Tanzania håper på «Equinor-velstand»

Landsbylederen og bonden Abdulrahman Shabani Jadu (59) forteller Panoramas utsendte at han i en årrekke dyrket sin jordlapp på tradisjonelt vis. I den søvnige landsbyen var den ene dagen lik den andre. 

Det gjaldt å dyrke nok til å få salgsinntekter og mat på bordet for familien hver dag. Utsiktene til økonomisk overskudd til investeringer, utvikling og framskritt var derimot små.

Men så skjedde det noe. 

For rundt ti år siden dukket det opp planer om en gigantfabrikk rett utenfor grensene til landsbyen hans, Likong'o. Planene sprang ut av et samarbeid mellom Tanzanias nasjonale oljeselskap og de flernasjonale olje- og gassselskapene Shell og Equinor.

Fabrikkplanene inngikk i en større satsing for å utnytte Tanzanias rike forekomster av naturgass, og gradvis – etter noen forsinkelser – er planene videreutviklet. Produksjonsstart anslås nå til rundt 2030, ifølge tanzanianske myndigheter. 

Anlegget skal produsere flytende naturgass, såkalt LNG, og skal etableres i Lindi-regionen, en av landets fattigste regioner, drøyt 460 kilometer sør for Dar es Salaam. 

Equinor største investor

Det norske statseide Equinor er største investor i LNG-anlegget og er også en stor operatør på gassfeltene offshore. 

De totale investeringskostnadene beløper seg til enorme 457 milliarder kroner, tilsvarende om lag 1000 ganger årlig norsk bistand til landet.

Samtidig fører etableringen av LNG-anlegget på land også til at mange lokale bønder og fiskere allerede har måttet flytte fra landsbyer og jordeiendommer. 

Fabrikkområdet, som nå eies av Tanzanias nasjonale oljeselskap, vil legge beslag på over 2000 hektar med jord, tilsvarende 20 kvadratkilometer. Den skal prosessere de enorme reservene av naturgass som om noen år trolig skal hentes opp fra offshorefeltene utenfor kysten. 

Gassen skal gjøres om til LNG, flytende naturgass, med sikte på frakt med skip til internasjonale markeder, i tillegg til at den skal bidra til Tanzanias egen energiproduksjon. En uavhengig rapport fra Stanbic Bank nevner India, Kina og land i Sørøst-Asia som framtidige gasstørste markeder. 

Følte seg «omringet»

Da den lokale landsbylederen i Likong'o først fikk høre om planene, følte han seg «omringet». Både hjemmet og åkeren der han dyrket sesam, mais, cashewnøtter og jordnøtter, lå innenfor det planlagte prosjektområdet. Det samme gjaldt husene og jorda til de andre beboerne i landsbyen. 

Bøndene fryktet for hva som kunne skje i møtet med de internasjonale petroleumsgigantene. Så fikk de etter hvert mer informasjon om hvordan utbyggingsprosessen skulle foregå og hva det ville bety for dem. Etter hvert som han fikk vite mer om hva prosjektet innebar, slapp frykten taket, forteller han. 

I dag ser ikke Abdulrahman Shabani Jadu lenger mørkt på framtida, forklarer han. I stedet ser han store muligheter for økonomisk utvikling og flere jobber for folk i området. 

Underveis har han jobbet utrettelig for å sikre at stemmene til folket hans blir hørt og at lokalsamfunnets interesser beskyttes.

Til sammen 674 bønder i landsbyene er blitt flyttet for å bane vei for byggingen av prosessanlegget for flytende naturgass. Myndighetskilder opplyser til Panorama at oljeselskapet TPDC i 2020 betalte rundt 5,7 milliarder tanzanianske shilling (rundt 23,4 millioner kroner) i kompensasjon til innbyggere som er berørt av prosjektet.

Største norske noen gang

Investeringen er anslått til 42 milliarder dollar – tilsvarende 457 milliarder norske kroner. Equinors andel i offshore- og LNG-satsingen vil, når det endelige klarsignalet trolig blir gitt i 2025, utgjøre den største norske industriinvesteringen i Afrika noensinne. 

