse områdene på vent mens vi driver nødhjelp. Education Cannot Wait er ett program, de er ikke den eneste kanalen vi bruker, men det er viktig fordi det når frem til unge mennesker på innovative måter, sier Tvinnereim.

– Utdanning er helt sentralt for det langsiktige utviklingsarbeidet. Før sommeren reagerte flere FN-organisasjoner på regjeringens bistandskutt, blant annet til utdanning. Norge hadde for eksempel lovet Global Partnership for Education (GPE) 3,7 milliarder kroner for perioden 2021- 2025, en støtte som fikk kutt i hundremillionersklassen på årets budsjett. Hvordan tenker du Norge skal bidra til å bryte ned skillet mellom langsiktig utviklingsinnsats og humanitær hjelp når det kuttes i den langsiktige utdanningsbistanden?

– Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen. Støtten du henviser til, var et romertallsvedtak fra den forrige regjeringen, vi gjorde ikke et kutt. Og Norge er fortsatt en av de største giverne til GPE. Men viktigere når det gjelder finansiering; vårt hovedbudskap her i New York er at nasjonale myndigheter i utviklingsland må intensivere arbeidet med utdanning gjennom egne budsjetter, sier Tvinnereim.

– Men må arbeidet med utdanning i kriser gå på bekostning av den langsiktige utdanningsbistanden i det norske bistandsbudsjettet?

– Som sagt, så er vi en betydelig giver til GPE. Men når vi må prioritere, så må vi gjøre det viktigste først. Jeg har sagt at kriser og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er det viktigste, og så er det heldigvis slik at Norge ikke støtter dette arbeidet alene. For de landene som ikke befinner seg i kriser, er det ekstremt viktig at landenes egne myndigheter intensiverer arbeidet med utdanning, sier Tvinnereim.

Les også: Slik når de fram til de mest sårbare