– Å ta på riskornene etter innhøstingen ga meg en følelse av lykke

Alek Ngong er jordbruker i landsbyen Mangok i delstaten Warrap. Ris er en ny vekst i området, og Ngong forteller at de fortsatt har områder de kan utvide til.

– Vi begynte med bare 3 feddan, men nå har vi 31 feddan, sier hun til Panorama nyheter (1 feddan tilsvarer 4,2 mål red.anm). 

Til nå har hun solgt rundt 10 sekker med ris. Overskuddet går til mat for familien hjemme. 

– Jeg måtte lære meg å dyrke ris for å tilpasse meg fremtiden, og jeg vet at dette er en måte å overleve flommene på. 

Siden juli 2022 har anslagsvis 1 million mennesker blitt rammet av alvorlige oversvømmelser i 36 fylker i Sør-Sudan og i den sørlige delen av det administrative området Abyei, ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA). 

Vannmassene fortsetter å blokkere tilgangen til humanitær hjelp i delstaten Unity, særlig i den sørlige delen av delstaten, inkludert Bentiu, samt i delstaten Jonglei.

Anslagsvis 7 380 mennesker er drevet på flukt på grunn av oversvømmelser i fylket Rubkona. 

Utnytter flomvannet 

For å tilpasse seg klimaendringene har Ngong og andre bønder i landsbyen Mangok byttet til ris, som er en vekst som tåler vann og kan dyrkes i de flomutsatte områdene.

Ngong forteller at de fem barna hennes spiser næringsrik mat og har tilgang til skole og medisiner gjennom det de tjener på gårdsdriften. 

Verdens matvareprogram (WFP) introduserte risdyrking i Twic County tidlig i 2022, som en del av Food for Assets-prosjektet, i samarbeid med Flyktninghjelpen og med støtte fra The Foreign Commonwealth, Development Office (FCDO). 

Siden da kan bøndene vise til en jevn økning i avlinger. I 2022 ga dyrking av 105 feddan 215 50 kilos-sekker med ris. I år ble det plantet 400 feddan (tilsvarende 1680 mål), som forventes å gi over 800 sekker med ris. 

Nå har de planer om å utvide gården for å øke risproduksjonen. James Majok Deng, administratoren for bøndene som dyrker ris på Mangok Amuol Rice Farm oppfordrer alle innbyggerne i området til å satse på veksten som kan stå imot oversvømmelsene. 

Bedre matsikkerhet 

Stephen Moseray, leder for WFPs feltkontor i Kuajok, forteller at de støtter bøndene i Twic County ved å dyrke opp rundt 500 feddan. Målet er å snu problemene flommene fører med seg til en mulighet for å forbedre matsikkerheten i delstaten. 

Han sier at WFP forsøker å sikre folkets fremtid ved at de produserer sin egen mat. 

Fordi årets avlinger ikke har blitt påvirket av flommen i samme grad, er matproduksjonen bedre enn de foregående årene, bekrefter Peter Madut, direktør for landbruk, miljø og skogbruk i delstaten Warraps. 

– Samarbeidet vårt med WFP om aktiviteter knyttet til å redusere sårbarhet går bra, og lokalsamfunnene drar stor nytte av disse aktivitetene, sier han. 

 – WFP har vært kjent for sine humanitære aktiviteter, men nå går de over til slike tilpasningsaktiviteter. 

Han forteller at WFP støtter rundt 25 000 bønder i ulike fylker i delstaten med finansiering og teknisk opplæring. I tillegg ris er det introdusert kassava og søtpoteter, som også er vannresistente og kan vokse selv i tørre perioder. 

Konsekvensene av klimaendringene 

Oversvømmelsene har blitt verre de siste årene, og hvert år rammes mellom 750 000 og mer enn én million mennesker, viser en rapport utarbeidet av FN og myndighetene i Sør-Sudan. Halvparten av dem tvinges til å forlate hjemmene sine for å flytte til høyereliggende områder. 

Oversvømmelsene rammer først og fremst områder langs elvene Nilen og Lol samt sumpområdene i Sudd.

De siste årene har opptil halvparten av alle fylkene i Sør-Sudan blitt rammet av flom. Delstatene Jonglei, Unity og Upper Nile er hardest rammet, da tre fjerdedeler av den berørte befolkningen lever her. 

Oversvømmelse av skoler, hjem, helseinstitusjoner og vannkilder påvirker tilgangen til grunnleggende tjenester og levebrød. Bare i delstaten Unity ble for eksempel over 100 skoler rammet av flom i november 2021, noe som påvirket tilgangen til utdanning for over 60 000 elever, ifølge rapporten. 

Ønsker at flere skal lære å dyrke ris 

Alek Ngong er takknemlig for støtten hun har motatt, og forteller at de har lidd de siste tre årene. Siden alle avlingene har blitt ødelagt av flom, har de ikke hatt noe å spise.

– Å ta på riskornene etter innhøstingen ga meg den samme følelsen av lykke som da jeg først tok på sorghum- og jordnøttavlingene mine, sier hun. 

At ris kan overleve i vann var hun ikke klar over, men nå håper hun at flere i lokalsamfunnet kan få opplæring.

– Jeg er stolt og har håp for fremtiden.