Globeleq-direktør:
Vil bruke gasskraft for å bygge ut fornybar energi
Et av de ledende energiselskapene i Afrika, Globeleq, der den norske stat gjennom Norfund eier 30 prosent, øker bruken av forurensende energi. – På sikt vil fornybare prosjekter bli en større del av sammensetningen, forsikrer George Cazenove, kommunikasjonsdirektør i Globeleq.
Energiselskapet Globeleqs bærekraftsrapport for 2022 viser at selskapet hadde 14 kraftverk i drift på tvers av Afrika – i henholdsvis Kamerun, Elfenbenskysten, Egypt, Kenya, Sør-Afrika, og Tanzania, med nye prosjekter under konstruksjon i Mosambik og Elfenbenskysten.
Mens de operative kraftverkene produserer 502 megawatt ren energi og 954 megawatt «skitten» energi (hvorav 866 megawatt gass og 88 megawatt tungolje) årlig, vil prosjektene under konstruksjon tippe vektskålen dramatisk i forurensende retning med ytterligere 703 megawatt gass og bare 26 megawatt ren energi.
Da er ikke energivirksomheten i Nigeria tatt med.
I bærekraftsrapporten melder Globeleq at vind- og solanleggene deres bidro til å unngå 939 064 tonn CO2-utslipp i 2022. Men selskapets egne utslipp takket være olje og gass var på hele 2,9 millioner tonn CO2.
Mer energi fra gass
Selskapets virksomhet i Mosambik speiler spenningen mellom fornybar energi og bruk av fossil gass.
I sommer kjøpte Globeleq aksjene i et solenergianlegg i det nordlige Mosambik, Mocuba Solar Power (41 megawatt) fra det norske selskapet Scatec og det statlige investeringsfondet Norfund. Samtidig har det London-baserte Globeleq tre andre prosjekter under utvikling i Mosambik: Cuamba Solar (19 megawatt), Namaacha Wind Project (120 megawatt) og Temane Power Project på 450 megawatt – sistnevnte bruker gass fra et gassfelt midt i landet.
– Når Temane-anlegget kommer i gang, vil vi igjen se en økning i utslipp per kilowattime, innrømmer George Cazenove, kommunikasjonsdirektør i Globeleq, da han nylig var i Oslo i forbindelse med Nordic African Business Summit.
Han mener at arbeidet for å redusere utslipp ikke er lineært i en verden der selskapets mandat både er å fremme utvikling og ha en virkning på bakken.
– På lengre sikt, når du ser hva som er under utvikling, vil fornybare prosjekter bli en større del av energisammensetningen i selskapet, sier Cazenove.
Globeleq skriver at de har ytterligere 2000 megawatt av kraftprosjekter under planlegging.
Mulig oppkobling
Cazenove understreker at gassprosjektet i Temane i det sentrale Mosambik er støttet av Verdensbanken og IFC – og i samsvar med Parisavtalens mål om å nå netto-null utslipp.
– Gassprosjektet i Temane gjør det mulig å etablere fornybar energi i Mosambik. Kraftverket vil kunne gi det minimum av kraft som er nødvendig i strømnettet, mens strøm fra sol og vind, som er mer sporadisk av natur, kommer på toppen av det, sier Cazenove.
– Det er for enkelt å si at gass er dårlig og fornybar er bra.
Han mener bruk av gasskraft gjør det mulig å koble fornybare kilder til strømnettet. I Mosambik vil Temane-prosjektet bidra til å koble strømnettene nord og sør i landet sammen.
Norsk bistand til gassutbygging
Men det å bygge kraftverk er ikke nok i seg selv, infrastrukturen må også på plass, ifølge Cazenove, som mener det er helt avgjørende for å kunne levere kraft til befolkningen i Afrika.
