Arendalsuka:
Prio-direktøren frykter Ukraina-krigen blir langvarig
Krigen i Ukraina har allerede fått store konsekvenser for land i det globale sør, men hvordan forholder egentlig landene i sør seg til krigen? Prio-direktør Henrik Urdal tror konflikten kommer til å fortsette å definere inndelingen av verden.
– Jeg er redd for at vi kommer til å stå i dette lenge, og at det kommer til å forbli en uløst konflikt som kommer til å fortsette å definere inndelingen av verden på en måte som har store konsekvenser.
Det sa Henrik Urdal, direktør for fredsforskningsinstituttet Prio, under en panelsamtale på Arendalsuka tirsdag. I samarbeid med Forsvarets Forum arrangerte Panorama nyheter en samtale om hvordan land i det globale sør forholder seg til krigen i Ukraina. Prio-direktøren mener vi allerede ser konsekvensene i land i sør.
– På toppen av de generelle utviklingsproblemene ser vi at det er store utfordringer når det gjelder matsikkerhet, tilgang på kunstgjødsel og korn, samt høye energipriser. I tillegg ser vi at det har vært en økning i antall protester i flere land, så det bidrar potensielt også til å destabilisere regimer, sa Urdal.
Avsto fra å stemme
Én uke etter at Russland hadde gått til angrepskrig på Ukraina, ble den første avstemningen i FNs generalforsamling avholdt. 141 land fordømte Russlands invasjon og krevde tilbaketrekking av russiske styrker, noen få stemte i Russlands favør, mens 32 land avsto fra å stemme. Mange av dem land i det globale sør.
En ny avstemning på ettårsdagen for invasjonen viste et nærmest uforandret bilde.
På spørsmål om hvorfor mange land valgte å sitte på gjerdet, svarte Norad-direktør Bård Vegar Solhjell «at det ikke finnes ett afrikansk svar eller ett afrikansk syn», men at forskjellene tvert imot er store. Han pekte likevel på noen grove trekk.
– Der det i Europa ble opplevd som akutt å ta stilling, kunne mange land i sør velge å ha en litt mer tilbakeholden inngang til konflikten. Jeg tror det ble opplevd som Europas krig. Det mange land gjør, er å følge sine interesser. Og deres viktigste interesse er at de kan ha en god relasjon til både USA, Russland og Kina. De velger å innta en balansert holdning, sa Solhjell.
– De gjør ikke akkurat som USA og Europa vil, men kutter heller ikke båndene. Samtidig legger de seg ikke ut med Kina eller Russland, la han til.
Blant landene som avsto fra å stemme, var også store økonomier som Kina og India. Det er ikke overraskende, ifølge Saira Basit, dekan ved Forsvarets høgskole.
– For Kina har det åpnet en mulighet for stormaktstaktikk hvor de har fått vist hvor de står i det man ser på som en ny og kommende verdensorden, der de har fått muligheten til å plassere seg sterkere inn i stormaktsbildet ved å lene seg mer mot Russland og mindre mot Vesten, sa Basit.
Hun tror likevel mange ble overrasket over Indias avholdenhet: Hvorfor stemmer ikke verdens største demokrati sammen med Vesten?
– Men sannheten er at India alltid har stått ved Russlands side, mens Russland og Sovjet har stått ved Indias side.
Her spiller også kolonitiden inn, ifølge Basit, som mener India er sensitiv for vestlige land som prøver å blande seg.
– En debatt som har gått i India en stund, er hva som egentlig er forskjellen mellom Russlands invasjon av Ukraina og det USA har gjort tidligere, sa Basit.
Les også: Ny ydmykelse for Russland i FN
Lojalitetstest?
Tehetena Woldemariam, leder for næringsliv og offentlige organisasjoner i Norec, mener denne typen avstemninger viser at det er mangel på konsensus på det afrikanske kontinentet.
– Det ser vi i samarbeidet innad i Den afrikanske unionen også, der man ikke har klart å samle seg om en felles stemme for globale spørsmål som Afrika må ta stilling til. Mange land går naturligvis etter egne interessere og prioriteringer under slike avstemninger, og ønsker opprettholde de båndene man har både østover og vestover, sa Woldemariam.
Hun mener politikken om ikke-allianse har dype røtter i det globale sør, som helt siden den kalde krigen har unngått å ta stilling til konflikter mellom stormakter.
– Mange land opplever kanskje dette som en lojalitetstest, at hvis man ikke står med Vesten, så står man med Russland. Jeg opplever at det er mye diskusjon rundt dette med mangel på forståelse for at alle land handler basert på egne prioriteringer og interesser.
Putin + Afrika = sant?
Mens Vesten snur ryggen til Russland, frir Putin blant annet til ledere i Afrika, senest da han inviterte til toppmøte i St. Petersburg tidligere i sommer.
– For Russland er Afrika et viktig marked for omsetting av våpen og for å hente ut ressurser, blant annet er Wagner-gruppen involvert i ressursutnyttelse i flere afrikanske land. Selv om Putin har forsøkt å distansere seg politisk fra Wagner, vet vi at det er nære forbindelser mellom de to, sa Henrik Urdal, som mener Wagner driver klassisk realpolitisk og nettverksbyggende aktivitet for Russland i Afrika.
– Men Russlands rolle i verden er nedadgående, og det på en måte som gjør Russland farlig og i større grad avhengig av Kina økonomisk og politisk, og etter hvert også militært, la Prio-direktøren til.
Det er viktig å ikke overdrive rollen Russland har på det afrikanske kontinentet, mener Tehetena Woldemariam.
– Mindre enn én prosent av investeringene på det afrikanske kontinentet kommer fra Russland. Handelstallene viser også at det ikke er langsiktige investeringer og forpliktelser fra Russland til afrikanske land, sa Woldemariam.
Men hvor stor er egentlig faren for at land i sør orienterer seg mot Russland?
– Jeg er enig i at Russlands økonomiske betydning for afrikanske land egentlig er ganske liten. Jeg tror heller vi må forstå dette som en blanding av historiske bånd og Kinas rolle, som er blitt veldig viktig for afrikanske land, sa Norad-direktør Solhjell.
Han pekte på at private investeringer fra vestlige land til de fattigste landene har gått ned de siste årene, og det siste året også den offentlige bistanden.
– Noe positivt som kanskje kan komme ut av dette, er at interessen for det globale sør, og særlig det afrikanske kontinentet, synes å vokse litt igjen, sier Solhjell, og peker blant annet til USAs nye Afrika-strategi.
– Men det negative er hvis vi går inn i en utvikling der arbeidet med å bistå til å utvikle et kontinent egentlig bare blir et arbeid for å sloss for egeninteresser der, og det er økende konkurranse. Selv om det akkurat nå handler om Russland, tror jeg egentlig det står mellom Kina og USA.
