Norge avvikler ambassaden i Mali: - Gir opp for tidlig

FNs sikkerhetsråd vedtok i sommer at FN-operasjonen i Mali skal avsluttes innen utgangen av året. Og nå varsler også norske myndigheter uttrekk fra det konfliktherjede landet hvor sikkerhetssituasjonen er svært krevende.

– Det er et stort behov for stabilisering, konfliktløsning og utvikling i Sahel. Klimaendringer og konflikt medfører store humanitære behov. Samtidig er rammebetingelsene for internasjonalt engasjement vesentlig endret den siste tiden. Vi må derfor følge opp vårt nærvær i Mali på en annen måte fremover, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding om at Norge avvikler sin utenriksstasjon i Mali. Ambassaden i Bamako har eksistert i knappe fem år.

Gir opp for tidlig

– Dette lå vel i kortene, sier Morten Bøås, seniorforsker ved Nupi, til Panorama.

– Men hadde UD noe valg?

– Ja, det mener jeg de hadde. Og når man går ut på denne måten tror jeg ikke man drar tilbake. Jeg skjønner at det har vært vrient å operere der, og at spørsmålet «kan vi være et sånt sted» tvinger seg fram. Men Norge har opprettholdt kontakten med organisasjoner og regimer i land som har vært problematiske tidligere. Jeg mener man hadde et valg også i Mali, for det er ikke sånn at Bamako faller den dagen FN-styrkene er ute. Jeg regner med at dette har vært krevende, men jeg skjønner ikke hvordan man skal opprettholde en Sahel-strategi om vi ikke har noen lytteposter, sier Bøås.

– Mener du at dette er spiker´n i kista for Sahel-strategien?

– Jeg tror i hvert fall det blir veldig vanskelig. Men om man ikke vil ha hånda på rattet, er alternativet at man sprer bistandsmidlene jevnt utover, agerer gjennom andre aktører og gir pengene til multilaterale aktører som Verdensbanken eller Verdens matvareprogram (WFP). De vil helt sikkert ha pengene våre, men vi får ikke den samme innflytelsen uten tilstedeværelse, sier Bøås.

 Nupi-forskeren mener norske myndigheter gir opp alt for tidlig

 – Og vi gir nå opp noe vi egentlig ikke har råd til å gi opp. Det er mulig å komme med dystopiske bilder om situasjonen i Sahel. Men Sahel-engasjementet handler jo også om egeninteresse. Situasjonen vil, om den kommer helt ut av kontroll, påvirke også Europa. Så jeg mener vi gir opp altfor lett. Dette betyr at Norge ikke har nok guts og risikovilje til å stå i krevende situasjoner. Dette er svært uheldig, sier Bøås.

- Må opprettholde engasjement

Da uttrekket av FN-styrken MINUSMA ble kjent, håpet flere av de norske organisasjonene som arbeider i Sahel-regionen, at Norge ville opprettholde tilstedeværelsen. 

– Det er en trist dag når Norge har valgt å trekke sin tilstedeværelse i Mali. Samtidig har vi respekt for de vurderingene som er gjort fra Utenriksdepartementets side, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

Han understreker at selv om ambassaden legges ned, er det viktigere enn noensinne at Norge opprettholder sitt engasjement i Mali og i resten av Sahel regionen

– Kirkens Nødhjelp er svært bekymret for utviklingen i Sahel, og at det internasjonale samfunnet og ulike aktører trekker seg ut og kutter støtte til nødhjelp og utviklingsarbeid, på grunn av den kompliserte politiske og sikkerhetsmessige situasjonen. Nettopp i denne situasjonen er det viktig å intensivere arbeidet for å bidra til å løfte befolkningen ut av fattigdom. Det arbeidet bør fortsette med uforminsket styrke selv om ambassaden i denne omgang legges ned, sier Høybråten.

Hjelpeorganisasjonen Care sier i en pressemelding at de beklager at ambassaden blir lagt ned og sier den har bidratt positivt til Cares arbeid i Sahel-regionen.

– Landene i Sahel er blant verdens fattigste, og regionen er preget av flere militærkupp, økt konfliktnivå og klimakrise. I tillegg kommer økte matvarepriser som følge av krigen mot Ukraina. Vi oppfordrer norske myndigheter til å vurdere om det kan være mulig med tilstedeværelse i andre deler av Sahel, sier Cares generalsekretær Kaj-Martin Georgsen til NTB.

Generalsekretær Erik Lunde i Strømmestiftelsen er dypt bekymret for de signalene Norge nå sender ved å stenge ambassaden i Bamako. 

– Det er kun fem år siden ambassaden ble åpnet som del av en langsiktig satsing på sårbare stater og Sahel. Da er det kortsiktig å stenge ambassaden nå i en region som har blitt mer sårbar de siste årene, sier Lund.

Ber UD revurdere

Han påpeker at befolkningen i Sahel-landene opplever terror, mange er internt fordrevne og fattigdommen er stor. 

– Behovene for bistand for å løfte folk ut av fattigdom er enorme. Samtidig er land som Russland og Kina blitt viktigere allierte for flere av landene, mens den gamle kolonimakten Frankrike har trukket seg ut eller blitt hevet ut. Norge burde ikke føle seg forpliktet til å følge Frankrike her, sier Lunde. 

– Vi frykter at Norges bistandsinnsats til befolkningen i Sahel vil bli mindre, og vi frykter at det kan få større sikkerhetspolitiske konsekvenser også for Norge ved at vi trekker oss ut. Vi vil derfor be Utenriksdepartementet revurdere dette. Landene i regionen kan nå få et inntrykk av at Norge er mer opptatt av å følge EU og Frankrike enn å ha en selvstendig politikk, sier Lunde.

 Krevende politisk

Norge gir betydelig bistand til landene i Sahel, og i 2022 den på totalt 745 millioner, hvorav 180 millioner til Mali. I tillegg gir Norge betydelig humanitær støtte til Sahel. Så langt i 2023 er det gitt om lag 450 millioner i humanitær bistand til landene i Sahel. 

Utenriksdepartementet skriver at den politiske situasjonen i Mali er krevende etter to militærkupp i 2020 og 2021. Den militært ledede overgangsregjeringen har avsluttet sikkerhetssamarbeidet med Frankrike og FN. Når FN-operasjonen avsluttes blir det vanskeligere å opprettholde vanlig diplomatisk virksomhet i landet, mener UD.

Gjennom såkalte sideakkrediteringer har ambassaden i Bamako representert Norge i Burkina Faso, Mauritania, Niger og Tsjad, i tillegg til i Mali. Utenriksdepartementet arbeider nå med løsninger for å ivareta Norges diplomatiske representasjon til alle disse landene etter at ambassaden i Bamako er stengt.

– Det at vi stenger ambassaden, betyr ikke at vi avslutter vårt engasjement i Sahel. Det er store humanitære behov i Sahel, og Norge skal fortsatt være en langsiktig og troverdig partner for sivilbefolkningen i Mali og de andre landene i Sahel, sier Huitfeldt.