Taliban nekter kvinnelige hjelpearbeidere å gå på jobb:
– Enormt skadelig beslutning
Etter at Taliban i julehelgen ga beskjed om at kvinnelige hjelpearbeidere ikke får jobbe, har en rekke organisasjoner stengt sine kontorer i Afghanistan. – Denne beslutningen rammer det afghanske folket hardt og jeg er redd dette kan bli langvarig, sier Terje Watterdal i Afghanistankomiteen.
På 1.juledag kom beskjeden om at Taliban-regjeringen ikke
tillater at kvinnelige hjelpearbeidere møter på jobb og at dette forbudet skal
vare «inntil en ny beskjed kommer».
En rekke organisasjoner, inkludert Redd Barna, Flyktninghjelpen, Care, International Rescue Committee Christian Aid, ActionAid samt Islamic Relief har gjort det klart at de stanser sitt arbeid i Afghanistan inntil videre.
«Vi kan ikke effektivt nå barn, kvinner og menn i desperat nød i Afghanistan uten våre kvinnelige ansatte. Uten kvinner som driver responsen vår, ville vi i fellesskap ikke ha nådd millioner av afghanere i nød siden august 2021.» heter det blant annet en felles uttalelse fra Redd Barna, Flyktninghjelpen og Care.
– En maktdemonstrasjon
FN anslår at over 28 millioner afghanere vil trenge nødhjelp i til neste år. Terje Watterdal, om er landdirektør i Afghanistankomiteen, understreker til Bistandsaktuelt at Talibans beslutning om å nekte kvinnelige hjelpearbeidere å gå på jobb rammer både de som trenger akutt hjelp og de som er avhengig av det mer langsiktige utviklingsarbeidet.
– Det er en beslutning med enormt skadelige konsekvenser for det afghanske folket. Jeg ser det som et forsøk på å demonstrere makt og de gjør dette vel vitende om at beslutningen rammer millioner av afghanere. Det vitner om en stor grad av kynisme, sier han.
Watterdal forteller at det har vært hektisk møtevirksomhet og at hjelpeorganisasjonene forsøker å stå samlet mot myndighetenes beslutning.
–Situasjonen er krevende for alle organisasjoner som jobber i Afghanistan og det er nå viktig at vi står samme i solidaritet med afghanske folket, og har en felles front mot de reaksjonære makthaverne. Det er utfordrende å finne en felles linje fordi det er så mange ulike organisasjoner. Men det er viktig at Taliban ikke lykkes med den splitt og hersk-politikken de prøver på overfor hjelpeorganisasjonene, sier han.
Stanset normal drift
Også Afghanistankomiteen holder sine kontorer stengt inntil videre. Organisasjonen har rundt 1000 kvinnelige ansatte, de fleste «har hjemmekontor» for øyeblikket.
– Vi har stanset vår normale drift og holder kontorene våre stengt selv om det er noe krisebemanning på plass i tråd med regelverket vårt. Vi kan ikke akseptere å ha kontorer med kun mannlige ansatte eller å drive programmet kun for menn eller gutter, sier han
Men selv om Afghanistankomiteen offisielt holder sine kontorer stengt forsetter en del av arbeidet, blant annet har organisasjonen fått lov til å holde sine skoler hvor det utdannes helsefaglig personell åpne, både for kvinnelige studenter og ansatte. I noen distrikter har også lokale myndigheter så langt ignorert det nye regelverket og kvinner jobber som før.
Watterdal mener derfor at det blir ekstra viktig fremover å støtte opp om lokale krefter som nekter å følge Talibans ordre om at kvinnelige hjelpearbeidere ikke kan jobbe.
– Vi vil fortsette å jobbe innenfor det lille handlingsrommet som finnes og forsøke å utvide det så langt det er mulig. Det er lokale krefter mange steder som ønsker og trenger hjelp og som er mot denne ordren fra Taliban. De vil vi jobbe med og forsøke å støtte, sier Watterdal.
– Lar seg ikke presse
Mandag hadde den fungerende lederen for FNs virksomhet i landet, Ramiz Alakbarov, et møte med Talibans økonomiminister Qari Din Mohammed Hanif i et forsøk på å få omgjort kvinneforbudet.
Det var Hanif som kunngjorde forbudet og som begrunnet det med at enkelte kvinnelige hjelpearbeidere i Afghanistan ikke har rettet seg etter Talibans pålegg om å bære hijab.
Hanif gjorde det samtidig klart at organisasjoner som ikke sørger for at kravet blir etterkommet, vil miste tillatelsen til å operere i landet.
Watterdal mener det det kan bli vanskelig å presse Taliban til å endre beslutningen
– De mulighetene er nok veldig begrensede nå. Det må i tilfelle gjøres med større tyngde og engasjement fra det internasjonale samfunnet enn for øyeblikket.
Watterdal har ledet Afghanistankomiteens landkontor i Afghanistan i nesten ti år og er vant til vanskelig arbeidsforhold. Han reiser tilbake til Afghanistan i januar og legger ikke skjul på det den siste utviklingen, med Talibans stadig mer drakoniske politikk mot kvinner gjør det vanskelig å være optimist.
– Jeg frykter at denne påbudet mot kvinnelige hjelpearbeidere kan bli langvarig og jeg er nå dessverre også langt mindre optimistisk med tanke på gjenåpning av utdanning for jenter på ungdomskolenivå og oppover enn jeg var tidligere, sier han.