Tanzanias president Samia Suluhu Hassan har vært en pådriver for prosjektet, som hun mener vil skape helt unike vekstmuligheter for det østafrikanske landet. Hennes håp er at det kommende gasseventyret vil kunne gi et så kraftig boost til landets økonomi at Tanzania om få år beveger seg fra lavinntekts- til middelsinntektsland.

Les mer: Hun satte fart i dialogen - Equinor ett skritt nærmere avtale om milliardinvestering

Myndighetenes øverste tjenesteperson i Lindi-regionen sier til Panorama at det etterlengtede LNG-anlegget vil skape positive økonomiske ringvirkninger i regionen, samtidig som det vil stimulere til økonomisk og sosial utvikling. 

– Lokale landsbyboere forstår at det vil bli langsiktige fordeler med prosjektet. Det er derfor de frivillig har flyttet til andre områder, sier Zainab Telack, som har tittelen regional kommissær.

Hun sier at regjeringen planlegger å sette i gang flere utviklingsprosjekter innen landbruk, fiske, dyrehold og kompetanseutvikling for å støtte de berørte i lokalbefolkningen.

– Disse initiativene er nøye utformet og tilpasset de spesifikke behovene til menneskene som er berørt av prosjektet. Folket i Lindi skal ikke bare være passive tilskuere til en gass-bonanza. De skal delta aktivt i sin egen utvikling via sosiale og økonomiske aktiviteter, sier hun. 

Tilflytting av 3000?

Ifølge henne har Shell- og Equinor-representanter selv besøkt landsbyene (senest i februar 2023, opplyser Equinor) for å vurdere situasjonen til dem som ble kompensert og flyttet, og for å forstå hvordan flyttingen har virket inn på levekårene deres. 

«Lokalt innhold og eierskap» har vært viktige påpekninger fra myndighetenes side under samtalene med de utenlandske selskapene. Som et eksempel på fruktene av denne dialogen viser regionkommissæren til at det ligger en skole i prosjektområdet, og at det er foreslått å renovere den. 

– Dette har investorene uttrykt interesse for å bidra til, sier hun. 

Hun viser også til at en ny yrkesskole allerede er på plass i området og at lokale elever allerede rekrutteres til yrkesrettede kurs.

Ifølge kommissæren forventes prosjektet å føre til tilflytting av over 3000 mennesker. Hun ser optimistisk på mulighetene for å etablere en rekke nye arbeidsplasser i området og nevner sektorer som hoteller og gjestehus, matservering, grønnsakssalg og husdyrhold.

– Befolkningen i Lindi står først i køen til å ta både faglært og ufaglært arbeid, sier Telack. 

Ifølge Equinor er det også nylig blitt etablert en egen kontaktordning (programkoordinator) for å følge opp kompensasjoner og levekårsutvikling for de berørte landsbybeboerne. 

I mai underskrev petroleumsselskapene Equinor og Shell en ny avtale med regjeringen i Tanzania om vilkår og ansvarsforhold for hele industrisatsingen, både på land og offshore. Avtalen ble samtidig sett på som en ytterligere forsikring om at prosjektet faktisk vil bli realisert. 

Les mer: Tanzania: Equinor og Shell nærmer seg underskriving av gigant-avtale

– Forsiktig optimisme

Overfor Panorama uttrykker landsbybeboere som tidligere har bodd i landsbyen Likong'o, optimisme med tanke på de fremtidige fordelene med prosjektet. Alle vi treffer og snakker med, har allerede fått erstatning for tapt jord. 

Mange av dem bor i dag i nabolandsbyen Mtomkavu, der vi observerer at flere hus er nyoppusset og i god stand. Flere har også solcellepaneler og antenner for satellitt-tv på taket. 

Forventningene er høye. Hver eneste bonde vi snakker med, forteller om hvordan det foreslåtte LNG-prosjektet vil kunne løse deres økonomiske problemer. 

