– Vi må tenke både kortsiktig og langsiktig

– Vi må snakke mer om gjødsel, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Det er på tampen av en panelsamtale om klimaendringer og ulike konflikters konsekvenser for matsikkerhet i fredsforskningsinstituttet Prios lokaler i Oslo. Tvinnereim har snakket om regjeringens nye matstrategi, om hvorfor Afrikas småbønder har fått høy prioritet i norsk bistand og forklart hvordan Norge vil bidra til bedre matsikkerhet i Afrika. Tematikken står høyt i kurs hos Senterpartiets utviklingsminister.

– Grunnet høye gjødselpriser anslår Verdens matvareprogram nå en 20 prosents nedgang i jordbruksproduksjonen i Afrika. Dette er ganske slående fordi mye av maten på kontinentet produseres av småskalaprodusenter, som ikke har tilgang til gjødsel. Mye av jordsmonnet i Afrika er degradert. Derfor stresser jeg at vi må tenke, ikke bare en, men to og tre innhøstinger fram i tid. Og derfor er gjødsel så viktig, sier Tvinnereim.

Allerede før Putin sendte tropper inn i Ukraina, var global matsikkerhet under press. Men krigen har bidratt til høyere priser på både gjødsel og mat, og med klimaendringer og dårligere avlinger som bakteppe, vet rekordmange ikke om de får mat i magen i morgen:

345 millioner mennesker – det høyeste FN-anslaget i moderne tid.

Også FAOs sjefsøkonom Máximo Torero er i Prios panel denne morgenen. Før han begynte i FNs organisasjon for ernæring og landbruk, hadde Torero blant annet jobbet i Verdensbanken, og som forsker har han publisert en rekke forskningsartikler om ulikhet.

– Ekstremt bekymringsfullt

Samfunnsøkonomen fra Peru forklarer at klimaendringer, pandemi og konflikt, samt økonomiske nedgangstider og høyere priser, er viktige årsaker til at bærekraftmålet om sult ikke vil nås innen 2030.

– Disse faktorene jobber ikke hver for seg, de påvirker situasjonen sammen. Og mange av de hardest rammede landene sliter med utfordringene parallelt, sier Torero og påpeker at «den globale matimportregningen» har nådd rekordhøye nivåer.

– Dette påvirker økonomisk sårbare land hardt – land som også har høye nivåer av kronisk underernæring. Det store spørsmålet er hvordan vi kan løse situasjonen. Og derfor har FAO løftet fram ideen om en Food Import Financing Facility.

Han påpeker at økte importpriser på for eksempel gjødsel påvirker bøndene, spesielt de som tidligere produserte relativt ok – som risprodusenter.

– Høye gjødselpriser gjør at mange risbønder ikke lenger tjener penger, sier Torero.

Panorama får noen minutter med FN-toppen etter panelsamtalen. Han forteller at risbøndenes kår har ført til færre beplantede rismarker og en nedgang i produksjonsvolumet.

– Ris er veldig viktig for de fleste land som nå står i en dyp matkrise, fordi Afrika sør for Sahara samlet sett er den største importøren av ris i verden, sier Torero.

Han forklarer at Russland har vært den største eksportøren av nitrogen, den nest største av fosfor og den tredje største av kalium – viktige makronæringstoffer i gjødsel.

– Når de slutter å eksportere, øker gjødselprisene, en viktig årsak til at bøndenes produksjonsevne svekkes, sier Torero og sier at også verdens kornlagre er under press.

Rike lands renter – og dårlig vekslingskurs

At jordbrukssektoren står i «en risiko- og usikkerhetssituasjon», må delvis adresseres gjennom humanitær hjelp, mener professoren. Men Torero påpeker at situasjonen også har en makroøkonomisk slagside, og forteller at FNs organisasjoner nå er svært bekymret for utviklingen i valutamarkedet.

– Når rike land øker renten, devaluerer det valutaene til de minst utviklede land. Mange av disse landene er avhengig av å kjøpe mat, og da trenger de dollar. Men dårligere vekslingskurs påvirker importregningen negativt. Følgelig vil mange importere mindre, med lavere kvalitet. Det vil få enorme konsekvenser for matsikkerhet og ernæring.

Torero peker mot det nordlige Burkina Faso, hvor et stort antall mennesker – kanskje mer enn en million – nå mangler adekvat tilgang på mat.

– Om landets myndigheter ikke har penger til å støtte dem, og WFP ikke får giverne til å finansiere nødhjelp – ja da er svaret at krisen vil ramme folket i Burkina Faso hardt.

Torero forteller at det er enorm forskjell på de ulike nivåene i FNs IPC-system for å klassifisere alvorsgraden av usikker mattilgang, hvor hungersnød er mest alvorlig.

– Det er en stor forskjell mellom IPC-4 og IPC-5. Er du rammet av sult, er du i en situasjon hvor du på kort sikt ikke har tilgang til mat. Den som rammes av hungersnød, dør. Vi må for all del unngå at folk krysser denne terskelen, og det er derfor beredskap er så viktig, En kortsiktig knapphet på mat, kan skape en langsiktig effekt, sier Torero.

