Vil finne opp et eget demokrati for Afrika

To minutter ut i intervjuet forteller Cheikh Fall at han var 31 år gammel da han stemte for første gang. Det var i 2012.

– Inntil da hadde jeg aldri trodd på politikk. Jeg sa til meg selv at det ikke var noe vits å stemme, for når politikerne først kom til makten, gjorde de hva de ville uten å lytte til sine velgere.

Innrømmelsen kommer litt overraskende på. Den nå 41 år gamle senegaleseren er en forkjemper for demokrati og en av Vest-Afrikas mest kjente bloggere og internettaktivister.

Vi møter ham på kontoret hans i en forstad til Senegals hovedstad, Dakar, for å diskutere demokratiets fremtid på det afrikanske kontinentet.

Agenter for endring

Fall ble kjent utenfor hjemlandets grenser da han – som en av totalt 13 unge afrikanere – deltok i en paneldebatt under den franske presidenten Emmanuel Macrons Afrika-Frankrike-toppmøte i Montpellier i oktober 2021. Her utfordret han Macron og ba ham direkte om å slutte å støtte Afrikas diktatorer og despoter – til stor jubel fra tilskuerne.

Hjemme i Senegal har imidlertid Fall, som er utdannet innen IT, lenge vært et fenomen. Faktisk helt siden sin egen demokratiske vekkelse i 2012, da han i forbindelse med presidentvalget opprettet kampanjen #sunu2012 («vårt2012» på det lokale språket Wolof) og skapte et system som ved hjelp av innbyggernes bidrag, observerte og informerte om valgprosessen og resultatene. Før det hadde den sittende presidenten, Abdoulaye Wade, fått lov til å stille for en grunnlovsstridig tredje periode, noe som ble møtt med store protester.

– Det var første gang sosiale medier ble brukt til observering og sivil overvåking av et presidentvalg, og det satte i gang noe, sier Fall i dag.

#Sunu2012 var en suksess. Bevegelsen førte til at situasjonen i Senegal fikk internasjonal oppmerksomhet, den avslørte politivold mot pro-demokratiske aktivister og ga opposisjonen en mulighet til å bli hørt. Abdoulaye Wade tapte valget, og i årene som fulgte, jobbet Fall med konseptet og utviklet det som i dag er Africtivistes – et panafrikansk nettverk av internettaktivister fra 40 land.

Nettverket fremmer og forsvarer demokratiske verdier, menneskerettigheter og godt styresett gjennom digitale verktøy, som for eksempel valgobservasjon.

– Vi er agenter for endring, og bruker digital teknologi for å endre samfunnet vårt, akkurat som #sunu2012 gjorde i Senegal. Men i tillegg til å være en protestbevegelse, skaper vi også verdier. Det er viktig at vi som organisasjon bygger på et verdifellesskap og ikke bare et interessefellesskap, sier Fall.

Ikke behov for å kopiere

Verdien Fall snakker om, er forankret i «afriktivistenes» forslag om hvordan demokrati i Afrika kan se ut basert på internettets ideer om deling, samhandling og gjensidig tilknytning. Det høres kanskje komplisert ut, men er det ikke når det er brutt ned.

Men først: Hvordan vil Fall beskrive demokrati i Afrika i dag?

Den knapt to meter høye mannens øyne svinger fra side til side bak de sorte, karakteristiske brillene mens han vurderer svaret sitt nøye.

– Jeg vil si at det er et konsept, sier han ukarakteristisk sakte mens han har blikket festet rett foran seg, som er godt definert på papiret og som de som er ansvarlige for å lede landene våre, fullt ut forstår. Men samtidig er det et konsept dominert av personlige interesser, av maktbegjær og av mangel på respekt, ansvar og republikansk lojalitet. Og så er demokrati et nytt konsept – en baby i Afrika.

Andre steder begynte den demokratiske reisen for flere århundrer siden, mens Afrika først sluttet seg til vognen i nyere tid, med de tidligere kolonimaktene som mer eller mindre påtvang demokrati i stater som nylig hadde fått frihet.