Norske og amerikanske bistandspenger bidrar til utbygging av ledningsnettet fra Temane sørover til hovedstaden Maputo. Norge har tidligere bidratt med teknisk assistanse og juridisk bistand til å utvikle gassfeltene ved Pande og Temane 600 kilometer nord for Maputo, sammen med det sørafrikanske oljeselskapet Sasol.
Cazenove innrømmer at det er vanskelig å skaffe private investorer til kraftforsyningsprosjekter i Afrika.
– Det å investere i olje og gass slik Norge har gjort gjennom Equinor i Tanzania, er lett fordi belønningen er så stor om du lykkes, og feltene er av en sånn størrelse at det er vanskelig å ikke blir tiltrukket av det, sier han.
Med kraftforsyning er det derimot betraktelig vanskeligere å tjene penger.
– Håpet er at man etter hvert, med økte industrimuligheter, vil få en mer kommersiell elektrisitetssektor i Afrika, men det er tøft, sier Cazenova.
Foreløpig må sektoren – med unntak av i Sør-Afrika – lene seg på lån og støtte fra investeringsfond for utvikling (DFI) som Norfund, Finfond og British Internional Investment, og de multilaterale låneinstitusjonene.
Omstridt kjøp
Det var i 2014 at Norfund kjøpte en 30 prosent eierandel Globeleq for 1,8 milliarder kroner. Kjøpet ble først offentliggjort noen måneder senere. Norfunds britiske partner, som overtok 70 prosent av Globeleq Africa, het på det tidspunktet CDC, et investeringsselskap for utvikling eid av britiske myndigheter. Nå heter det British International Investment (BII).
Investeringen var ikke ukontroversiell. Globeleq hadde på det tidspunktet tre gasskraftverk og to oljekraftverk i tillegg til solenergi og vindkraft. Selskapet fortalte allerede da at den planlagte økningen i kraftproduksjon ville komme i både gasskraftverk og vind.
Norfund hadde ikke tidligere engasjert seg i produksjon av gasskraft.
Stortinget satte i desember 2014 foten ned for å bruke bistandsmidler – inklusive Norfund-midlene – til utbygging av gasskraft. Det var mellompartiene Venstre og KrF som sto for dette, i form av en merknad i finanskomiteens innstilling om statsbudsjettet for 2015. Men da var allerede Globeleq-kontrakten undertegnet.
Vedtaket var en liten seier for miljøbevegelsen, som vil at norsk energibistand kun skal gå til fornybar energi.
Kritikk av bruk av gass
Afrikanske miljøorganisasjoner mener mangel på strøm, såkalt energifattigdom, «brukes av afrikanske ledere som unnskyldning for å åpne nye gassfelt». De har gått sammen i en koalisjon med navnet Don’t Gas Africa.
I en rapport laget i forbindelse med Det afrikanske klimatoppmøtet i Nairobi denne uken kritiserer miljøorganisasjonene i Friends of the Earth Africa at gass betraktes som en «overgangsbrensel» for å løse utfordringene med å skaffe 600 millioner afrikanere adgang til strøm.
Afrikanske energiministere i Den afrikanske unionen har laget et utkast til en felles afrikansk standpunkt forut for FNs klimakonferansen (COP 28) i november. De skriver at «Afrika vil fortsette å bruke alle former av de store energiressurser, inkludert fornybar og ikke-fornybar energi, for å møte energi etterspørselen».
– Vi er mot dette standpunktet fordi den økende klimakrisen som afrikanere står overfor, krever en rask og rettferdig overgang til ren og desentraliserte energikilder dersom vi skal ha mulighet til å overleve, skriver Friends of the Earth Africa i rapporten.
De mener at fordelen med sol- og vindenergi anlegg er at de kan brukes til å forsyne lokalsamfunn med kraft og ikke må nødvendigvis tilkobles det nasjonale linjenettet.
Miljøorganisasjoner påpeker at AU ikke har konkrete nok planer for å øke den fornybar andelen av energitilbudet i Afrika.