Meninger:
Oljefondets alkoholproblem
Det gir en dårlig smak i munnen når alkoholindustrien, som er skyld i et globalt folkehelseproblem som rammer Afrika ekstra hardt, skal sponse OL. Det smaker enda vondere med det norske Oljefondet på eiersiden.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.
Den internasjonale olympiske komité har – på en pub i London – kunngjort at de har inngått et sponsorsamarbeid med ølgiganten Anheuser-Busch InBev (AB InBev). Dette er selskapet som produserer øltyper som Corona og Budweiser, og som presidenten i IOC omtaler som en «perfekt match».
Avtalen høster mye og høyst betimelig kritikk for å bidra til sportsvasking av alkoholindustrien. Både sivilsamfunn og utøvere er kritiske.
AB InBev gjemmer seg bak at de i første omgang skal reklamere for alkoholfrie produkter, men skal vi legge norsk lovverk til grunn, er ikke dette akseptabelt så lenge man markedsfører alkoholholdige merkevarer, som Corona i dette tilfellet.
Vi undrer på hva Eierskapsutvalget i Norges Bank mener om saken. En gjennomgang FORUT har gjort av Oljefondets investeringer viser nemlig at fondet investerte hele 17,9 milliarder kroner i ølselskapet i 2023. En økning på 6 milliarder fra året før.
Jakten på nye markeder i det globale sør
Alkohol er ingen vanlig vare, og bør derfor heller ikke markedsføres som det. Alkohol er en medvirkende årsak til utrygge barn, kjønnsbasert vold og nedsatt psykisk og fysisk helse, ikke minst en rekke ulike krefttyper. For lengst er alkohol blitt anerkjent som en av de store risikofaktorene for global folkehelse.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har, med Norges støtte, blant annet laget strategier for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer som for eksempel kreft, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser og diabetes. Her er alkohol en av fem risikofaktorer.
Restriksjoner for markedsføring, slik vi har i Norge, er én av strategiene. Norge har også bidratt til WHOs globale alkoholstrategi (2010) og den globale alkoholhandlingsplanen (2022) for å redusere alkoholskader.
Folk og land i sør rammes ekstra hardt av alkoholskader. Selv om det drikkes mest alkohol i Europa, er det i Afrika det er mest skader og dødsfall som følge av alkohol. Samtidig er det folk i produktiv alder i land i sør som alkoholindustrien ser som sitt viktigste vekstpotensial. Det er ikke uten grunn at et datterselskap til AB InBev er sponsor for fotballandslaget i Uganda.
Det tenderer til dobbeltmoral at vi selv har etablert god politikk for å forebygge de negative konsekvensene av alkoholbruk, mens vi i andre land utnytter svakere regulering for å få avkastning på våre investeringer.
Oljefondet må slutte å investere i alkohol
Oljefondets tall for 2023 viser økte investeringer i alkoholselskaper, og fondet investerte nesten 150 milliarder i denne industrien i fjor. AB InBev er den tredje største på listen. Fondets investeringer i alkoholselskaper utgjør 0,97 prosent av den totale verdien.
FORUT har, sammen med flere andre sivilsamfunnsorganisasjoner, i mange år jobbet for et produktbasert uttrekk på alkohol, altså at fondet skal slutte å investere i alkohol. Vi mener at investeringene bidrar til økt skade og er i skarp konflikt med de politiske målene for helse som Norge fremmer gjennom utviklingspolitikken. Derfor bør Finansdepartementet gi Eierskapsutvalget i Norges Bank i oppdrag å utrede grunnlaget for å trekke Oljefondet ut av alkoholselskapene slik det allerede er gjort for tobakk.
Men Etikkrådet bør også utrede om de globale alkoholselskapenes bruk av uetisk reklame (blant annet rettet mot barn og unge) og utilbørlig innblanding i nasjonale og internasjonale politikkprosesser er grunnlag for å be Norges Bank trekke seg ut av enkelte alkoholselskaper allerede nå. Som et absolutt minimum forventer vi at forvalterne i fondet aktivt benytter seg av det nye forventningsdokumentet om forbrukerinteresser for å sette press på eller selge seg ut av selskapene fondet er medeier i.
Den internasjonale alkoholindustrien har de siste årene vært preget av en konsolidering som har gjort at noen få selskaper nå dominerer det globale markedet. Selskapene har ekspandert inn i såkalte nye markeder i Afrika og Asia, støttet av aktiv påvirkning av de alkoholpolitiske rammebetingelsene og tung markedsføring over landegrenser, og aller mest mot unge mennesker.
Norsk dobbeltmoral
I Norge har vi en effektiv alkoholpolitikk som forebygger skader fra alkohol og som det er bred støtte for i befolkningen. De viktigste elementene i denne politikken er regulering av tilgjengelighet og forbud mot reklame.
Det tenderer til dobbeltmoral at vi selv har etablert god politikk for å forebygge de negative konsekvensene av alkoholbruk, mens vi i andre land utnytter svakere regulering for å få avkastning på våre investeringer.
Oljefondets investeringer i alkoholselskaper undergraver Norges egen målsetting om Agenda 2030 og bærekraftsmålene, særlig mål 3 om god helse for alle. Det siste selvmålet til IOC og AB InBev er nok en påminnelse om at det er på tide å trekke seg ut.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.