– Det grønne skiftet vil ikke skje uten bedre finansiering til afrikansk næringsliv

– Det finnes en reell mulighet til å engasjere privat kapital i tråd med FNs bærekraftsmål, der private jobber i tospann med det offentlige for å nå målene, sier Sanda Ojiambo, leder for UN Global Compact – FNs initiativ for bærekraftig næringsliv.

Panorama møter kenyaneren på Soria Moria i Oslo, hvor hun deltar på et oppstartsmøte for UN Business Arena, «en helt unik møteplass» hvor selskaper, investorer, organisasjoner og sivilsamfunn skal samarbeide «om å adressere noen av klodens mest pressende utfordringer». Det første UN Business Arena skal avholdes først neste år, men initiativtagerne møtes nå for å legge føringer for arrangementet – og snakke om hvordan man best kan samle næringslivsaktører bak bærekraftsmålene.

– Da FNs bærekraftsmål ble utformet, var det klart at privat sektor måtte spille en rolle. Men det har kanskje ikke vært like tydelig hva næringsaktører konkret kan bidra med. For meg står det klart at dette ikke bare handler om finansiering, men om å få et bredere perspektiv på utviklingsarbeidet. Og de siste års hendelser – med pandemien, krigen i Ukraina og klimaendringene – har vist hvor viktig det er at privat sektor sitter ved bordet, og bidrar til beslutninger og med innovative løsninger. Dette initiativet er en anerkjennelse av hvilken nøkkelrolle privat sektor spiller for at målene skal nås.

– Suksess et sted, vil ikke levere globalt

Sanda Ojiambo sier investeringer i de minst utviklede landene er viktig, og peker på ordtaket «Ingen er trygge før alle er trygge», som ble mye brukt under pandemien.

– Det samme gjelder for FNs bærekraftsmål. Suksess i én del av verden kommer ikke til å levere globalt. Dersom målene skal nås, må de nås over hele verden.

Hun sier vi står i en lang rekke utfordringer globalt, som ulik tilgang på energi.

– Deler av verden har energioverskudd, men vi vil ikke oppnå en klimaomstilling eller en grønn økonomi uten at det er lik tilgang til ren energi over hele verden. Så investeringer i utviklingsland er sårt tiltrengt av flere årsaker. Og akkurat nå, fra et rent forretningsperspektiv, finner man noen av de høyeste avkastningene i utviklingsland og i fremvoksende økonomier. Det er for eksempel store muligheter til å høste utbytte i energisektoren, innen klimaomstilling og i matindustrien, sier Ojiambo.

Hun erkjenner at tunge aktører vegrer seg for å investere i krevende markeder.

– Jeg tror forsiktigheten handler om hvordan ressurser kan utnyttes på måter som også er meningsfulle for innbyggerne i disse landene, der eventuelle investeringer er inkluderende, grønne og bærekraftige. Og at de faktisk bidrar til reelle resulterer, ikke bare for verden, men for folk i disse landene. Men vi må få dette til, for vi vil ikke lykkes med FNs bærekraftsmål uten sterke og fokuserte investeringer både i utviklingsland og i fremvoksende økonomier, sier Ojiambo.

– Ifølge en rapport fra et regjeringsoppnevnt utvalg her i Norge går bare «rundt 0,2 prosent av norske utenlandsinvesteringer til lavinntektsland». Hvorfor tror du det er slik?

– Det finnes nok en del strukturelle skjevheter som bidrar til at mange oppfatter det som lite attraktivt, eller risikabelt, å investere i utviklingsland. En del av bildet handler nok også om hvordan det multilaterale utlånssystemet fungerer, hvor de økonomiene som virkelig trenger finansiering, ikke får tilgang til lån med en rentekostnad de kan betjene. Årsaken kan være oppfatninger av risiko, eller risk-rating utført på bakgrunn av politiske analyser. På mange måter er systemet ødelagt fordi de økonomiene som virkelig trenger finansiering, ikke får den. Og om de får den, er rentene ekstremt høye.

– Den viktigste lærdommen

FN-toppen peker på en annen mulig forklaringsmodell.

– Spørsmål om åpenhet og sårbarhet er veldig interessant, sier Ojiambo, og bruker SIDS-landene som eksempel.

