Migranter sender hjem 5300 milliarder kroner i år

Nye tall fra Verdensbanken viser at verdens migranter i år vil sende hjem rekordhøye 589 milliarder dollar. Det tilsvarer 140 ganger det norske bistandsbudsjettet i år.

Pengene som migranter sender hjem kalles migrantoverføringer. Økningen i slike overføringer til lav- og mellominntektsland i 2021 anslås til 7,3 prosent sammenlignet med i fjor.

- I alle deler av verden har migranter bidratt med mer til familier i hjemlandet, spesielt de landene som er hardt rammet av covid-19, skriver Dilip Ratha, økonom i Verdensbanken, i en blogg.

Ratha leder KNOMAD, Verdensbankens initiativ for migrasjon og utvikling.

Migrantoverføringer er den viktigste globale kapitalstrømmen til mange utviklingsland. Årets tall sier at om Kina holdes utenfor, så vil migrantoverføringer til lav- og mellominntektsland i 2021 overstige den samlede summen av all bistand og alle utenlandsinvesteringer til sammen.

Økonomisk oppsving

Tallene fra både i fjor og i år viser at migranter strekker seg svært langt og ofrer mye for å hjelpe familie og andre i hjemlandet som rammes av pandemien.

Samtidig har økonomisk oppsving i mange land, særlig i USA, en stor betydning. I USA har både behovet for arbeidskraft gått opp, og gjennomsnittlige lønninger har økt.

Det har særlig betydd en kraftig økning i pengestrømmen til mange latinamerikanske land.

Trenger beskyttelse

Pandemien har også rammet migrantarbeiderne. Ratha understreker at også migranter må få beskyttelse mot pandemien i form av vaksiner, helsetilbud og husrom.

- Migranter kan også trenge beskyttelse mot for høy arbeidsbelastning eller underbetaling fra arbeidsgivere under krisa, skriver han.

Verdensbanken oppfordrer også gjøre det billigere for migranter å overføre penger hjem. Fortsatt er kostnadene med pengeoverføringer, særlig i form av avgifter i banker og spesialiserte selskaper, betydelig høyere enn det FN har satt som målsetning i bærekraftsmålene.

De største mottagerne av migrantoverføringer i 2021 er India, Kina, Mexico, Filippinene og Egypt. Pakistan, Bangladesh, Vietnam, Nigeria og Ukraina er på de neste plassene. Målt etter pengestrømmer ut var USA, De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia og Sveits de største landene.

Økning i Afrika sør for Sahara

Migrantoverføringer øker i alle regioner med lav- og mellominntektsland, med unntak av Øst-Asia og Stillehavsregionen. Både Europa og Sentral-Asia, Latin-Amerika, Midtøsten, Sør-Asia og Afrika sør for Sahara har oppgang, ifølge prognosene.

I Afrika sør for Sahara er oppgangen på 6,2 prosent i år. Nigeria er den største mottakeren, men her er tallene usikre og vanskelig å sammenlign med tidligere år på grunn av nye tiltak som tar sikte på å kanalisere pengene gjennom banksystemet.

Mest avhengig av migrantoverføringer i denne regionen er Gambia, med 34 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Ghana, Kenya og Zimbabwe har alle opplevd sterk økning i migrantoverføringer i år. I Ghana står disse for 6 prosent av BNP, og i Zimbabwe for 5,3 prosent.

Færre fremmedarbeidere i gulfstatene

Den halvårlige rapporten fra Verdensbanken advarer mot store endringer i de oljerike gulfstatene i åra som kommer. De kan komme til å trenge flere faglærte arbeidere, men antagelig færre ufaglærte. Det kan ramme en rekke land i Midtøsten og Asia som i dag sender mange migranter til disse landene.

Saudi-Arabia har om lag to millioner færre fremmedarbeidere i dag enn i 2017. Bahrain, Qatar og Oman har alle hatt kraftig reduksjon det siste året. Pakistan er et av landene som er rammet, med en nedgang fra 625 000 arbeidere i gulfstatene samlet i 2019 til 152 000 i år.

I løpet av pandemien har det også vært en kraftig reduksjon i antall migrantarbeidere i mange andre land, som Japan, Sør-Korea, Australia og USA. Ifølge tall fra UN DESA ble antallet migranter globalt redusert med to millioner i fjor.