Meninger:
BRICS-landene er mye viktigere enn Afrika for Putin
Toppmøtet mellom Russlands president og en håndfull afrikanske ledere i St. Petersburg ble ikke den framvisningen av russisk-afrikansk brorskap som Vladimir Putin hadde håpet på. Det årlige BRICS-møtet, som står for tur i Johannesburg, kan bli langt viktigere for presidenten. BRICS-landene er tross alt en mye viktigere økonomisk partner for Russland enn Afrika.
Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.
Journalist og kommentator. Har skrevet hovedoppgave om geriljabevegelser i Angola, hvor hun selv vokste opp på 80-tallet.
1. mai 1985 så jeg for første gang opptoget av ungpionerer, det sittende regjeringspartiets ungdomsbevegelse, der de marsjerte nedover en av de store avenyene som skjærer gjennom Angolas hovedstad Luanda. Ungdommene hadde skjorte og shorts og et svart og rødt tørkle i halsen. Og de store avenyene hadde gjerne navn etter europeiske marxistiske teoretikere, eller praktikere fra det som den gang ble kalt «den tredje verden»: Karl Marx og Ho Chi Min, Lenin og Salvador Allende.
I dag har flere av disse paradegatene skiftet navn. Og Angola selv, en gang et av landene som sto nærmest Sovjetunionen på hele kontinentet, har stemt både avholdende og for resolusjoner som fordømmer Russlands krigføring i Ukraina.
Ut i kulden
På 80-tallet var Sovjetunionen på mange måter på «rett side av historien» i det sørlige Afrika. De hadde engasjement blant annet i Angola, der de ga teknisk og militær støtte i kampen mot invaderende tropper fra Apartheidstaten Sør-Afrika i sør.
Det eksisterer fortsatt en slags takknemlighet overfor Moskva i flere av «frontlinjestatene», som grenset mot Sør-Afrika, og lå i krig med det daværende mindretallsstyret, som regjerte i Pretoria.
Men som gatenavnene i Luanda, har oppfattelsen av Kreml sakte skiftet, og kanskje særlig det siste halvannet året. Mens bortimot halvparten av afrikanske stater stemte avholdende eller mot den først resolusjonen som fordømte Russlands invasjon av Ukraina, har flere av disse landene nå stemt for senere resolusjoner.
I motsetning til Putins noe vaklevorne diktatornettverk har BRICS potensial til å bli en viktig utfordrer til vestlig dominans. Putin har imidlertid valgt å bli hjemme, tilsynelatende av hensyn til vertskapet, som ville vært forpliktet til å anholde mannen og utleverer han til den internasjonale straffedomstolen i Haag, skulle han dukke opp i Johannesburg.
Russland-Afrika toppmøtet
Møtet i St. Petersburg i slutten av juli viste for alvor hvor isolert ledelsen i Kreml har blitt, også i Afrika.
Alle 54 land på kontinentet var invitert, 49 land sendte delegasjoner, de fleste på et lavere nivå. Ved det forrige toppmøtet, i Sotchi i 2019 sendte hele 43 land sin øverste leder. Tallet denne gangen var 17.
Av topplederne som dukket opp, var det få av Afrikas valgte ledere. De mest prominente av disse var Sør-Afrikas Cyril Ramaphosa og Senegals Macky Sall, som begge er involvert i et afrikanske initiativ for å få til fredsforhandlinger mellom Kreml og Kyiv. Angolas Moskva-utdannede president João Lourenco var blant de som holdt seg hjemme.
Podiet var ellers dominert av tilårskomne diktatorer og kuppgeneraler, noen av dem, som Russland selv, underlagt internasjonale sanksjoner. Hos disse har selvsagt Vladimir Putins klagesang over sanksjoner og resolusjoner en viss resonans.
Korn, korn, korn…
Men for de fleste afrikanske land som deltok i St. Petersburg var det prisen på korn, og tilgang på gjødsel, som trakk. En knapp uke før toppmøtet brøt Russland avtalen om å la Ukraina eksportere korn via Svartehavet, en avtale som har vært svært viktig for Afrika som opplever en kombinert matvarekrise og matpriskrise, dels som følge av krigen i Europa. Putin hadde derimot lite å tilby gjestene fra Afrika:
- Russland tilbød korn til seks land: Mali, Burkina Faso, Den sentralafrikanske republikk, Zimbabwe, Eritrea og Somalia. De to første landene ledes av kuppgeneraler, presidenten i det tredje henter sikkerhetstjenester fra den russiske Wagnergruppen. Zimbabwe og Eritrea er fortsatt autoritære stater og til dels pariastater, akkurat som vertskapet. Somalia sliter fortsatt med uro, og matvarekrise. Ingen av disse landene har stemt for resolusjoner som fordømmer Russlands invasjon av Ukraina i FNs generalforsamling.
