Putins Afrika-scene krymper, nå ønsker afrikanere mer enn løfter

Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.

Afrikanernes begeistring har vært betraktelig mer dempet etter det siste Russland-Afrika-toppmøtet i 2019, da 43 afrikanske ledere deltok. Allerede da hadde Russland annektert deler av det østlige Ukraina og Krim-halvøya. 

I februar i fjor innledet Russland det store invasjonsforsøket. Og i februar i år var det 30 afrikanske land som fordømte invasjonen av Ukraina i FN, 15 land avstod fra å stemme, mens to (Eritrea og Mali) støttet Russland. Syv land var ikke tilstede under avstemningen.

Krigen i Ukraina har gjort en del afrikanske land mer selvbevisste. Deres stemmer er viktige i FN, og afrikanske råvarer har igjen kommet i fokus.

Mange av lederne som kom til St. Petersburg denne uken har ikke lua i hånden, men derimot klare forventninger og mange spørsmål. De vil bygge ut gass- og oljefelt, ha mer ren energi og mer videreforedling av egne mineraler.

Russland fortalte tirsdag at de ventet at 49 land vil være representert på møtet, men kun 17 afrikanske toppledere møtte. 

Putins talsmann anklaget vestlige land for å forsøke å sabotere toppmøtet.

Forbrytelser og straff

Putin og russiske ledere gjør det ikke lett for afrikanske land som vi stille seg nøytrale eller alliansefrie. Den internasjonale forbryterdomstolen (ICC) har siktet Putin for forbrytelser mot menneskeheten og flere grupper samler stadig mer dokumentasjon om russiske overgrep mot sivile og barn.

Det er derfor ikke lett å late som ingenting, eller bare si at dette er Europas krig, når man tidligere fra afrikansk hold har kritisert ICC for å være for opptatt av overgrep i Afrika.

Det skapte nok også forvirring i mange regjeringskontor i Afrika da Yevgeny Prigozhins Wagner-soldater forsøkte seg på statskupp i slutten av juni. 

Putins internasjonale stilling fikk seg en knekk. Og hvordan skal afrikanerne tolke Wagner-lederens utsagn om at leiesoldatgruppen nå skal satse mer på Afrika? Vil medlemslandene i Den afrikanske unionen at stabiliteten i Libya, Sudan, Mali, Burkina Faso og Den sentralafrikanske republikk skal sikres av leiesoldater betalt med tilgang til gullgruver og oljeinntekter? Er Wagner fortsatt Moskvas forlengede arm i Afrika? Støtter Wagner og Russland RSF-militsen i Sudan eller regjeringshæren? Og hva gjør Russland for å få til fred i Sudan? 

Det er nok av spørsmål som afrikanske toppledere må kreve å få svar på i St. Petersburg.

Russland: – Vi gir dere korn

At Russland nylig trakk seg fra FNs kornavtale og bombet ukrainske hvetelagre i Odesa er vanskelig å svelge for afrikanske land som har er avhengig av kornimport og ønsker lavere priser på verdens markedet. 

– Jeg forsikrer at vårt land er i stand til å erstatte det ukrainske kornet, både som handelsvare og i noen tilfeller som gratisleveranser, sa Putin senest mandag. 

Han framholdt i en uttalelse fra Kreml at Russland har skippet nesten ti millioner tonn med korn til Afrika i første halvår i år. Det er uvisst om det er sant.

På møtets første dag lovet Putin gratis korn til Burkina Faso, Zimbabwe, Mali, Somalia, Den sentralafrikanske republikk og Eritrea. Han sa at de vil få levert mellom 25 000 og 50 000 tonn korn i løpet av de neste tre til fire månedene.

Som Panorama skrev tidligere denne uken har Zimbabwe trolig mer enn nok korn.

Parallelt med toppmøtet arrangerer russerne det som kalles Economic and Humanitarian Forum for næringsliv og sivilt samfunn. Der varsler Rosoboronexport, den russiske statens våpenselskap, at de skal ha en stor utstilling og trolig undertegner en rekke nye våpenkontrakter. Men det er ikke alle som er ønsket velkommen. Russland har trukket tilbake presseakkrediteringen til en av Sør-Afrikas fremste og mest kritiske journalister.

Noen observatører tror at toppmøte er vel så viktig for Putins innenrikspolitiske stilling. At han kan vise det russiske folk at det er internasjonale gjester i gatene.

Fredsplan på agendaen?

Det er uvisst hva Putin og hans afrikanske gjester vil drøfte disse to dagene.

En gruppe på fire afrikanske ledere står bak et forslag for å få slutt på krigen i Ukraina. Den russiske ambassadøren uten portefølje, Oleg Ozerov, sier til avisen Kommersant at forslaget «kan bli drøftet under toppmøtet».

Da de afrikanske presidentene presenterte et ti-punkts fredsforslag for Putin i juni, fikk de en forelesning av Putin om alt de ikke hadde forstått. Ukrainas president Volodymyr Zelensky, som også hadde tatt imot delegasjonen, så ingen grunn til å snakke om våpenhvile så lenge russiske styrker sto på ukrainsk territorium.