– Vi har gjort en god jobb for å sikre at alle de berørte blir behørig kompensert, sier landsbylederen Abdulrahman Shabani Jadu. 

Jadu sier at alle berørte har fått utbetalt erstatninger for tapt jord. Selv har han fått 49 millioner tanzanianske shilling (om lag 210 000 kroner) som kompensasjon for tap av jord og bolig.

– Jeg har mottatt 100 prosent av det lovede beløpet og kan ikke klage i det hele tatt, sier han. 

– Transparent prosess

Verdivurderingen av jordeiendommene i landsbyen og påfølgende oppkjøp ble gjennomført på en transparent måte, mener landsbylederen. Alle berørte ble inkludert og fikk nødvendig informasjon. I tillegg til den økonomiske kompensasjonen har hver bonde fått tildelt en ny tomt på to dekar. 

På samme måte som flertallet av landsbybeboerne har Jadu brukt en del av pengene sine på investeringer, i hans tilfelle å bygge to hus og til å forbedre sine økonomiske muligheter i landbruket. Han forklarer at de fleste i landsbyen har investert i kveg, landbruksutstyr og bolig.

– Dette er et veldig viktig prosjekt og jeg føler meg trygg på at det blir nyttig for oss, sier Jadu. 

Landsbybeboerne i Likong'o har tradisjonelt livnært seg av jordbruk og fiske, men det sesongmessige utbyttet har vært avhengig av naturens luner. De opplever samtidig de eskalerende effektene av klimaendringer, som har gått ut over inntektene deres, og gitt betydelige utfordringer for lokalsamfunnet ettersom både fiskefangster og avlinger har falt jevnt og trutt. 

Har åpnet butikk

Adham Mussa Mnalu, som er bonde og sykkelmekaniker, har bestemt seg for å spre sine økonomiske aktiviteter for å øke inntekten sin og sikre økonomisk trygghet. 

– Jeg har åpnet en liten butikk. Der selger kona mi ulike dagligvarer. Jeg har også kjøpt en motorsykkel som jeg bruker til transport for å tjene penger, sier han. 

En annen bonde i landsbyen Likong'o, Ali Issa Ali, sier at LNG-prosjektet vil åpne for viktige jobb- og næringsmuligheter for regionen. 

– Dette prosjektet vil blåse liv i regionen vår, og bringe sårt tiltrengte investeringer og muligheter, sier han.

Etter å ha vært gjennom to brutte ekteskap, med til sammen åtte barn, har den 49 år gamle bonden både opplevd sin del av livets motgang og samtidig påtatt seg et omfattende forsørgeransvar. I årevis slet Ali på gården sin for å forsørge familien, inntil LNG-prosjekt dukket opp i horisonten. 

– Den økonomiske kompensasjonen og min egen arbeidslyst hjalp meg med å løse familiens problemer, sier han. 

Ali har brukt penger på å forbedre huset sitt og gjøre det om til et komfortabelt sted å bo. Når LNG-anlegget nærmer seg, tror Ali sterkt at det vil tjene som «et fyrtårn av håp» for området.

– Vil sikre barnebarna jobber

Også noen kilometer unna, i den søvnige småbyen med samme navn som regionen Lindi, er det store forventninger til den kommende LNG-satsingen. Byen hadde for ti år siden omlag 80 000 innbyggere og kan de nærmeste årene forvente seg en kraftig vekst i folketallet. 

På stranda treffer vi fiskeren Ahmed Sudi Mtale. Han er blant dem som støtter regjeringens investeringsplaner.

– Jeg tror det er en riktig avgjørelse. Regjeringen trenger penger til sosial og økonomisk utvikling av folket, hvorfor skulle de ikke bruke denne rike ressursen, spør han.

For 76-årige Mtale symboliserer det foreslåtte LNG-prosjektet i regionen håp og velstand for fremtidige generasjoner.

– Når det bygges et enormt gassanlegg her, vil barnebarna mine helt sikkert finne jobber. Det vil være en velsignelse for familien vår, sier Mtale, mens han spidder biter av tunfisk på pinner som forberedelse til steking og røking.

