– Afrika er en pengemaskin for Wagner-sjef Prigozjin
Hva blir konsekvensene for afrikanske land av Wagner-gruppens oppsiktsvekkende manøver på hjemmebane? Enorme inntekter, fra blant annet gull og diamanter, gjør at Vladimir Putin og Jevgenij Prigozjin har en felles interesse av å opprettholde leiesoldatvirksomheten i Afrika, mener Nupi-forsker Morten Bøås.
Publisert
Sist oppdatert
– I Afrika tilbyr Wagner-gruppen opplæring og livvakttjenester, i tillegg til aktiv deltakelse i kamp mot ulike opprørsgrupper. Jevgenij Prigozjins private hær søker å utnytte sin tilstedeværelse til å skaffe seg kontroll over blant annet gull og diamanter, som de selv utvinner og eksporterer, sier Afrika-kjenner og Nupi-forsker Morten Bøås.
Wagnergruppens rolle i Ukraina-krigen er mye omtalt, men leiesoldatene er også engasjert i å støtte opp om ulike regimer i Afrika. Som Panorama tidligere har omtalt, kan Prigozjins hær, ifølge amerikanske RAND, ha vært virksomme i hele 19 land på kontinentet. Gruppen er kanskje mest kjent for sine svært tvilsomme kontrakter med regimene i Mali og i Den sentralafrikanske republikk.
Malis junta annonserte FN-exit
Prigozjin, best kjent som «Putins kokk», skal ha 25 000 soldater under sin kommando – som er virksomme i en lang rekke land og konflikter – men sist helg tok det årelange samarbeidet mellom Wagner og regimet i Moskva en oppsiktsvekkende vending.
Wagner-sjefen kunngjorde natt til lørdag at hans soldater hadde forlatt Ukraina, og tatt kontroll over militære fasiliteter i storbyen Rostov-na-Donu. Deretter beveget de seg videre mot Moskva og inntok storbyen Voronezj. Men sent samme dag sendte presidenten i Belarus, Aleksandr Lukasjenko, ut en melding om at han hadde fremforhandlet «en avtale» med Prigozjin. Ti minutter senere meldte Wagner-sjef Prigozjin, ifølge NTB, at konvoien ville returnere til sine baser.
Så langt er det ingen som vet hva avtalen mellom Lukasjenko og «Putins kokk» egentlig innebærer. Men hva kan konsekvensene av Wagners Russland-opprør bli for afrikanske land?
En uke før Prigozjins Moskva-opprør, annonserte Malis junta at de vil avvikle FNs fredsbevarende MINUSMA-oppdrag, som har vært i det konfliktherjede landet i ti år, og heller stole på Wagner-gruppen for regimets sikkerhet. Ifølge nettstedet PassBlue, har minst 1000 Wagner-soldater vært stasjonert i Mali siden 2021, etter at juntaen kuppet makten. Panorama spør Morten Bøås hva han tenker om beslutning om å kaste ut FN i lys av Jevgenij Prigozjins oppsiktsvekkende manøver på hjemmebane.
Lavrov: Wagner vil fortsette engasjementet
– FN har jo ikke dratt ennå, og MINUSMA-mandatet skal opp for FNs sikkerhetsråd i nær framtid. Jeg har ikke noen tro på et umiddelbart uttrekk av FN-soldater fra Mali, men jeg er nysgjerrig på hva juntaen egentlig tenker nå, sier Bøås.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har, ifølge NTB, allerede forsikret myndighetene i både Mali og Den sentralafrikanske republikk om at hendelsene i Russland ikke vil få konsekvenser for dem, at Wagner vil fortsette engasjementet.
– Stoler de på forsikringen fra Lavrov, om at indre russiske anliggender ikke får betydning for dem? spør Bøås og forsøker seg på et svar:
– Mye avhenger nok av om regimet i Mali ser endringer i personalet. Skulle soldater eller kommandanter de har jobbet tett med forsvinne, for eksempel fordi de ikke får lønn, får det konsekvenser. Men dette er for tidlig å si. For vi vet jo ikke hva som vil skje med Wagner på «hjemmebane». Blir de del av den russiske hæren, eller vil utenlands-operasjonene fortsette? Det er en lang rekke spørsmål og muligheter her, sier Bøås.