SIDS, eller Small Island Developing States, inkluderer lavtliggende kystland som deler en rekke utfordringer, og som ofte er sårbare for klimaendringer og ekstremvær.

– SIDS-landene er åpne om egen risiko. Samtidig får de ofte høre at «det er mye risiko her, så vi kan ikke finansiere dere». Derfor tror jeg vi er helt nødt til å gjøre en revurdering av hva risiko, åpenhet og troverdighet egentlig betyr. Og med mindre vi er dristige nok til å investere betydelig i fremvoksende økonomier, vil vi ikke klare å gjennomgå dette skiftet som er helt nødvendig.

Men viktigst av alt, sier Ojiambo, er å gjenvinne troen på at fattige land og fremvoksende økonomier har evner til å utvikle seg selv, til å stå på egne bein.

– En av de viktigste lærdommene fra min tid i FN – gjennom UN Global Compacts arbeid med ansvarlig næringsliv i Asia, Afrika og Latin-Amerika – er at det finnes en sterk og levende privat sektor. Den begrensende faktoren er ofte mangel på finansiering.

Ifølge Obiambo og FN-organisasjonen hun leder, kan klimaendringene gi en investeringsmulighet på tre billioner dollar i Afrika innen 2030. Men hun påpeker at dette potensialet ikke vil bli realisert med mindre privat sektor er involvert. FN-toppen forklarer at UN Global Compact har bidratt til å etablere Africa Business Leaders Coalition, et initiativ som samler rundt 60 ledende afrikanske forretningsfolk.

– Denne koalisjonen har en kritisk rolle å spille for å sikre at stemmen til Afrikas private sektor blir hørt på den globale scenen, og for å sikre at kontinentets vekst ikke bare er bærekraftig, men også grønn. De har kommet med en egen uttalelse om klima og klimafinansiering, og en av de klare oppfordringene gruppen har, er at det grønne skiftet ikke vil skje i Afrika uten at afrikansk næringsliv får tilgang til bedre finansiering. Så jeg tror faktisk at de internasjonale finansieringssystemene og systemene for risikovurderinger bidrar til at en del av verden blir hengende etter, sier Ojiambo.

– Insentiver som gjør det attraktivt å investere

Panorama forklarer at Sendingutvalget tar til orde for at norske myndigheter i større grad bør bidra til å mobilisere privat kapital til utviklingsland – og spør Ojiambo hva hun tenker norske myndigheter bør fokusere på om de vil følge ekspertutvalgets råd.

– Norske myndigheter erkjenner selvsagt at det å investere i det globale sør er helt avgjørende. Noe av det jeg virkelig er imponert over, er troen på at privat sektor er en sentral aktør i de omstillingene vi ønsker, men jeg vil trekke fram tre viktige områder:

– Jeg tror det er viktig å identifisere insentiver som gjør det attraktivt å investere i fornybar energi, slik at utviklingsland kan iverksette den kritiske omstillingen til en grønnere produksjonsøkonomi, som de er helt avhengig av, sier FN-toppen.

Ojiambo vil også at norske myndigheter ser på klimaomstilling på en måte som er «mer logisk» for utviklingslandene.

– Det er et veldig fokus på utslippsreduksjon, som absolutt er viktig for noen sektorer og for G20-landene, som har mye utslipp. Men vi må være ærlige rundt spørsmål som tilpasning og tap og skade, og kan ikke ha et ensidig fokus på klimakrisen. Det må investeres mer i å forstå hva tilpasning, motstandskraft og adressering av tap og skade betyr for utviklingsland, sier Ojiambo.

Det tredje hun vil at norske myndigheter skal merke seg, er ulikhet.

– De siste årene har mange land falt bak på grunnleggende utviklingsindikatorer, som helse og utdanning. Jeg tror det finnes et potensial for en digital transformasjon som kan tette gapet, og at investeringer her ville være kjærkomment. Så, oppsummert, vil jeg foreslå at de ser litt ekstra på klima, på energi og på en digital transformasjon, i den grad at dét kan bidra til å understøtte bevegelse mot å nå FNs bærekraftsmål.

Les også:

– Bistanden kan lære noe av investorers måte å tenke på