- Russland har en lang historie med «myk makt» i form av utdanningsstipend til afrikanere. Putin lovet at dette skulle fortsette, men kom ikke med konkrete løfter om forskningssamarbeid eller teknologioverføring
- Putin hadde en rekke bilaterale samtaler ved siden av hovedprogrammet, deriblant med Eritreas diktator Isaias Afwerki og Zimbabwes sterke mann Emmerson Mnangagwa. Sistnevnte, som tok makten etter at hæren tvang til side Robert Mugabe i 2017, skal ha fått lovnader om et nytt helikopter. På agendaen sto også et møte med en av kontinentets eldste diktatorer, Ugandas Yoweri Museveni.
- Flere på talelisten kom med kritikk av Putins krigføring i Ukraina, og oppsigelsen av kornavtalen. Toppmøtet endte i en rituell uttalelse om fortsatt samarbeid.
Men mot rumlende mager fungerer som kjent nostalgi ganske dårlig. Og Putin fikk nok heller ikke den oppvisningen i forbrødring, i gammel sovjetisk stil, som han ønsket seg. Den forbrødringen, har nok som pionerskjerfet jeg endelig fikk en gang, i 1986 tror jeg, forsvunnet i en kasse et sted.
Men et av de viktigste møtene Putin hadde på sidelinjen under toppmøtet mellom Russland og afrikanske stater i St. Petersburg, var med en utsending fra Brasil – nemlig tidligere president Dilma Roussef, som nå representerer utviklingsbanken til BRICS.
Et alternativ til G7
Forkortelsen BRIC (Brasil, Russland, India og Kina) ble først brukt av Goldman Sachs- økonom Jim O’Neill om voksende økonomier i 2001. Da Sør-Afrika ble en del av akronymet BRICS i 2010, hadde lederne i disse økonomiene begynt å formalisere samarbeidet. I tiåret som fulgte avholdt BRICS årlige møter, initierte en egen utviklingsbank, diskuterte valuta og teknologiutveksling.
På agendaen for årets møte står utvidelse av samarbeidet, med det uttalte mål å skape et alternativ til G7, og G7-landenes økonomiske dominans. Som Vladimir Putin slår vert Cyril Ramaphosa på stortromma, og har likegodt invitert alle afrikanske ledere til å delta i Johannesburg 22–24. august. I tillegg har land som Argentina, Iran, Indonesia, Saudi Arabia og Egypt, blant annet, luftet ønske om å tas opp i BRICS.
I motsetning til Putins noe vaklevorne diktatornettverk, har BRICS potensial til å bli en viktig utfordrer til vestlig dominans. Putin har imidlertid valgt å bli hjemme og sender sin utenriksminister Sergei Lavrov, tilsynelatende av hensyn til vertskapet. Sør-Afrika ville nemlig vært forpliktet til å utlevere presidenten til den internasjonale straffedomstolen i Haag, dersom han hadde dukket opp i Johannesburg.
Handel med Afrika krympet
BRICS er også langt viktigere for Putin økonomisk enn det Afrika er. Handelen mellom Russland og Afrika er beskjeden, og har faktisk gått ned siden det første russisk-afrikanske toppmøtet i Sotchi i 2019. Den viktigste følgen av dét møtet var økt våpeneksport fra Russland til en del afrikanske land, samt en utvidelse av det afrikanske nettverket til den russiske Wagnergruppen. Andre avtaler er ikke fulgt opp. Utfallet denne gang ligger altså an til å bli enda mer beskjedent, selv om det ryktes at Jevgenji Prigozjin, Wagnersjefen som nylig falt i unåde, lurte i kulissene i St. Petersburg.
BRICS derimot, representerer flere store handelspartnere for det stadig mer isolerte Russland. Kina og India har det siste året tatt over mye av handelen som EU tidligere hadde med landet. Men som afrikanerne er også Russlands partnere i BRICS avmålte til krigføringen i Ukraina, og dens følger for deres egen økonomi. Som afrikanske ledere vil nok kineserne, brasilianerne og inderne først og fremst handle etter sine egne interesser. Og akkurat nå er dét å få slutt på en krig som har ringvirkninger på deres egen økonomi gjennom høyrere energi- og matvarepriser.
Der møtet i St. Petersburg handlet mye om hvordan ting tar seg ut, vil møtet i Johannesburg om noen uker, kanskje vise hvor ting egentlig står.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.