– USAs krig mot terror i Afrika har vært en katastrofe

I slutten av januar landet et amerikansk helikopter i det nordlige Somalia. Tungt bevæpnede Navy SEAL-soldater hoppet ut og beveget seg raskt inn i et fjellområde på jakt etter Bilal al-Sudani, en av lederne for Den islamske stat i Somalia. Han og ti andre ble drept i ildvekslingen ved grottene der de skal ha etablert et hovedkvarter.

Amerikanerne mener al-Sudani tidligere stod bak angrep mot amerikanske tropper i Afghanistan.

USA har siden 2003 bistått Somalias regjering i kampen mot både al Qaida-tilknyttede al-Shabaab og senere også IS-tilknyttede grupper i Somalia.

Tankesmien New America hevder at det siden 2003 er blitt gjennomført 296 amerikanske drone- og bakkeangrep i Somalia, med mellom 33 og 120 sivile ofre, og mellom 1600 og 2150 drepte opprørere. Droneangrepene begynte i 2007. De fleste av angrepene fant sted i presidentperioden til Donald Trump, som trappet opp den hemmelige krigen dramatisk. Hittil i år skal det ha blitt utført mellom seks og ni angrep av USA.

– Katastrofal innsats

USAs militære innsats i Afrika koordineres fra Stuttgart i Tyskland av det som kalles Africa Command (Africom).

Professor Kwesi Aning er kritisk til amerikanernes militære strategi i Afrika. Han er tilknyttet Nordiska Afrikainstitutet ved Universitetet i Uppsala og er direktør for Faculty of Academic Affairs and Research ved Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre i Accra, Ghana. Aning har tidligere hatt sentrale sikkerhetspolitiske oppgaver i både Den afrikanske unionen og FN.

Aning påpeker at før Africom ble etablert i 2007, var det først African Crisis Response Initiative (1996), etterfulgt av African Contingency Operatons Training & Assistand (ACOTA).

– Det er lite på bakken som viser at overgangen fra det ene til det andre har ført til at Afrikas interesser er blitt bedre ivaretatt av USA, eller at Africom har klart å oppfylle sine løfter, sier Aning i et telefonintervju med Panorama nyheter.

– Hvor vellykket har USAs krig mot terror vært?

– Krigen mot terror, sett fra et afrikansk perspektiv, har vært en katastrofe. Det startet med forsvarsminister Donald Rumsfeld. Amerikanerne pumpet inn en halv milliard dollar, det meste gikk selvfølgelig til amerikanske treningsprogram og til kjøp av deres utstyr.

– Men om du ser på sluttresultatet av perioden fra Rumsfeld og fram til i dag, er kontinentet blitt enda mer ustabilt. Antall terroristgrupper har multiplisert. De klarer å utføre mer vågale angrep. Al-Shabaab er fortsatt dristige og myrder folk over en lav sko, sier Aning.

Droner og sivile ofre

På Africoms nettsider omtales slike droneangrep som «collective self-defence strikes».S

Tallene på både angrep og antall ofre varierer. Africom offentliggjør en del statistikk. Organisasjonene New America (USA) og Airwars (Storbritannia /Nederland) sammenstiller flere kilder. Airways mener at det er både Africom og CIA som utfører droneangrep, men at CIA hverken bekrefter eller avkrefter rapporter om egen virksomhet.

Organisasjonen Airways mener at droneangrep siden 2007 har ført til mellom 85 og 161 «bekreftede eller sannsynlige» drap på sivile.

Africa Command har bare innrømmet fem sivile ofre i perioden april 2018 til januar 2021, ifølge avisen The Continent. Både Human Rights Watch og Amnesty International mener tallet er høyere, men at sivile tap ofte er vanskelige å bekrefte ettersom droneangrepene finner sted langt inne i områder som er utenfor regjeringshærens kontroll, og ofte på landsbygda.

Etiopias militære flyplass ved Arba Minch, sør for hovedstaden Addis Abeba, ble tidligere brukt som base for USAs droneskvadron rettet mot Somalia.

I fjor gjenopptok USA en militær tilstedeværelse i Somalia med rundt 450 soldater for å bistå regjeringshæren og AU-troppene i sine operasjoner. USA ga ytterligere våpen og utstyr til en verdi av 90 millioner kroner til Somalia i januar i år.

