Sudanske flyktninger forteller at frykt for voldtekt er en viktig grunn til at de har flyktet, skriver Liv Tønnessen ved CMI. Bildet viser sudanske flyktninger ved et transittsenter i Renk, Sør-Sudan, 15. februar.

Foto: Luis Tato / AFP / NTB

Meninger:

Norge bør kjenne sin besøkelsestid og rette søkelyset mot voldtektene i Sudan

Når USA og Saudi-Arabia nå tar initiativ til forhandlinger mellom den sudanske hæren og paramilitære RSF, bør Norge løfte frem bruken av seksuell vold som krigsvåpen i Sudan.

Publisert onsdag 07. august 2024 - 10:06 Oppdatert onsdag 07. august 2024 - 11:26

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Liv Tønnessen

Seniorforsker ved CMI

Det kommer stadig flere rapporter om bruk av seksuell vold i krigføringen i Sudan. Jenter helt ned i niårsalderen har blitt voldtatt. I all hovedsak er det RSF som står bak overgrepene. Et gjentagende narrativ fra krigsherjede områder er at RSF invaderer sivile hjem på jakt etter penger, biler og unge kvinner.

Human Rights Watch har nettopp publisert en rapport som dokumenterer voldtekt, massevoldtekt, seksuelt slaveri og tvangsekteskap.

Om USA og Saudi-Arabia lykkes med å få partene til forhandlingsbordet, kan Norge spille en viktig rolle ved å løfte fram dette temaet.

Våpenhvile innebærer nemlig ikke bare at våpnene legges ned, men at voldtekt av jenter og kvinner stoppes. Dersom man skal oppnå langsiktig fred og forsoning, må partene ta et oppgjør med bruken av seksuell vold som våpen i krig og som et politisk verktøy for å undertrykke kritiske stemmer. Her kan vi spille en viktig diplomatisk rolle.

Norge har både spilt en viktig rolle i tidligere fredsprosesser i Sudan og gått i bresjen internasjonalt for å sette seksuell vold i krig på den globale agendaen. Denne unike kombinasjonen gjør oss godt posisjonert til å ta opp voldtekt som våpen i krig i forhandlingene.

Manglende beskyttelse og medisinsk hjelp

Intervjuer og samtaler med sudanske flyktninger, som er gjennomført av meg og mine forskningspartnere fra Sudan, viser at frykt for voldtekt er en viktig faktor i familiers beslutninger om å forlate hjemmene sine.

Siden krigen brøt ut i april 2023 har rundt ti millioner flyktet til et annet land eller er internt fordrevne, ifølge FN. Og Sudan er det landet i verden med flest internt fordrevne.

Frykten for voldtekt bunner først og fremst i normer og regler som legger stor vekt på kvinners ære. Disse normene og reglene er knyttet til jomfrudom før ekteskap og trofasthet i ekteskapet.

Under tidligere president Omar al-Bashirs islamistiske regime ble slike idéer gjort om til nasjonale lover. Sex før ekteskapet og utroskap ble gjort til en straffbar handling. Lover om kvinners klesstil og frihet kom på toppen av dette.

Seksuell og kjønnsbasert vold er i liten grad anerkjent i Sudans straffelov, og kvinner og jenter har dermed lite å hente på å rapportere voldtekt og andre former for kjønnsbasert vold. Faktisk har voldtektsofre opplevd å bli tiltalt for seksuell utukt som straffes med 100 piskeslag om man er ugift og dødsdom om man er gift.

Kvinnebevegelsen har i en årrekke jobbet for å endre lovverket, men uten stor suksess. Etter 2019-revolusjonen som lykkes med å kaste Omar al-Bashir, ble kjønnsbasert vold igjen satt på agendaen, men de store reformene uteble.

Før, under og etter revolusjonen ble seksuell vold tvert imot brukt som et politisk verktøy for å slå ned på demokratiske røster. På grunn av skam og stigma rapporteres sjelden seksuell vold. Det er derfor store mørketall.