– Problemet er at den demokratiske modellen vi ble påtvunget, ikke er blitt tilpasset vår kontekst. Vi aksepterte veldig raskt det som ble presentert for oss, uten å finne balansen mellom det nye og vår historie og kulturarv, sier Fall, og understreker at det er viktig å huske at tradisjonelle afrikanske samfunn hadde demokratiske trekk med valgte ledere, forsamlinger og systemer, hvor valg ble tatt og utfordringer håndtert sammen.

– Vi har ikke vært tilstrekkelig involvert i definisjonen av begrepet demokrati i Afrika. Det er derfor vi har problemer i dag, og det er derfor vi har denne typen kognitiv dissonans om våre politiske og demokratiske ambisjoner.

Det grunnleggende problemet, sier han, er at man ikke kan kopiere en demokratimodell og overføre den 1:1 fra ett sted til et annet, på samme måte som at én universell modell for økonomisk utvikling ikke kan brukes på tvers av kontinentene.

– Vi trenger ikke modellen deres, for vår virkelighet og kultur er annerledes. Vi har ikke de samme kyrne. Vi har ikke samme typer avlinger og åkre. Vi har ikke de samme regntidene, vi har ikke de samme næringene. Så hvorfor tror vi at vi kan finne én modell for demokrati som er perfekt for alle, spør han retorisk.

– Vi trenger ikke å kopiere! Vi må innovere, utvikle og etablere vår egen form for demokrati.

Rom for å tenke

Den internasjonalt anerkjente filosofen og tenkeren Felwine Sarr, også han fra Senegal, har også bidratt i diskusjonen om Afrikas fremtid. I sin bok Afrotopia fra 2019 skriver Sarr at det nettopp er mangelen på slike visjoner og refleksjoner rundt egen situasjon, skjebne og fremtid som hindrer Afrika i å utvikle seg naturlig og på sine egne premisser.

– Felwine har rett! Før internett manglet det tanker om fremtiden og ideer om livet – vi hadde ikke mulighet til å få tilgang til kunnskap, og dessuten manglet vi muligheten – og friheten – til å uttrykke oss, sier Fall, og kommer tilbake til den store nøkkelen til endring, slik afriktivistene ser det: Internett.

På den ene siden har internett brutt elitens monopol på taletid i mediene og gitt folk mulighet til å samles i fellesskap, dele tanker og si sin mening. På den andre siden har internett åpnet verden for Afrikas store unge befolkning. 70 prosent av den afrikanske befolkningen er under 30 år. De ble født inn i den digitale tidsalderen med alt det innebærer av tilgang til kunnskap og muligheter – på lik linje med unge andre steder i verden.

– Dette betyr at vi kan ta neste skritt fra å bare observere til å danne våre egne tanker. Vi er en del av en logikk, det vil si internett, der vi kan reflektere over muligheter og fantasere om fremtiden vi ønsker, sier Fall.

Les også: Unge om valg i Afrika: – Man har lite man skulle ha sagt

Dette er prosessen Afritivistes og Cheikh Fall ønsker å støtte. Visjonen er å utvikle en demokratisk modell som hviler på internetts prinsipper om samhandling, samstyring og felles eierskap. Det er her Afrikas fremtid ligger, mener han.

– Internett som teknologi er basert på deling, kunnskap og relasjoner, og er et system basert på interaksjon. Det står i kontrast til det gamle systemet, som er basert på en hierarkisk logikk med en sjef som styrer for og over de andre. For at et hierarki skal fungere, må folk adlyde og følge sjefen – ikke utfordre systemet og ikke tenke selv, men reprodusere det. Det internett tilbyr oss, er et samarbeidssystem som er basert på fellesskap og ikke på hierarki, sier Fall, og legger til:

– Det er Africtivistes modell. Det handler om å stå tettere sammen, bli et verdifellesskap som kan komme opp med felles ideer og visjoner.

Men det er også et «men», sier Fall og løfter en finger.