USAs utenriksdepartement bruker, ifølge The New York Times, 800 millioner kroner i året på trening, utstyr, mat og lønn til de somaliske spesialstyrkene – kjent som Danab.

Bidrar ikke til en løsning

Fredslobbyister i Washington tilknyttet Kveker-bevegelsen mener Somalia-regjeringens avhengighet av allierte klanmilitser, som ofte er svært brutale og udisiplinerte, åpner for menneskerettighetsbrudd, og at USA bidrar til dette gjennom droneangrep.

– To tiår med militarisert anti-terrorvirksomhet har ikke klart å få slutt på terrorgrupper, det har ført til enda flere. Det er ingen enkel løsning på krisen i Somalia, mener Kevin Snow, programassistent i lobbygruppen The Friends Committee on National Legislation.

USAs krig mot terror etter angrepene 11. september 2001 er blitt kalt «evighetskrigene».

Baser, våpen og spesialstyrker

USA har kun én permanent militærbase i Afrika; Camp Lemonier i Djibouti, der det er stasjonert rundt 1600 soldater. Kina og Frankrike har baser samme sted. Den amerikanske basen ble etablert i 2003 og gir landet tilgang til både havnen og flyplassen i landet på Afrikas Horn.

Ifølge en granskning gjort av det sørafrikanske avisen The Continent i 2020 hadde USA minst 27 militære baser i Afrika med til sammen 6000 amerikanske soldater til enhver tid. Avisen mener tallet kan være høyere, ettersom flere av basene er hemmelige.

Det hvite hus fortalte nylig at amerikanske styrker er utplassert i Kenya for å bistå den regionale kampen mot terror. De fleste holder til på basen Manda Bay på nordkysten. Det skal også være rundt 1000 amerikanere stasjonert på to dronebaser i Niger ved Niamey og Agaedez. Det er også etablert en base i Garoua i Kamerun.

Felles øvelser

Det er et tett samarbeidet mellom amerikanske spesialstyrker og afrikanske nasjonale styrker i en rekke land. Flere steder i Sahel-beltet har amerikanerne vært i kamp mot islamistiske opprørere.

De første ukene av mars deltok 1300 soldater fra USA og 30 afrikanske land i fellesøvelsen Operation Flintlock i Ghana og Elfenbenskysten.

Selv om det ble mye blest om en felles marineøvelse som Sør-Afrika hadde med Kina og Russland i Det indiske hav utenfor Durban i slutten av februar, påpeker Simon Allison, redaktør i The Continent, at Sør-Afrika har regelmessige militærøvelser med USA og EU-stater. Under Operation Shared Accord i juli 2022 deltok 700 sørafrikanske og amerikanske tropper.

Sett mot de store Nato-øvelsene i Norge, der 20 000 soldater deltar, er disse øvelsene relativt små.

Det siste året har USA gitt både transportfly og hurtige patruljebåter til forskjellige land.

Sjefen for Africom mener at parallelt med innsatsen mot ekstremistgrupper har også et annet problem fått økt oppmerksomhet fra USA.

– Det haster å få gjort noe med andre utfordringer, nemlig kapasiteten til å bekjempe illegal, ikke-rapportert og ikke-regulert fiskerivirksomhet, sier general Michael Langley til nettsiden Defenceweb.

USAs strategi

USAs nasjonale sikkerhetsstrategi, som ble lansert i oktober i fjor, slår fast at landet vil støtte «afrikansk-ledede tiltak for å fremme politiske løsninger på kostbare konflikter, økende terrorvirksomhet, og humanitære kriser, som de i Kamerun, DR Kongo, Etiopia, Mosambik, Nigeria, Somalia og i Sahel». Strategien slår fast at USA vil «støtte partnere for å hindre en ekspansjon av terrorisme», samt «motsette seg den destabiliserende virkningen av den russisk-støttede Wagner-gruppen».

I en redegjørelse for den amerikanske kongressen i mars i fjor understreket daværende kommandant for Africom, general Stephen J. Townsend, at Kina og Russland lenge har forstått Afrikas strategiske betydning og forsøker å «undergrave USAs innflytelse».

Han påpekte at Kina har økt kapasiteten ved sin base i Djibouti og har planer om å etablere en marinebase på Afrikas vestkyst. Russland bruker leiesoldatselskapet Wagner til å «utnytte ustabile forhold og diplomatiske disputter», samtidig som landet står for brorparten av våpenforsyningene til kontinentet – en økning på 24 prosent de siste fire årene, ifølge Africom.