– Bedre skoler og helsetilbud 

Juma Mnwele, kommunaldirektør i Lindi-regionen, har tro på at LNG-eksportanlegget vil medføre store samfunnsøkonomiske fordeler for regionen og økt velferd til befolkningen. Bedre utdanning på alle nivåer, bedre helsevesen og mer avansert dyrehold blant bøndene er blant Mnweles forventninger. 

– Utdanning er basis for all utvikling, proklamerer han, og fortsetter:

– Og med dette prosjektet vil vi sikre at barna våre har tilgang til kvalitetsutdanning på linje med hva som finnes i alle andre deler av landet.

Kommunesjefen skisserer også planer om å etablere velutstyrte sykehus og helsesentre i området, utstyrt med den nyeste medisinske teknologien. 

– Folk skal ikke lenger behøve å reise lange avstander for tilstrekkelig medisinsk behandling, erklærer han. 

– Miljøproblemer

Mens folk flest rundt prosjektområdet er optimistiske og har store forventninger, må vi til en lokal miljøaktivist for å finne en viss skepsis til LNG-anlegget. 

– Vi har ikke råd til å kompromittere kvaliteten på vannet vårt og sette det mangfoldige livet i havet som så mange lever av, i fare, understreker Catherine Mwita. 

Miljøaktivisten fra Lindi frykter at den raske industrialiseringen som følger med LNG-anlegget, kan gå på bekostning av landbruksområder og true matsikkerheten og tradisjonelle jordbruksmetoder. 

– Vi må finne en balanse. Utvikling bør ikke gå på bekostning av våre bønders og fiskeres levebrød, sier hun. 

Kledd i en fargerik kitenge-drakt peker Mwita ut mot den uberørte kystlinjen, der fiskebåter svaier med i bølgenes egen rytme. 

– Lokalsamfunnene våre har alltid nytt godt av overfloden av marine ressurser, sier hun. 

Samtidig er hun bevisst på behovet for energiomstilling lokalt og globalt. 

– Vi må erkjenne at en diversifisert energimiks kan bane vei for en grønnere fremtid og samtidig redusere avhengigheten vår av tradisjonelle fossile brensler, sier hun.

Direkte involvert

Equinors pressetalsperson Ola Morten Aanestad forteller på sin side til Panorama at Equinor har vært direkte involvert i opplysnings- og informasjonsarbeid overfor både offentlig og privat sektor samt sivilsamfunnet i Tanzania. Dette har skjedd helt siden 2014, da første fase av det planlagte samarbeidet med Tanzania ble initiert – og er intensivert siden 2017, særlig i Lindi-regionen.

Myndigheter og investorselskaper har informert om hva landet og lokalbefolkningen kan forvente seg av ringvirkninger og konsekvenser, dersom prosjektet blir realisert. Over 600 aktører innenfor offentlig og privat sektor har deltatt i seminarer.

Equinor har i flere år gitt støtte til ulike programmer innen utdanning og helse, opplyser Aanestad. 

Blant tiltakene er støtte til et utdanningsprogram for petroleumsgeologi og gruvedrift ved universitetet i Dar es Salaam, blant annet støtte til et stipendprogram for åtte masterstudenter og kursing av til sammen 64 forskere, ingeniører og prosjektledere innen petroleumsgeologi. Tilsvarende har Equinor også støttet et masterprogram for petroleumsrelatert økonomi, revisjon og regnskap, blant annet med stipender til 29 studenter og ett doktorgradsstipend .

I Lindi-regionen samarbeider Shell og Equinor om støtte til ulike yrkesrettede fagutdanninger (yrkesskole) og studentstipender. I tillegg har selskapene støttet ulike helseprosjekter, blant annet operasjoner av lyskebrokk hos menn og fistula-operasjoner for kvinner.

Ifølge Equinor har kvinnene som har vært igjennom fistula-operasjoner, også fått støtte til yrkesutdannelse samt utstyr som skredder-symaskiner etter ferdige kurs. 

Les også:

– Dette kan bli første steg i å tilby helse og utdanning til alle