Flyr inn mat med Chinook-helikopter

I følge FNs Humanitarian Needs Overview for Burkina Faso for 2023, har behovene for nødhjelp økt i både alvorlighetsgrad og geografisk omfang det siste året.

Nær to millioner mennesker er nå internt fordrevet, og én av fem – mer enn 4,5 millioner mennesker – har behov for humanitær støtte i år.

Panorama ringer Brian Lander, underdirektør for beredskap i Verdens matvareprogram, for å høre hvordan FN-organisasjonen jobber for å respondere på en ekstremt kompleks krise. Lander sier han frykter at 20 000 mennesker nord i landet kan rammes av hungersnød allerede i juni, hvis avlingene i islamistkontrollerte områder feiler.

– Deler av Burkina Faso er utenfor myndighetenes kontroll. Det generelle budskapet er at dersom vi deler ut mat i disse områdene, vil vi brødfø terrorister, fordi alle, inkludert kvinner og barn, blir sett som tilknyttet til disse ikke-statlige væpnede gruppene.

Lander forklarer at matleveranser i disse avsidesliggende områdene er utfordrende.

– Men noen landsbyer er tilgjengelig for befolkningen i området – og for oss, via luftveien. Hit bringer vi nå mat med helikopter. Det er en ekstremt kostbar operasjon. Og mengden mat et chinook-helikopter kan frakte er minimal sammenlignet med om situasjonen tillot oss å bruke lastebiler, sier Lander.

Han omtaler situasjonen i Burkina Faso som svært bekymringsfull.

– Med kollapsen i Libya har islamister fordrevet fra Midtøsten, funnet en enkel vei til Vest-Afrika. For bare fem år siden var Burkina Faso en yndling for bistandsbransjen. Nå kan 1,2 millioner mennesker være i IPC-fase 3 eller høyere innen juni.

Han sier globale kriser er flettet sammen og forsterker hverandre.

– Det betyr at det er vanskelig å skille matsituasjonen fra andre utfordringer, som klimaendringer, den globale finanskrisen eller konflikt, sier Lander.

– Men hvorfor dør noen av sult når vi egentlig har nok mat til alle?

– Fordi mange ikke har regelmessig tilgang til tilstrekkelig og næringsrik mat og befinner seg i en situasjon der de ikke klarer å brødfø seg og sine.

I tillegg til de 345 millionene FN har anslått lever med usikker mattilgang, følger WFP syv land – Burkina Faso, Somalia, Haiti, Mali, Nordøst-Nigeria, Sør-Sudan og Jemen – med argusøyne.

I disse landene frykter FN-organisasjonen at deler av befolkningen, rundt 850 000 mennesker, står i fare for hungersnød i 2023.

– Det er ekstraordinært i en verden der vi egentlig har nok mat til alle. Humanitære arbeidere blir ofte omtalt som gråteulver, men jeg trenger ikke være det – for tallene taler for seg selv. Og også for meg, som har jobbet humanitært i nesten 30 år, er situasjonen sjokkerende, sier Lander.

WFP: Klarer ikke hjelpe alle

I fjor støttet Verdens matvareprogram mer enn 150 millioner mennesker i over 120 land og territorier. FN-organisasjonen har planlagt å yte hjelp til mindre enn halvparten av de som er kategorisert som matusikre i år. Det betyr at mange ikke vil få noe hjelp.

– Andre FN-organer eller humanitære organisasjoner vil støtte mange av de vi ikke retter oss mot. Men ja, det stemmer, noen av menneskene i nød vil ikke få støtte.

– Men hvordan beslutter dere hvor innsatsen fokuseres?

– IPC-metoden er gullstandarden, veldig pålitelig i henhold til anerkjente vitenskapelige standarder. Fordi den er bredt konsultativ – henter informasjon fra myndigheter, FN-organisasjoner og sivilsamfunn – gir den et veldig klart bilde på de faktiske behovene. For WFP er normalt IPC-3 eller høyere prioritert. Når det er sagt, vil ikke giverne alltid finansiere våre prioriteringer.

Brian Lander forklarer at mange givere øremerker midler til bestemte land eller til og med bestemte aktiviteter innad i et land – og sier dette sterkt begrenser FN-organisasjonens evne til å reagere raskt og effektivt. I tillegg er «donortretthet» en utfordring.

– Så vi må kontinuerlig samtale med giverne, og rette innsatsen mot bestemte grupper, eller så mange som mulig. Men i mange pågående kriser er vi tvunget til å gi halve rasjoner. Det betyr halvparten av de vitenskapelig bestemte livreddende rasjonene.

Han forklarer at 2100 kilokalorier (kcal) per dag, er det en person normalt trenger for å opprettholde et minimums kosthold. Men det klarer altså ikke FN-organisasjonen å tilby i noen av de mest prekære krisene vi ser i verden i dag.