Les også: Dette er Wagner-gruppens rolle i Afrika

Afrikansk tvil

– Offisielt snakket USA om et «partnerskap» med afrikanske land. Hvor reelt er dette?

– For det første er det tvil i Afrika om USAs engasjement er til å stole på i det lange løp. Historien forteller oss nei. For det andre er spørsmålet: Tar USAs strategi for seg Afrikas interesser og behov, eller tenker de som så at «la oss hjelpe Afrika på en måte som fremmer USAs grunnleggende sikkerhetsinteresser»? Afrikas sikkerhetsinteresser er ikke nødvendigvis Amerikas sikkerhetsinteresser, sier Kwesi Aning.

Han mener at selv om afrikanske stater mottar amerikansk militær opplæring og noe grunnleggende utstyr, så råder det en usikkerhet.

– Jeg tror USA har en jobb å gjøre for å overbevise sine afrikanske partnere, sier Aning.

Han mener det er grunn til å spørre om USAs bruk av droner er mer effektiv enn etterretning på bakkenivå. Professoren påpeker at dronekrig fører store menneskelig kostnader.

– Min vurdering er at USAs tilstedeværelse i den nærmeste tiden og i en mellomperiode, om det er med droner eller annet, vil forverre situasjonen heller enn å forbedre den. Og jeg tror det er en bølge med anti-USA-stemning på kontinentet.

Les også: Sør-Afrikas «ja» og «nei» til Russland

– Tror du denne bølgen med anti-USA-holdninger for eksempel vil styrke Kina og Russlands mål om å øke tilstedeværelsen i Afrika?

– Vi må skille mellom de to tingene. Vi glemmer ofte at både Russland og Kina har en lang historie på kontinentet, sier Aning, og legger til:

– La meg også poengtere at tilstedeværelsen av Kina og Russland på kontinentet er skadelig for både demokrati, styresett og menneskerettigheter. Men amerikanerne har ikke klart å snu narrativet, eller opptre og snakke på en måte som gjør at afrikanskere oppfatter USA som en naturlig alliert.

– Det er en viss avvisning og mangel på respekt ved USAs oppførsel og holdninger til kontinentet. Dette vet Kina og Russland å utnytte. Og vi ser at de har en økt tilstedeværelse og vekst. Men det viktige er hvordan USA kan bidra til å reversere trenden. Så langt har USA havnet på sidelinjen.

USA må lære å lytte

– Hvis du skulle gi råd til USA, hva hadde du sagt til dem?

– Lær å lytte og engasjer dere på en åpen og transparent måte. Amerikanerne vet ikke hvordan de skal lytte til partnere. De kommer med en holdning som sier «her er jeg». Denne samme holdningen har franskmennene. Det frastøter en del folk. Folk vil bli lyttet til. De vil føle av at deres bekymringer og behov tas på alvor.

Les også: Afrikanske statsledere flokker til Washington

– Det har vært en vekst i terrorgrupper i senere år. Hvordan kan dette snus?

– Ekstremister utnytter sårbarheten i et samfunn. Dette er ikke noe nytt. Det dreier seg om dårlig styresett, korrupsjon, plyndring av statlige verdier og korrupte valg. Det er her vi ønsker USAs lederskap. Vi vil at de skal si til statsledere: «Dersom du er korrupt og skader folket ditt, kommer vi til å hjelpe landet ditt med å arrestere deg når du ikke lenger er ved makten. Eller sørge for at du stilles for retten av en kompetent domstol før du havner i fengsel.»

Det er for lett for unge mennesker å tro på radikale grupper som sier de vil kjempe mot staten og eliten, mener Aning.

– Unge mennesker vil føle at de er en del av styret. De vil at korrupte penger føres hjem, at det skapes jobber, at det er utdanningsmuligheter, helsetilbud og nok boliger, sier han, og legger til:

– Jeg tror Amerika må vise ledelse ved å si «ja, vi er interessert i våre nasjonale interesser og sikkerhet, men at sikkerhet oppnås best om Afrika er trygt og velstående, og at ungdom ser at det er en framtid på kontinentet». USA må brukes sin innflytelse til å sikre at våre ledere gjør det som er riktig.

Les også:

Dette er Wagner-gruppens rolle i Afrika