Munyaradzi (29) er IT-ekspert – nå selger han kjeks i et veikryss

– Jeg gikk ut med diplom i 2012. Men det er ingen jobber å få i dette landet, sier Munyaradzi Mavhunga til Panorama.

Afrika har verdens yngste befolkning, med en snittalder på rett under 20 år. En stor andel unge ville i mange regioner være en velsignelse for potensiell utvikling. Men den alvorlige sysselsettingssituasjonen for unge i Afrika er alt annet enn oppløftende. Ifølge Den afrikanske utviklingsbanken (ADB) var en tredjedel av Afrikas befolkning i aldersgruppen 15 til 35 år arbeidsledige i 2015, og bare en av seks var i lønnet arbeid.

ADB rapporterer at mens ti til tolv millioner unge kommer inn i arbeidsstyrken i Afrika hvert år, skapes bare tre millioner formelle jobber. Afrikansk ungdom har ikke annet valg enn å jobbe, for de fleste landene på kontinentet har liten eller ingen sosial beskyttelse. Det betyr at brorparten jobber i uformell sektor, mange i yrker som ikke er relevante for den utdanningen de har.

Ville bli IT-guru

Hver dag, før klokka slår fem om morgenen, er Munyaradzi Mavhunga på vei hjemmefra til hjertet sentrum av Zimbabwes hovedstad. Der selger han sjokoladekjeks til bilister i et veikryss.

Ti år etter at 29-åringen gikk ut med en grad i informasjonsteknologi fra Speciss College i Harare, har Mavhunga ikke lenger noe håp om å finne relevant arbeid. De siste årene har han derfor livnært seg på å selge ulike småvarer på gata. Han sier han ikke har noe valg.

– Hver eneste dag er en kamp for å overleve, sier han til Panorama.

Mavhunga, som er gift og har to døtre på tre og seks, kjøper sjokoladekjeksen han nå selger, fra et engrosutsalg i hovedstaden. 29-åringen forteller at han også tidligere har solgt sigaretter, godterier og mobilladere, men at sjokoladekjeksen er det som gir best inntjening.

Å tråle Julius Nyerere Way og Bank Street i sentrum av Harare er blitt den vanlige ruta for Mavhunga når han vil treffe flest mulig forbipasserende bilister. Han forteller at noen av dem er blitt faste kunder.

Mavhunga bor i en bolig med to rom i Ruwa, et område som ligger omtrent tjuefem kilometer øst for Harare. Han har selv bygd huset med inntekten fra gatejobben.

– Det er vel strengt talt ikke et hus, men et skur, sier han.

Å leve som selger var har aldri vært en drøm.

– Jeg ville bli IT-guru, en som spesialiserer seg på programmering og nettverksutvikling.

Selv om 29-åringen er for selgerveteran å regne, er hver eneste dag preget av usikkerhet.

– Familien min er absolutt ikke glad for denne jobben jeg har. Og jeg fortjener heller ikke en sånn jobb. Jeg fortjener noe bedre. Det er ikke enkelt å stå i trafikken og gå til og fra mellom biler hele dagen. Jeg er overhodet ikke glad for å være en gateselger, sier Mavhunga.

En presset zimbabwisk økonomi betyr større utfordringer for Mavhunga og familien hans.

– Hver dag er en kamp fra morgen til kveld. Livet på gata er tøft, sier Mavhunga, som på en dag kan tjene tilsvarende femti kroner.

Les også: Arbeidsledigheten blant unge i Afrika er et globalt problem

Søkte aldri på gateselgerjobben

Mavhunga er blant tusenvis av utdannede unge zimbabwere som må klare seg uten formelt arbeid. Ifølge tall fra Zimbabwes departement for høyere utdanning går om lag 30 000 ut fra landets landets høyskoler og universiteter hvert år. Men svært få av disse finner relevant arbeid og mange må kjempe for å overleve, side om side med hundretusener av andre gateselgere i landet.

Som andre gateselgere i Zimbabwe har Mavhunga opplevd brutal behandling fra politiet og å bli arrestert for å drive handel fra steder hvor det ikke er tillatt.

– Jeg er veldig bitter på dette livet. Og jeg er sint på myndighetene som ikke har klart å legge til rette for investorer som kan bringe arbeidsplasser til dette landet, sier Mavhunga.

Av alt han har søkt, så søkte han aldri på jobben som gateselger, avslutter han spøkefullt.

– Jeg har søkt jobber kontinuerlig fra jeg var ferdigutdannet., men fortsatt her jeg ikke fått en egnet jobb.