Analyse:
Arbeidsledigheten blant unge i Afrika er et globalt problem
Myndigheter og bistandsgivere må slutte å fokusere ensidig på utvikling av en viss type ferdigheter og entrepenørskap. Endrer de ikke fokus, risikerer vi mer uro, økt migrasjon og flere terrorangrep.
Dette er en analyse. Meninger i teksten er skribentens egne.
Frilansskribent
Afrika har verdens yngste befolkning, med en snittalder på 19,7 år. Vanligvis vil en så stor og ung befolkning være et symbol på en variert og energisk arbeidsstokk, en velsignelse med utsikter til utvikling. Men den alvorlige sysselsettingssituasjonen blant unge over hele det afrikanske kontinentet kveler ungdommens potensial.
I 2015 sto en tredjedel av Afrikas da 420 millioner unge mellom 15 og 35 år utenfor arbeidslivet, ifølge Den afrikanske utviklingsbanken (AFDB). En tredjedel hadde usikre jobber og kun én av seks hadde arbeidskontrakt.
Selv om Afrika på papiret har verdens laveste ledighet blant unge i aldersgruppen 15 til 24 – 10,6 prosent i 2021, ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) – så arbeider størsteparten av Afrikas unge innen uformell sektor. Mange er arbeidsledige eller forblir fattige selv om de jobber, på grunn av lave lønninger og mangel på sosiale sikkerhetsnett. Dette gjør at det er vanskelig å sammenligne afrikanske land med mer utviklede økonomier.
Ifølge AFDB går mellom ti og tolv millioner unge ut på jobbmarkedet hvert år. Men det skapes kun tre millioner arbeidsplasser årlig i formell sektor. Unge har få alternativer til å jobbe, mange land mangler sosiale sikkerhetsnett. Ifølge AFDB er det derfor vanlig at overkvalifiserte personer med utdanning innen humanistiske og sosialvitenskapelige fag kjører drosje i Algerie. Eller at ingeniører transporterer passasjerer på motorsykkel i Kamerun.
Entreprenørskap veien å gå?
Arbeidsledigheten blant unge i Afrika er et globalt problem. Verden kan hverken oppnå eller fortsette global utvikling når et så stort antall unge ikke får ta del i å utvikle kontinentet og verden for øvrig. Store mengder unge afrikanere som kjemper for tilværelsen, vil fortsette å migrere til rikere land. Utenlandske investorer kan heller ikke belage seg på et fredelig forretningsklima i Afrika så lenge fattigdom og ulikhet fører til plyndring, opptøyer og terroraktivitet på kontinentet.
Det burde for eksempel opprettes en mengde jobber for studenter som utdanner seg innen botanikk og byplanlegging
Audrey Donkor
Studier har vist et misforhold mellom ferdighetene afrikanske studenter tilegner seg på skolen, og det som forventes av dem i arbeidslivet. Afrikanske regjeringer og utviklingspartnere har derfor forsøkt å sette fokus på arbeidsledighetssituasjonen, blant annet ved å legge opp til utviklingsprogrammer for jobbskaping og entreprenørskap innen jordbruk og industriproduksjon. Dette bidrar ikke bare til at unge tilegner seg tekniske og yrkesfaglige ferdigheter, de lærer også hvordan de kan skaffe seg arbeid eller drive egen virksomhet.
Dersom man utelukkende fokuserer på disse løsningene alene, ekskluderer man imidlertid unge som ikke har talent for entreprenørskap, eller dem med andre ferdigheter og evner som kunne fått hjelp gjennom andre, alternative støtteordninger. Ved å fokusere på talentet til unge innen noen få fagområder, kan man altså i realiteten bidra til å opprettholde store utfordringer innen arbeidsledighet blant unge.
Ifølge en rapport fra tankesmien Brookings Institution har dessuten ikke tiltak av denne typen hatt særlig effekt i utviklingsland. Kun et fåtall unge entreprenører i land sør for Sahara lykkes med å skape en virksomhet, og få har mulighet til å ansette andre. Det er heller ikke rom i arbeidsmarkedet for mange av dem som har fått opplæring.
Dessuten viser undersøkelser fra landsbygda i Ghana og Uganda at unge i disse regionene ofte har vanskeligheter med å få tilgang til støtteordningene de trenger for å starte en virksomhet eller skaffe jord å dyrke. Initiativene igangsatt av myndigheter og givere har de heler ikke tilgang til, noe som er særlig bekymringsfullt med tanke på at to tredjedeler av arbeidssøkerne i Afrika lever i slike områder.
Nytteverdien av ulike yrkesveier
Ledighetskrisen blant Afrikas unge er blitt varslet lenge. For å løse problemet er det nødvendig å fokusere på hovedårsaken til problemet, nemlig mangelen på jobbskaping innen en rekke fagområder.
Afrikas utviklingstempo er ikke den eneste grunnen til at det finnes så få jobber. Afrikanske samfunn har lenge verdsatt kun et fåtall profesjoner, og de har derfor ikke skapt tilstrekkelig med arbeidsplasser innen andre, mindre populære yrkesområder. Foreldre oppmuntrer barna til utdanning innen høystatusyrker som medisin, juss, forretning og økonomi. Mange studenter som ikke i utgangspunktet har muligheter til å studere slike fag, søker seg likevel til relaterte jobber, både fordi det gir prestisje, men også fordi det finnes flere jobber tilgjengelig der.
Kreative yrker som skriving, kunst, musikk, teater og mote blir gjerne betraktet som hobbyer. Mange foreldre forsøker å hindre eller skremme barna sine fra å ta slike karriereveier. Så det er ikke rart at anerkjente afrikanske forfattere som Chinua Achebe, Chimamanda Ngozi Adichie og Tsitsi Dangarembga alle studerte medisin før de ble forfattere.
For å håndtere kontinentets utfordringer knyttet til arbeidsmarkedet, må afrikanere begynne å sette pris på nytteverdien av alle yrkesveier. Myndighetene må bidra til at fokuset flyttes fra godkjente eksamenspapirer til å utforske den faktiske nytteverdien for samfunnet av en universitetsgrad. Sammen med privat sektor må afrikanske myndigheter aktivt skape arbeidsplasser innen alle yrker. Utviklingspartnere kan gi afrikanske land råd om hvordan man skaper sysselsetting innen mindre populære områder fordi landene deres selv har lyktes med å sysselsette egne talenter innen de samme områdene.
Det burde for eksempel opprettes en mengde jobber for studenter som utdanner seg innen botanikk og byplanlegging. Afrikanske byer og rurale områder trenger flere botaniske hager og parker. Verdien av slike i utviklingsland er åpenbar. Botanikere og byplanleggere kan gjøre afrikanske gater vakrere og grønnere ved å plante trær og annen vegetasjon. Botanikere kan også starte private foretak og gi råd til husholdninger og institusjoner om hvilke planter de dyrke i sine hager.
Audrey Donkor er frilansskribent fra Ghana. Hun har en mastergrad i utviklingspolitikk fra Fletcher School of Law and Diplomacy ved Tufts University, USA. Analysen er tidligere publisert i Foreign Policy.