Nupi-forskeren forklarer bakteppet for Mali-juntaens beslutning om å kaste ut FN:
– Det maliske regimet har konkludert med at de har mer bryderi med enn nytte av FN. De er lei anklager om at de går for hardt frem mot jihadistene, og har hatt en folkelig støtte for det perspektivet. Det er jo ikke så rart. Og vi ser det samme i DR Kongo. I begge land har FN hatt fredsbevarende operasjoner i en årrekke, men for folket har sikkerhetssituasjonen bare blitt verre. Jo lengre et slikt engasjement varer, uten resultater, jo lavere blir FNs troverdighet. Spørsmålet blir hva regimet tenker nå.
– Tilgang til diamanter er gull
Nupi-forskeren påpeker at ledere og regimer – som med god grunn kan tvile på om de har folket bak seg – ikke har så mange andre steder å henvende seg for den type beskyttelse eller sikkerhetsarbeid som Wagner-gruppen kan tilby.
– FN kan ikke tilby slik beskyttelse. Og siden dette er regimer med frynsete rykter når det kommer til eksempelvis menneskerettigheter, vil nok de fleste vestlige sikkerhetsselskaper betakke seg for å påta seg slike oppdrag. Wagner har et fortrinn, for store sikkerhetsselskaper, som amerikanske Blackwater, har stort sett hatt base i demokratiske land, med en fri presse og spørsmålene det innebærer, sier Bøås.
Han mener Wagner har klart å presentere et salgsargument om at «så lenge du betaler, står vi sammen med deg», og omtaler Prigozjins hær som en moderne utgave av Vatikanets sveitsergarde, en livvaktstyrke utenfra, hvor lojaliteten er styrt av penger.
– For Wagner kan det for eksempel handle om gruvekonsesjoner, sier forskeren.
– Så du tenker Afrika fortsatt vil være en viktig kilde til inntekter for Wagner-gruppen?
– Wagner sliter kanskje på hjemmebane, men virksomhetene de har i land som Den sentralafrikanske republikk og Sudan generer så mye inntekter at jeg har vanskelig for å se for meg at Moskva vil stenge denne krana. Å ha tilgang til diamantgruver i Afrika er gull for et regime som er hardt rammet av sanksjoner, sier Bøås.
Nupi-forskeren påpeker at det er ekstremt krevende å fastslå hvor mye penger avtalene Wagner-gruppen har med afrikanske regimer generer, men at det finnes sterke indikasjoner på at engasjementet har finansiert store deler av Wagners virksomhet i Ukraina. Han fremholder også at Putin og regimet i Moskva kan legge press på individer og grupper på hjemmebane, men at dette er mer krevende overfor den delen av Wagner-gruppen som befinner seg tusenvis av kilometer unna, i Bamako eller Bangui. Han mener dette gir Wagner-sjef Prigozjin et forhandlingsrom.
– Får Wagner en beskjed de ikke liker fra Moskva, har gruppen økonomiske muskler til å si ha-det-bra. Og så lenge Prigozjin lever og soldatene følger han, sitter han på de beste kortene. For Wagner har nok finansielle muskler til å omdanne dette til en autonom enhet, til et Wagner Afrika. Samtidig har Putin og Prigozjin en felles interesse i å opprettholde Afrika-engasjementet – for dette er en pengemaskin, sier Bøås.
– Sikkerhetssituasjonen er prekær
– Hva er konsekvensene for folket i disse landene når de som sitter med makten stoler på leiesoldater – og hva sier dette egentlig om sikkerhetssituasjonen?
– Wagners tilstedeværelse forteller at sikkerhetssituasjonen er rimelig prekær. Mens Wagner eksempelvis i Den sentralafrikanske republikk har klart å skaffe regimet en trygghet, så har de ikke klart å skape sikkerhet og bedre levekår for folket, sier Bøås.
Men er det verre å leve i Den sentralafrikanske republikk når landet er under tung innflytelse fra Wagner? Svaret vil avhenge av hvor i landet man bor, mener Bøås.
– For folk som bor i hovedstaden Bangui, er nok sikkerhetssituasjonen bedre enn før Wagner-soldatene ankom. På landsbygda kan det se annerledes ut, fordi sivilbefolkningen fort havner i en skvis mellom opprørere og en regjerningshær støttet av Wagner, hvor ingen av partene har noen interesse av å beskytte dem, sier Bøås.
Nupi-forskeren påpeker at Wagner-gruppen verken har militær styrke eller økonomisk interesse i å fikse sikkerhetssituasjonen på et mer overordnet nivå i disse landene.
– Det er heller ikke gruppas forretningsmodell. Wagners modell er å gjøre regimer avhengig av deres tjenester. For om Wagner bidrar til stabilitet på et mer overordnet plan, har de egentlig utradert sitt eget forretningsgrunnlag. Og det vil de jo ikke.
