Verden er langt unna å nå FNs bærekraftsmål innen 2020
FN fastslår at 575 millioner mennesker vil leve i ekstrem fattigdom og 84 millioner barn vil mangle skolegang i 2030 om vi fortsetter med dagens globale innsats.
FN har levert en ny og svært dyster rapport, som med all tydelighet viser at bærekraftsmålene for 2030 vanskelig vil nås uten massiv global innsats.
Ekstrem fattigdom og mangel på skolegang vil være hverdagen til millioner av mennesker også de neste årene. Med dagens utvikling vil det også ta 286 år å nå likestilling mellom menn og kvinner, fastslår FN.
I 2015 vedtok verdens ledere 17 bærekraftsmål og 169 delmål for å forbedre livet til verdens befolkning. Men innsatsen som er lagt ned til nå, vil langt fra være nok til å oppfylle målene.
Eksperter har sett på hvor langt man har kommet med måloppnåelse. Konklusjonen er dyster. 30 prosent av målene har man ikke sett noen bevegelse på i det hele tatt, og det dreier seg blant annet om nøkkelmål knyttet til fattigdom, sult og klima.
På ville veier
Verden er på ville veier når det gjelder nær halvpartene av målene.
Bare 15 prosent av rundt 140 spesifikke mål som er evaluert, er på vei til å nås innen 2030.
– Sjokkerende nok er verden tilbake på sultnivåer vi ikke har sett siden 2005, heter det i rapporten.
Rundt én av tre personer (2,3 milliarder) stod overfor moderat eller alvorlig matusikkerhet i 2021, og underernæring hos barn utgjør fortsatt en stor, global bekymring.
Omtrent 1,1 milliarder mennesker bor i dag i slumområder eller slumlignende forhold i byer, med to milliarder flere forventet i løpet av de neste 30 årene, står det.
Pandemien var ødeleggende
Pandemien hadde en svært ødeleggende innvirkning på mange områder – ikke minst når det gjelder mulighet til utdanning.
Uten nye tiltak vil nå bare ett av seks land nå målet om universell tilgang til videregående opplæring innen 2030, og 84 millioner barn vil ikke få gå på skole.
– Hvis ikke vi klarer å handle nå, kan 2030-målene bli en gravtekst for en verden som kunne ha vært, skriver FNs generalsekretær António Guterres i et forord til rapporten.
Hvis man ikke klarer å gjøre fremskritt, betyr det at ulikhetene vil fortsette å øke, understreker Guterres.
Krig, klimaendringer og korona
FNs undergeneralsekretær for økonomiske og sosiale spørsmål, Li Junhua, fastslår at konflikter, deriblant krigen i Ukraina, klimaendringer, de langvarige ødeleggende økonomiske effektene av koronapandemien, er noen av årsakene til at målene er blitt vanskelig å nå.
– Under pandemien så vi den største nedgangen i barnevaksinasjoner på 30 år. Man så også en økning i tuberkulose- og malariadødsfall, og læringstap i 80 prosent av de 104 landene som ble evaluert, skriver Li i en kommentar til rapporten.
Pandemien førte også at flere tiårs framgang med å redusere fattigdom ble satt tilbake. – Isteden fikk vi den største økningen i ulikhet mellom landene på 30 år, skriver han videre.
Les også: Global og nasjonal helsetopp: – Vi er ikke godt nok forberedt på neste pandemi
En vekker før FN-toppmøtet
Rapporten er ment som en vekker for verdensledere som samles på et FN-toppmøte 18.–19. september. Håpet er at stats- og regjeringssjefer skal bli enige om en redningsplan for å ta igjen det tapte og klare å oppfylle målene innen 2030.
– Det er bare sju år igjen for å oppfylle målene, som vi i dag er langt unna. Det er på tide å slå alarm, er budskapet i rapporten.
Guterres håper å få tilslutning til sitt forslag om en pakke på ytterligere 500 milliarder dollar per år for å sikre en bærekraftig utvikling innen 2030.
Rapporten vier også klimaendringene stor oppmerksomhet, og peker på viktigheten av å hindre at temperaturen stiger over den internasjonalt vedtatte terskelen på 2 grader varmere, og helst ikke mer enn 1,5 grader.
– Vi må forhindre de verste konsekvensene av klimakrisen, som nærmere seg raskt, heter det.
Noen lyspunkter
Til tross for at FN tegner et svært dystert bilde av utviklingen, trekker de også fram noen positive utviklingstrekk.
Spedbarnsdødeligheten falt med 12 prosent mellom 2015 og 2021, og innen 2030 forventes nesten 150 land å nå sine mål på dette området. Internett-tilgangen har også økt betydelig. I 2022 var 5,3 milliarder mennesker tilkoblet nettet. Og Aids-relaterte dødsfall har falt med 52 prosent siden 2010.
Siden 2015 har også andelen av verdens befolkning med tilgang til trygt drikkevann eller sanitærforhold økt. Men likevel – til tross for fremgangen – hadde 2,2 milliarder mennesker fortsatt ikke tilgang til trygt drikkevann i 2022, og 419 millioner hadde ikke noe annet valg enn å gjøre fra seg i det fri.