– Pakkene vi gir – i Somalia, Jemen og Sør-Sudan – er halvparten av anbefalt minimum fordi vi ikke har midlene som trengs.

– I fjor høst advarte FN-organisasjoner om at hungersnød truet livet til rundt 250 000 mennesker i de hardest rammede områdene av Somalia, men nylig var budskapet at hungersnød likevel kan unngås. Hva er egentlig forskjellen på sult og hungersnød?

– Når man mangler mat, må man prioritere. På et tidspunkt kan man kanskje klare ett måltid om dagen, for hele familien. Neste nivå kan være at man bare er i stand til å mate barna sine, ikke seg selv. Og så klarer du kanskje bare å gi dem mat to ganger i uken. Hungersnød derimot, er når man ikke lenger klarer å få tak i nok mat til å holde seg på et helsemessig sunt nivå, sier Lander.

Når FN-eksperten snakker om rasjoner, kan dét være en pakke som inneholder mat til én familie i fem dager; for eksempel korn og matolje. Men ofte bruker WFP «cash-bistand»; rene kontanter, mobilbetaling eller kuponger som kan brukes i lokale butikker – men det fordrer naturligvis at det finnes mat tilgjengelig.

Lander sier Svartehavsinitiativet – som har sikret forsyninger ut av Russland og Ukraina – har vært viktig for å stabilisere matprisene globalt, men at det ikke nødvendigvis har fått prisene ned i mange av de mest sårbare landene. Fra et matknapphetsperspektiv ser WFP spesielt på to hovedfaktorer.

– Den første handler om tilgang, om folk faktisk har tilgang til nok mat i markeder eller butikker, eller om de er «fanget» et sted, for eksempel i en konfliktsone, der dette er vanskelig. Den andre handler om tilgjengelighet, om markedene fungerer, og om de som trenger maten faktisk har råd til å kjøpe den. Å få markedene tilbake på et mer normalt nivå vil være avgjørende for å avverge nye kriser, sier Brian Lander.

Tvinnereim: Må tenke kortsiktig, og langsiktig

Tilgang og tilgjengelighet er viktig også i regjeringens nye matsikkerhetsstrategi «Kraftsamling mot svolt», hvor det påpekes at koronapandemien og Russlands invasjon av Ukraina har tydeliggjort hvor sårbare de globale matsystemene egentlig er – at rundt ti prosent av verdens befolkning nå lever med usikker mattilgang.

Strategien fremhever også WFPs tall om at nær 350 millioner mennesker er rammet av akutt usikker mattilgang, og påpeker at ettervirkninger av pandemien, krig i en rekke land og klimaendringer danner et tungt bakteppe. I tillegg har altså eksporten fra «Europas matfat» falt og tydeliggjort at forsyningskjedene for såfrø og gjødsel er sårbare.

– Vi må tenke både kortsiktig og langsiktig. Det kortsiktige handler om å avhjelpe krisen vi nå står i, hvor mat, energi og innsatsfaktorer i landbruket har blitt så dyrt at hvis vi ikke får pengene raskt ut til primærsektoren, så vil neste vekstsesong svikte. Strategien har et mer langsiktig perspektiv. Den begynte vi å skrive på lenge før vi så konturene av krisen, og handler om hvordan vi skal investere i landbrukssektoren i disse landene, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim til Panorama.

– På Prio-seminaret sa du at «vi må snakke mer om gjødsel», at høye priser har bidratt til redusert jordbruksproduksjon i Afrika: Hvorfor er gjødsel så viktig for matsikkerhet i afrikanske land?

– Vi har snakket mye om kornet fra Ukraina som del av matkrisen. Jeg skal ikke si at det er viktigere, men vel så viktig er nok krigens konsekvenser for gjødselleveranser, fordi prisen har eksplodert. Dette kan potensielt føre til mye lavere avlinger, fordi bøndene nå ikke har råd til å få kunstgjødsel i jorda. Det er sikkert mange afrikanske bønder som ikke bruker gjødsel, men det er veldig mange som burde bruke det, fordi man risikerer avlingsvikt på det afrikanske kontinent uten kunstgjødsel, sier Tvinnereim.

I den nye strategien heter det at regjeringens visjon innen utviklingspolitikken er «å fremme ernæringsriktig, lokalprodusert mat som blir foredlet og solgt lokalt.»

– Når folk ikke har mat i magen, er andre investeringer i utvikling krevende. Primærnæringene for land i utvikling er en enorm sektor, med stort potensial for verdiskaping – hvis det gjøres riktig. Nå står vi i en matsikkerhetskrise, hvor vi vet at vi risikerer å ikke produsere nok mat til verdens befolkning. Det er viktig at også vi bidrar til at utviklingsland får på plass bærekraftige matsystemer, sier Tvinnereim.

• Her kan du lese hele intervjuet med utviklingsministeren, hvor Anne Beathe Tvinnereim (Sp) snakker om den afrikanske småbonden, om «det store hamskiftet» – og hennes eget hjertebarn av en matstrategi.