Dårlig nytt for Sahel at Norge stenger ambassaden i Mali

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Kaj-Martin Georgsen

Generalsekretær i CARE Norge

Torsdag annonserte Utenriksdepartementet at Norge stenger ambassaden sin i Malis hovedstad Bamako. Det skjer i kjølvannet av FNs beslutning om å etterkomme ønsket fra militærjuntaen i landet og trekke ut de rundt 17 000 FN-soldatene og politifolkene umiddelbart.

Kari Helene Partapuoli

Generalsekretær i Plan International Norge

Situasjonen i landet er svært spent, og vi har full forståelse for at UD må prioritere sikkerheten til egne ansatte. Likevel er det uheldig når de denne uken gir signaler som tyder på at Norge revurderer sitt engasjement i Sahel. 

Regionen er viktigere enn noensinne, også for norske interesser.

Dette er behovene

Klimaendringer, terrorisme, matsikkerhet og migrasjon står sentralt. Politisk ustabilitet legger seg på toppen og forverrer allerede store utfordringer.

• 8,8 millioner mennesker hadde behov for nødhjelp i Mali i januar 2023, ifølge FN. Det er en økning på 17 prosent fra året før. Hjelpearbeidet er underfinansiert.
• Niger har nettopp vært utsatt for et kupp og står i en svært usikker situasjon. De humanitære behovene i landet er allerede svært store. Over 4,3 millioner mennesker i Niger har behov for nødhjelp, som matvarehjelp, ifølge International Rescue Committee.
• Væpnede grupper er aktive i Burkina Faso, og millioner av mennesker lever på flukt i eget land. Tusenvis av skoler er blitt stengt. Mange har blitt fordrevet fra hjemmene sine, og søker mat og trygghet.

Disse krisene rammer ofte jenter og kvinner hardest. Kvinner og barn er spesielt utsatt for underernæring. Spørsmålet om hva det er til middag er blodig alvor for mødre verden over. Hele 45 millioner barn i verden er alvorlig underernærte – mange av dem bor i disse landene.

Flere jenter kommer til å bli utsatt for kjønnsbasert vold og giftet bort som barn, og flere vil bli fratatt muligheten til å gå på skolen. Vi vet at dette er utfordringer som forverres med økende sult, vold og konflikt. Ved utgangen av 2022 hadde vold og ustabilitet ført til 8000 stengte skoler bare i det sentrale Sahel, som gikk utover skolegangen til 1,7 millioner barn.

Kampen om innflytelse

Om ikke de humanitære behovene er nok til å bli værende, må regjeringen og Utenriksdepartementet også ta inn over seg at andre aktører vil styrke sin posisjon hvis Norges engasjement svekkes. Russland og Kina har lenge vært aktive, og bruker de virkemidlene de har til å utøve innflytelse. Disse interessene er ikke kjent for å være fanebærere for likestilling og humanitære prinsipper.

Diplomatisk tilstedeværelse har en betydning, fordi det sikrer tilgang til viktige beslutningstagere, en bedre forståelse for situasjonen og tettere samspill med andre land, som vi kan bygge allianser med og påvirke. Det er ikke mange land som har likestilling som en topprioritering. Viktigheten av at Norge arbeider for å sikre at jenters og kvinners interesser ikke blir oversett, må ikke undervurderes.

Det er ikke overraskende at Russlands krigføring i Ukraina fører til at midler og oppmerksomhet flyttes, og Ukraina fortjener all den hjelpen de kan få. Men vi er nødt til å ha flere tanker i hodet samtidig. 

Hvis Sahel blir en blindsone, vil enda flere mennesker havne i nød, og det vil føre til mer uro og ustabilitet som også vil påvirke Norge. Landene i regionen trenger langsiktige partnere på veien mot fred og stabilitet. Norge kan bidra til fredsarbeidet i regionen og nå ut til de aller mest sårbare gjennom partnere.

Uten diplomatisk tilstedeværelse i regionen blir det en enda mer krevende oppgave. For Sahels kvinner og jenter spesielt håper vi den oppgaven ikke blir nedprioritert.

Les også:

Norge avvikler ambassaden i Mali: - Gir opp for tidlig

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.