«This is the most beautiful place»

Som alle fagfelt har bistanden sin egen sjargong. Vi har en masse egne ord og forkortelser, og vanlige ord som har annen betydning på bistandsk enn på norsk. Det kommer stadig nye ord, mens etablerte ord får ny betydning eller blir plutselig helt feil å bruke.

Noe av dette handler mest om et stadig skiftende språklig motebilde, men enkelte ordvalg er ganske viktige for mange bistandsfolk. Om du sier «u-land» på et møte er det bare ditt problem, da har du dummet deg ut. Verre er det om du skulle blingse og si «mottaker» der du skulle ha sagt «partner». Da pirker du også i et verdispørsmål.

Maktrelasjon som «partnerskap»

Bistandsbransjens folk slet lenge med det ujevne maktforholdet mellom giver og mottaker. En løsning på problemet ble å omdøpe både givere og mottakere til «partnere», og maktrelasjonen ble omdøpt til «partnerskap». Det har skjedd i nær sagt all bistand.

Maktrelasjonen ble ikke særlig forandret i anledning navneendringen. Den fjernes ikke så lenge vi som er på giversiden sitter på pengene og alle viktige beslutninger. Men den språklige endringen gjorde det mer komfortabelt for oss å leve med at vi er på toppen av en ujevn maktrelasjon. Vi «løste» altså et reelt problem gjennom språklig kosmetikk, ved å endre ordet og ikke relasjonen.

I verste fall gjorde vi relasjonen enda vanskeligere: På mottakersiden er det kanskje vanskeligere enn før å snakke om ujevne maktforhold når vi bruker ord som nærmest kansellerer problemet, og insisterer på å være en «partner» og ikke en giver.

De fleste samarbeidspartnere i offentlig norsk bistand er riktignok ikke mottakere, men andre organisasjoner som leverer bistand, slik som FN. Det endrer ingenting, for til syvende og sist kommer bistanden i kontakt med mottakersiden - og ordet «partnerskap» følger med hele veien.

Hva er galt med ordet bistand?

Nettopp fordi bistandsansatte er så bevisste med ord, er det noe jeg sliter med å forstå. Det handler om de to mest grunnleggende ordene i vår virksomhet, nemlig «bistand» og «utvikling».

Av en eller annen grunn er ordet «bistand» upopulært hos mange - bistandsansatte drar litt på det ordet, og mange insisterer på at de jobber med «utvikling» og «utviklingssamarbeid».

Men bistand er et nøytralt og ganske presist ord på hva vi jobber med. Det handler selvsagt om mye mer enn å gi penger eller gaver som andre mottar, men dekker et helt spekter av tjenester som er til nytte for andre. I Norge brukes det om mange typer tjenester fra offentlige myndigheter til borgere eller virksomheter, og bedrifter tilbyr, leverer og kjøper bistand hele tiden uten at ordet oppleves belastende.

Når folk på giversiden likevel ikke liker ordet, tror jeg det er fordi det lukter av giver/mottakerrelasjonen som vi har forsøkt å fjerne fra språket.

Men om vi erstatter det med «utviklingssamarbeid», leder det bare til et nytt og større problem. Ordet «utvikling» er nemlig enda mer problematisk, særlig om man er opptatt av ujevne maktforhold.

Hva er utvikling?

Jeg var en gang på biltur med en kjenning fra den andre siden av fattigdomsgrensen. Dette var i Malawi. Han hadde aldri før reist med privatbil, og jeg ville gi ham gleden av å se sitt eget land, som jeg synes er et av verdens vakreste. Med ett unntak: landets forretningshovedstad Blantyre er et mareritt av støy og forurensning, slum, illeluktende søppel, fattigfolk på jakt etter elendige jobber, tiggere og annet som jeg ikke synes er det minste vakkert.

Under bilturen hadde min venn vært mer opptatt av selve kjøreopplevelsen - Business Class, som han kalte det - enn av utsikten, men i Blantyre våknet han.

«This is the most beautiful place», sa han på sitt enkle engelsk. «What? Why?», sa jeg. «Because of development», svarte han.

Det slo meg at der jeg så feilslått utvikling, så han sine framtidsdrømmer. Her var et herlig urbant kaos med fabrikker, kontorer, kafeer, butikker med billige kinesiske varer, jobbmuligheter, og direktebusser til Johannesburg med mulighet til jobb - kanskje en livstruende jobb i gruveindustrien, men likevel: en jobb i utlandet.

Jeg var i ferd med å korrigere ham og fortelle at det ikke er dette som er development, men motsto fristelsen da det slo meg hvor absurd det ville ha vært om en hvit og rik mann skulle belære en fattig bonde i Malawi hva som er utvikling. Til mitt forsvar er det mange som har gjort det før meg.

Skapt av og for bistand

Utvikling kan bety nesten hva som helst. I Norge brukes det ikke uten nærmere forklaring: Næringsutvikling, jernbaneutvikling, distriktsutvikling, personlig utvikling. Men når vi snakker om utviklings-land (!), brukes det samme ordet om nær sagt en hvilken som helst samfunnsendring i mer enn hundre vidt forskjellige land.

Det er bare mulig å bruke utviklingsbegrepet på en slik måte når vi er på veldig lang avstand og betrakter landet med bistandsbriller. Utviklingsbegrepet, slik vi bruker det, er nemlig skapt av og for bistand. Det kan bety nesten alt mulig og betydningen skifter radikalt over tid, men til enhver tid har det likevel et bestemt innhold, som i praksis er definert i vestlige hovedsteder.

Min venn i Malawi ville ikke ha vært mange timer på en bistandsfinansiert workshop før han hadde forstått at utvikling er noe annet enn det han så i Blantyre. For noen tiår siden ville han derimot hatt et «riktig» utviklingsbegrep, da utvikling i vestlige giverland var nesten synonymt med industrialisering. Senere har utviklingsbegrepet blitt utvidet med en rekke sosiale hensyn, miljø, demokrati og rettigheter og mye annet, i så stor grad at jeg følte behov for å korrigere «min venn under fattigdomsgrensen».

Ordet utvikling er makt

Hva som er ønsket utvikling, er ikke tema her. Men ved å bruke samme ordet for helt forskjellige politiske mål, gjør vi alle parter en bjørnetjeneste. Det er vanskelig å diskutere hva som er beste utviklingsstrategi når «utvikling» er mangetydig og ullent, og nesten umulig å være kritisk til bistandens (vestlige) utviklingsagenda - for ingen vil være «mot utvikling». For oss givere bidrar det til å dekke over at vi gjør politiske valg gjennom hva slags samfunnsendring vi tar sikte på å støtte gjennom bistand - når vi bruker det samme ordet om helt ulike endringsagendaer. Og det er lett å glemme makta som ligger i at det alltid er vi som definerer hva «utvikling» er.

Inntil videre: La oss slutte å bruke ordet «utvikling» og «utviklingssamarbeid», men heller snakke om hva vi faktisk forsøker å oppnå - fiskeriforvaltning, likestilling, energi, utdanning og slikt. Og når vi snakker om hva vi jobber med, er ordet bistand. Selv er jeg en stolt bistandsarbeider, men ukomfortabel med å si at jeg jobber med utvikling. ]

PS! Om vi bytter ut «utvikling» med «bærekraftsmålene» er vi like langt. Bærekraftsmålene er en uprioritert samling av en mengde gode formål. Hvilke enkeltmål man velger for bistanden og hvordan man går fram for å oppnå målene, er grunnleggende politiske valg som stort sett bestemmes av oss givere.