Valget i Nigeria:
– Jeg håper å bli historiens yngste parlamentsmedlem
Mens Norge er landet i verden med flest stortingsrepresentanter under 30 år, er det ingen i denne aldersgruppen å finne i Nigerias parlament. Det håper Juliet Isi Ikhayere å gjøre noe med når det avholdes valg i Afrikas mest folkerike land denne uka.
Publisert
– Nå rett før valget er det vanskelig for folk å skille mellom de ulike partiene og kandidatene. Folk flest er mest opptatt av presidentvalget, sier Juliet Isi Ikhayere (28), som stiller i valget til Representantenes hus for partiet African Democratic Congress.
25. februar skal nemlig Nigerias befolkning både velge ny president og folkevalgte til de to kamrene i nasjonalforsamlingen, Representantenes hus og Senatet. To uker senere skal det også velges nye representanter i Nigerias 36 delstater.
På få uker kan dermed alle landets viktigste politikere i prinsippet skiftes ut.
– Her i hovedstadsområdet er situasjonen foreløpig rolig. Jeg tror valget vil gå fredelig for seg, sier Ikhayere.
Likevel har myndighetene beordret alle universiteter til å holde stengt i tre uker på grunn av fare for en enda mer utrygg sikkerhetssituasjon i forbindelse med valget. Det har allerede vært angrep rettet mot valgkommisjonens kontorer.
Unge får ikke delta
I Nigeria, som er Afrikas mest folkerike land, er rundt 70 prosent av befolkningen på 213 millioner under 30 år.
Likevel er ingen under 30 representert i parlamentet. En av forklaringene på det er at loven hindrer de yngste fra å stille til valg.
Problemet er likevel ikke like stort som ved forrige valg, som fant sted i 2019.
I 2018 sørget nemlig Not Too Young To Run-kampanjen for en historisk lovendring som senket aldersgrensen for å velges inn i Representantenes hus fra 30 til 25 år, fra 35 til 30 år i valget til Senatet, og for å bli president fra 40 til 30 år.
– Det mangler vilje i folket til å velge inn unge kandidater. Unge mangler også ofte ressurser, noe som gjør det vanskelig for dem å drive effektiv valgkamp og drive med partipolitikk, sier Ikhayere.
En nominasjon kan koste titalls millioner, med variasjoner mellom partier og hvilket valg du stiller i. Og selv om noen partier har senket kostnadene for unge, er prisen fortsatt svimlende høy. Ikhayere tror også mangel på oppfordring om å delta bidrar til at få unge engasjerer seg politisk.
Flere unge og flere kvinner etter valget?
– Jeg håper at Nigerias unge befolkning beviser at de klarer å velge ledere som representerer deres og folkets interesser. Og jeg håper at kvinner stemmer på kvinnelige kandidater, for vi må bevise at kvinner har det som trengs for å være gode ledere som bidrar positivt i nasjonsbyggingen, sier Ikhayere.
En kvinnelig president blir det ikke, men kanskje en noe yngre. Nåværende president Muhammadu Buhari (80) fra partiet All Progressives Congress (APC) må nemlig gå av etter å ha sittet i to perioder (i tillegg til tiden han styrte som militærdiktator fra 1983–1985).
Favorittene til å bli ny president er Peter Obi (61) fra Nigerias arbeiderparti (LP), samt kandidatene fra landets to største partier: Bola Ahmed Tinubu (70) fra APC og Atiku Abubakar (76) fra PDP.
Utfordreren Obi har ledet på de siste meningsmålingene og er særlig populær blant Nigerias unge. Tilhengerne hans, såkalte «obidients», bidrar flittig i valgkampen gjennom sosiale medier.
Forskjeller mellom land
Mens Nigeria er en «versting» når det gjelder få unge politikere, er ikke det tilfellet i alle afrikanske land, påpeker Jonathan Lang, ekspert på unges politiske representasjon i Den interparlamentariske union (IPU). I Djiboutis nasjonalforsamling er det for eksempel 9,23 prosent representanter under 30 år.
En forklaring på hvorfor representasjonen av unge varierer mellom land, er måten stemmene telles på, ifølge Lang.
Land med flertallsvalg, hvor kandidaten som får flest stemmer i hvert valgdistrikt, får mandatet, har generelt færre unge representert. Denne valgordningen brukes blant annet i mange tidligere britiske kolonier, som Nigeria.
– Med en slik valgordning hvor «vinneren tar alt», vil partier ofte stille med kandidaten de tror har størst sjanse for å vinne i hvert valgdistriktet, og det gjør at de ofte ikke stiller med unge kandidater, sier Lang.
Land som derimot har forholdstallsvalg, hvor målet er at antallet seter de ulike partiene og listene får er tilnærmet proporsjonalt med antallet stemmer de fikk, vil oftere ha flere unge folkevalgte, forteller Lang.
– Med forholdstallsvalg er det enkelt å plassere kandidater der man vil på listen og sikre at den reflekterer sammensetningen i partiet.
Han påpeker at kulturelle forhold og lover også spiller en viktig rolle.
– I mange land blir politikk sett på som noe for de eldre, siden de ofte regnes for å være klokere og har mer livserfaring. I 69 prosent av verdens land kan du også være gammel nok til å stemme, men ikke gammel nok til å stille til valg, forteller han.
Kan kvotering løse problemene?
Lang mener en enkel løsning for å få opp representasjonen av unge er å sikre at de som har stemmerett, også kan stille til valg.
– Å kvotere inn unge er en annen løsning. Likevel er det stor forskjell mellom land når det gjelder hvem som regnes som «unge», og det hjelper lite om bare noen få unge kvoteres inn, sier Lang.
Til forskjell fra kjønnskvotering er ungdomskvotering fortsatt relativt nytt. Noen land har partier med egne krav til antallet unge på sine valglister, fem av verdens land har innført lover for hvor mange unge som må stå på valglistene og fire land har egne, reserverte seter i nasjonalforsamlingen for unge.
Alle de fire landene med reserverte seter for unge er afrikanske: Rwanda, Marokko, Kenya og Uganda.
– Vi ser at i de landene som har innført kvoter for unge, er det ofte unge kvinner som velges inn, sier Lang, og legger til at det dermed også kan bidra til å få opp kvinnerepresentasjonen.
Den nigerianske politikeren og advokaten Ikhayere håper at Nigeria vil følge etter og innføre en kvoteringsordning for unge før neste valg om fire år.
– Jeg tror at ungdomskvotering vil kunne oppmuntre unge til å delta i politikken. Samtidig er det viktig at det da også kommer regler som forhindrer maktmisbruk og at kvoteringen til syvende og sist ikke bare fører til høyere representasjon av unge, men også bedre lederskap i Nigeria, sier hun.