– Det kommer til å ta tid. For når folk som oss reiser seg for å komme med svar på strukturelle problemer eller sosiale og politiske krav i våre land, møter vi politiske ledere og folk fra eliten som kaller seg demokrater, men som i sine handlinger er alt annet enn demokrater, og som vil å bevare den hierarkiske modellen. De er sterke motstandere av fremtidsvisjonen som unge mennesker har og som har potensial til å endre Afrika.

Kampen om kunnskap

For å tegne et bilde på kampen han mener foregår akkurat nå, trekker Fall en parallell til reformasjonen, der Bibelen ble oversatt fra latin og gjort tilgjengelig for befolkningen, noe ikke alle i kirkeeliten likte.

– Lederne ønsker å holde oss i mørket for å fortsette å føre en politikk basert på hierarki, dominans og diktatur. De ønsker ikke at vi skal ha tilgang til kollektiv kunnskap om hva demokrati er og krever. De vil ikke at vi skal bli bevisst vår rolle og ansvar som borgere, for det vil utfordre den hierarkiske modellen, sier Fall.

Den ellers så rolige mannen blir tydelig opprørt når han snakker om eliten som holder igjen og stemmer imot, mens ungdommen presser på.

– Det vi ønsker og forventer, er ikke annet enn en mer ansvarlig regjering, mer åpenhet, mer tilgang til informasjon og mer folkelig demokrati. Dette kan bare skje gjennom et kollektivt intellektuelt gjennombrudd. Det krever at vi i Afrika får en masse av kritiske innbyggere som er bevisst sin rolle, sitt ansvar og sin samfunnsplikt. Bare ved at denne massen vokser i antall og står sammen for en felles visjon, felles verdier og bidrar til en felles idé, kan vi få systemene vi ønsker og som svarer til våre behov.

Og akkurat det finnes allerede, sier Fall, og peker på banneret som henger bak kontorpulten hans.

På banneret er et omriss av det afrikanske kontinentet dekket av små knyttnever som hver og en representerer en afrikansk aktivist. Nederst står nettverkets motto: «Fremtidens Afrika, bygget av og for oss.»

Ingen kjemper alene

Africtivistes manifesterer sin visjon ved å gjennomføre aktiviteter på tvers av kontinentet og trene aktivister i blant annet internettsikkerhet, datainnsamling, programmering og samfunnsengasjement, samtidig som man bygger bånd, deler kunnskap og forener fronter.

Styrken er at ingen kjemper alene, men at hele nettverket står sammen. Cheikh Fall trekker frem nabolandet Gambia som eksempel.

Da den mangeårige diktatoren Yahya Jammeh var redd for å tape presidentvalget i 2016, stengte han ned internettet for å sikre seg en fordel i dekke av informasjonsmørket. Men på den andre siden av grensen, hvor internettet fungerte, begynte de senegalesiske afriktivistene å jobbe. De delte valgresultatene på nettet og rapporterte om det som foregikk i Gambia mens hele verden fulgte med.

Da Jammeh tapte, til sin egen og alle andres overraskelse, nektet han først å gå av. I januar 2017 trakk han seg, blant annet etter å ha blitt truet med militær intervensjon.

– Vi står sammen. Og fordi vi er et nettverk, kan ikke prosessen vi har satt i gang, stoppes. I dag har vi hovedkvarter i Dakar, men om kontoret her skulle bli stengt, betyr ikke det at Africtivistes stenger. Hvis jeg blir kastet ut, betyr det ikke at Africtivistes blir kastet ut. De mange enhetene er litt som tentaklene til en blekksprut – bare fordi du kutter av en tentakel, betyr det ikke at du blir kvitt dyret, sier Fall.

– Hvis vi kan bli millioner som snakker samme språk og deler samme visjon og verdier, kan vi legge press på det politiske systemet og skape endring.

Intervjuet er oversatt fra dansk, og en tidligere versjon har stått på trykk i Kristeligt Dagblad.

Les også:

– Somalias unge er vårt håp