Etter at krigen brøt ut i april 2023, har også helsevesenet brutt sammen. Ofrene for seksuell vold får derfor heller ikke helsehjelp. Situasjonen er prekær. RSF har okkupert mange sykehus, og det kommer rapporter om at de aktivt forhindrer leger i arbeidet. Den Sudanske hæren (SAF) har blokkert tilgangen på humanitær hjelp, inkludert medisinsk utstyr, til RSF-kontrollerte områder, inkludert Khartoum.

Lokale «emergency rooms» har gjort en iherdig innsats med å gi helsehjelp, men både RSF og SAF har gjort det de kan for å hindre dem i arbeidet.

Både SAF og RSF har i praksis opplevd å få full straffefrihet for disse forbrytelsene.

En mørk historie

Historiene om voldtekt bringer fram minner om en lang historie med systematisk vold mot sudanske kvinner, i Darfur der kvinner fremdeles blir utsatt for systematisk vold, og mer nylig i Khartoum i kjølvannet av revolusjonen.

I Darfur var det først og fremst RSF, tidligere kjent som «Janjaweed» før de ble formelt innlemmet av Bashir i det sudanske militærapparatet, som i stor grad brukte voldtekt som et våpen i krigføring mot ikke-arabiske grupper.

Men den sudanske hæren har gjort seg skyldig i liknende forbrytelser. I 2014, ti år etter at krigen i Darfur brøt ut i 2004, voldtok SAF 221 kvinner i Tabit i Nord-Darfur i løpet av 36 timer. Hærens øverstkommanderende og daværende president Omar al-Bashir ble tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten av Den internasjonale straffedomstolen.

Men både SAF og RSF har i praksis opplevd å få full straffefrihet for disse forbrytelsene.

Politikk og hvitvasking av SAF

Frykten for RSF er høyst reell og krigsforbrytelsene deres er etter hvert godt dokumentert, noe SAF har forstått at de kan bruke politisk til egen vinning. Bilder av kvinner som gis militær opplæring av SAF for å beskytte seg selv går sin seiersgang, inkludert på NRK.

Mens tallet på kvinner som er voldtatt av RSF-soldater dokumenteres, forsøker SAF å hvitvaske sin egen fortid. De anerkjenner RSFs voldtekter som et våpen i krigføringen og fremstiller seg selv som kvinnenes beskytter.

Men selv om det er lett å gjennomskue den egentlige årsaken til at SAF nå plutselig anerkjenner seksuell vold som et våpen i krig, representerer likevel denne anerkjennelsen et mulighetsrom. Selv tradisjonelle sudanske medier diskuterer nå for første gang bruken av voldtekt i krig.

Under det tidligere regimet ble bruk av voldtekt og seksuell vold iherdig benektet. Det er ikke lenger bare kvinnebevegelsen som bryr seg, men også den sudanske hæren som selv tidligere har begått slike krigsforbrytelser.

Nå har tiden kommet for å løfte dette temaet i kommende fredsforhandlinger. Men USA og Saudi-Arabia er lite egnet for oppdraget.

Norges rolle

Norge har både spilt en viktig rolle i tidligere fredsprosesser i Sudan og gått i bresjen internasjonalt for å sette seksuell vold i krig på den globale agendaen. Denne unike kombinasjonen gjør oss godt posisjonert til å ta opp bruken av voldtekt som våpen i krig i de kommende forhandlingene.

Gjennom de sterke forskningsmiljøene i Bergen, har Norge også både legitimitet og tilgang til et nettverk av sudanske kvinner som kan mobiliseres på ulike måter.

Fredsforhandlinger i Sudan har historisk sett funnet sted mellom menn med våpen. Kvinner har i liten grad tatt del, og i de få tilfellene der kvinner har blitt inkludert har ikke representanter fra kvinnebevegelsen fått plass ved bordet.

Sudan har vært i konflikt nærmest sammenhengende siden uavhengigheten i 1956. Fredsavtalene har vært mange. Men ingen av dem har i tilstrekkelig grad tatt et oppgjør med seksuell og kjønnsbasert vold.

Denne gangen må kvinner få mulighet til å påvirke forhandlingene, til og med om de selv ikke får noen formell rolle som fredsforhandlere. Forskning viser at når kvinner mobiliserer rundt forhandlingene lykkes de med å løfte fram sine saker. Norge må bidra til at dette skjer.