Yunus med tro på uselvisk kapitalisme
Vårt nåværende økonomiske system er ikke moralsk bærekraftig, mener fredsprisvinner Muhammed Yunus. Hans visjon er å skape en verden fri for fattigdom hvor individet tar makt og ikke lar seg passivisere.
«Social Business» en krontanken til økonomiprofessor Muhammad Yunus, Nobels fredsprisvinner og grunnleggeren av mikrofinansinstitusjonen Grameen Bank.
– Sosial Business er en forretningsmodell man ikke kan berike seg på, men en modell som forsøker å løse et sosialt problem med forretningsmetoder. Det er annerledes enn tradisjonell business, med uttak av personlig profitt og forskjellig fra organisasjoner som ikke drives for profitt, sa Muhammed Yunus.
Forrige uke deltok han på samlingen European Social Business Forum på Kolbotn. Det er tredje år på rad arrangementet går av stabelen og denne gang i Norge, et samarbeid mellom Grameen Creative Labs (Tyskland) Yunus Centre Bangladesh og Mikrofinans Norge.
– Vil vårt nåværende økonomiske system noen gang etablere et riktig nivå av moralsk, sosial og materiell balanse i verden? Jeg tror ikke det er mulig. Systemet ble ikke laget med moralsk ansvar. Jo høyere man sitter i systemet mer «juice2 får man ut av det. Ikke fordi mennesker er onde, men fordi systemet er sånn, sa han. Man må «redesigne» økonomien og slik «redesigne» verden, mener Yunus.
Hotell drivet av flyktninger
Et av eksemplene som trekkes fram er Magdas Hotel som åpnet i fjor og drives av flyktninger i Wien. Hotellet har 70 rom og et internasjonalt miljø. De tilbyr enkle rom, sykler og takterrasser for gjestene, men har ingen eier som tar ut overskuddet på arbeidet som blir utført. Overskudd pløyes inn i bedriften igjen for å gjøre bedriften bærekraftig. Hotellet, som var tidligere var et gamlehjem, ble pusset opp med midler fra den første investoren. Han vil bare få tilbake pengene som han har investert. Dette er hovedtanken i Social Business.
– Selv et rikt land som Norge trenger mikrofinansiering for fattige. Norad støttet oss i starten i Bangladesh. De fant oss og hjalp oss med kapital til å bygge opp Grameen Bank. Fredsprisen viste verden at det fungerer globalt. Social Business er ikke nødvendigvis mikrofinans, som bare er én måte å drive sosial business på. Det fungerer i mange landsbyer blant fattige verden over. Men også i New York City. Grameen America startet i 2008 i New York og har nå 20.000 låntakere. Da snakker vi om verdens finanshovedstad, fortalte Yunus.
Egne arbeidsplasser
Yunus mener fattigdom og arbeidsledighet henger sammen. Spørsmålet han reiser er: Hvorfor ikke la folk skape sine arbeidsplasser? Ved å frigjøre egen kreativitet kan de lett bli sosiale entreprenører. Det finnes ikke fattige eller rike entreprenører. Alle er i utgangspunktet entreprenører. Kreative mennesker som leter etter løsninger. Det er slik mennesker har overlevd her i verden, ikke som ansatte. Felles kraft bidrar til endringer.
Social Business har blitt omfavnet i byen Wiesbaden i Tyskland og i Frankrike har de startet en «Action Tank» som et motsvar til «Think Tank» - det er nok tenking nå må vi handle, hevder de.
Flere multinasjonale virksomheter har prøvd ut modellen. Danon startet med yoghurt (med alt et barn trenger av mineraler og vitaminer) for fattige til en meget billig penge. Det er blitt en suksess både i Bangladesh og Frankrike. Selskapet Viola skaper trygt drikkevann til en overkommelig pris for fattige, mens BASF i Tyskland som lager moskitonett.
– Det handler om å tenke nytt og ikke tro at bare personlig profitt dreven forretning er god forretning. God forretning burde være business som er basert på uselviskhet. Men metodikken for business kan vi bruke til å oppnå filantropiske målsetninger, forklarer Yunus.