Det afrikanske initiativet hadde et litt rart utgangspunkt. Den franske råvarehandleren Jean-Yvves Ollivier, som står bak noe som heter Brazzaville Foundation, tok æren for å organisere det hele. Han og kompanjongen Ivor Ichikowitz har ifølge den sørafrikanske avisen Vrye Weekblad tidligere hatt kontakt med Russland om våpenforsyninger i forbindelser med andre forhandlingsrunder i Afrika.

Noen observatører tror at Putins egen rolle i forholdet til Afrika også vil kunne komme på banen. Som president har han besøkt Afrika sør for Sahara kun én gang under sine mer enn 20 år ved makten.

Vi besøker deg, ikke besøk oss

«Vi besøker deg, men du er uønsket hos oss,» er det sørafrikanske budskapet til Putin.

Sør-Afrika stiller i St. Petersburg med president Cyril Ramaphosa og utenriksminister Naledi Pandor. Offentlig sier de nok de riktige tingene. Men allerede for flere uker siden gjorde Ramaphosa det klart for Putin at det ikke var ønskelig at han skulle stille personlig på BRICS-toppmøtet i Sør-Afrika i august.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch hilste dette velkommen med tittelen «Gode nyheter: Putins verden krymper».

To ting lå bak dette. Som ICC-medlem er Sør-Afrika forpliktet til å arrestere Putin, og regjeringen hadde gitt beskjed om at en arrestordre måtte utstedes (selv om Ramaphosa sa at «å arrestere Putin hadde vært det samme som å erklære krig mot Russland»). 

Men kanskje viktigst for Pretoria er at de trolig nå kan beholde handelsfordelene de har med USA gjennom African Growth and Opportunity Act. 

USA er tross alt en viktigere partner for Sør-Afrika enn Russland – selv om venstresiden i sørafrikansk politikk ikke har fått med seg at Russland ikke lenger er en kommuniststat. Bare 2 prosent av Sør-Afrikas internasjonale handel er med Russland.

Pasienten

Men det er én afrikaner med president-tittel som virkelig er glad for å være i Russland. Det er Sør-Afrikas tidligere president Jacob Zuma.

Han flyktet til Russland for noen dager siden, angivelig for å få medisinsk behandling. Det skjedde umiddelbart etter en avgjørelse i grunnlovsdomstolen i Johannesburg som innebar at han må tilbake til fengsel for å sone resten av en dom for å ha vist forakt for retten. Zuma er dessuten siktet for omfattende korrupsjon og må snart møte i retten.

Hans talsmann i Sør-Afrika sa at Zuma, som var på en firmabetalt reise i Zimbabwe, måtte til Russland for å «få behandling» fordi han er «så hatet» i Sør-Afrika at man fryktet at helsepersonell ville ta livet av ham. Få sørafrikanere tror at Zuma vender hjem med det første.

Kongo har andre venner

Det er nok en skuffelse for Moskva at DR Kongo president Felix Tshisekedi sist helg avlyste sin reise til St. Petersburg-toppmøtet. Han skulle også ha stukket innom Ukraina for å besøke Volodymyr Zelensky på veien.

Nettsiden Africa Intelligence mener at flere av rådgiverne, som er kritiske til Vesten, inkludert utenriksministeren, er skuffet. Men Tshisekedi håper på gjenvalg i desember, og trenger USA og EUs aksept av det som trolig blir et omstridt valgresultat.

Dessuten har Kongos president allerede vært i forhandlinger med både Kina og De forente arabiske emirater om nye og endrede gruvekontrakter. USA har kommet med løfter om økonomisk støtte. Så Russland er ikke spesielt viktig. Kongo har mange venner, og stor mineralrikdom å spille på internasjonalt.

Skuffelse

Etter det siste toppmøtet i Sochi for fire år siden, har ikke Russland levert på løftene sine. I 2019 sa Russland at de skulle doble handelen med Afrika slik at det lå på 40 milliarder dollar. I mellomtiden har det vært både koronapandemi og krig. Handelen med Afrika har gått nedover hvert år siden da, og ligger på rundt 19 milliarder dollar.

Det er rundt fem prosent av EU-Afrika-handelen og seks prosent av handelen mellom Kina og Afrika. 70 prosent av handelen er med fire land (Egypt, Algerie, Marokko og Sør-Afrika). Og Russland er ikke i nærheten av å være blant de ti største direkte investorene i Afrika. Krigen i Ukraina har ikke gjort at Russland har mer penger å gi fra seg.

Afrikanske ledere forventer nok mer konkrete handlinger fra Putin denne gangen.

– Om land drar fra Moskva fredag uten å føle seg tatt hensyn til, vil de nok etter hvert markere større avstand til Russland, sier sikkerhetsanalytiker Cameron Hudson ved Senter for strategiske og internasjonale studier i Washington, ifølge NTB.

Hudson sier at møtet blir svært viktig for Putins forsøk på å utvide og konsolidere støtten til Russland på det afrikanske kontinentet.

– Det er en tendens at afrikanske land i stadig større grad stemmer ut fra sine egne interesser. Dette blir derfor et avgjørende øyeblikk for forholdet mellom Afrika og Russland, mener Hudson.

Saken ble oppdatert med nye bilder og ytterligere tekst 27.7.23.

Les også: 

Et afrikansk fredsforsøk – naivt eller ligger det mer bak?