— Utrydde fattigdom er planetens dagsorden

— Vi er på et veldig viktig stadium i forhandlingene. Jeg er bekymret for at vi skal oppleve det vi har sett tidligere klimaforhandlingene, der vi måtte konsentrere oss om å forsvare det vi allerede hadde oppnådd, sa utenriksminister Børge Brende under et seminar på Litteraturhuset i Oslo i dag.

I 2015 avsluttes arbeidet med FNs tusenårsmål. I september skal FNs generalforsamling vedta nye og enda mer ambisiøse mål, som skal gjelde fram mot 2030. De har fått navnet De har fått navnet bærekraftsmålene. På engelsk: Sustainable Development Goals, eller SDG.

Det har vært en kaotisk prosess. Ulike agendaer og interesser har stått mot hverandre, og mye står på spill: Utformingen av bærekraftsmålene kommer til å være styrende for milliarder av bistandskroner og politiske handlingsplaner over de neste femten årene.

— Jeg er bekymret over noen potensielt veldig vanskelige forhandlinger om miljø, klima, kjønn, kvinners rettigheter og noen andre emner. Våre forhandlere er veldig bevisst på dette. Vi må forsikre oss om at det bygges et momentum fra sivilsamfunnet og andre fra mot september, sa den norske utenriksministeren.

Fra MDG til SDG

Fra MDG TIL SDG: Bak denne bokstavsuppa finner vi en av det internasjonale samfunnets kanskje aller mest vellykkede dugnader. Tusenårsmålene, vedtatt av FNs generalforsamling i 2000, var et forsøk på å samle verden rundt en felles agenda for utvikling. I løpet av femten år skulle antallet ekstremt fattige i verden halveres, alle skulle få utdanning, barnedødelighet, sult og sykdommer skulle reduseres.

Det klarte man.

Ikke alt sammen, naturligvis, men nok til at tusenårsmålene har blitt erklært en heidundrende suksess. Den ekstreme fattigdommen halvert. 90 prosent av alle barn går på skolen. Barnedødeligheten er nær halvert.

FN-toppen Magdy Martinez-Solimán sier at få kunne ha forestilt seg virkningen tusenårsmålene skulle ha da de da de ble vedtatt i 2000. Dette var mål som hadde blitt nevnt i mang en festtale og erklæring tidligere, men de åtte punktene klarte å samle verdens oppmerksomhet og gi retning til penger og politikk på en måte man ikke hadde sett tidligere.

— Tusenårsmålene skapte et enormt momentum. Nå er det innen vår rekkevidde å utrydde fattigdom i løpet av vår levetid. Dette er planetens dagsorden, sier Martinez-Solimán.

Redde verden på dugnad, del to

— Tusenårsmålene viste seg å være mer mobiliserende og bli viktigere enn man sannsynligvis trodde den gangen de ble klappet gjennom. Derfor vil alle gjerne ha et ord med i laget når det skal lages nye mål, sier Marianne Loe til Bistandsaktuelt. Hun leder den norske delegasjonen i forhandlingene om de nye bærekraftsmålene.

Det siste året har politikere, byråkrater og aktivister diskutert så fjær og filler fyker.

Mens tusenårsmålene begrenset seg til åtte (med 21 delmål), er prosessen nå betydelig mer komplisert. Arbeidsgruppen som skal utforme de nye bærekraftsmålene har kommet fram til 17 ulike mål, inndelt i 169 underpunkter. Mens tusenårsmålene handlet mest om sosial utvikling, skal de nye målene forholde seg til både sosial og økonomisk utvikling, klima og miljø. I tillegg tar de opp spørsmål knyttet til blant annet styresett og rettssikkerhet.

Dessuten skal de være universelle, og gjelde for både rike og fattige land.

Overpyntet juletre

Tusenårsmålene ble lagt fram for FNs generalforsamling av daværende generalsekretær Kofi Annan, og vedtatt. Nå ligger det en helt annen tyngde i prosessen med bærekraftsmålene.

Kritikere har påpekt at den politiske prosessen har begynt i motsatt ende: Mens tusenårsmålene bygget på tusenårserklæringen, en felles politisk visjon om hva slags verden man ønsket, har arbeidet med bærekraftsmålene begynt med en smørbrødliste av ulike mål, som ikke har vært tilsvarende forankret i en felles politisk plattform.

For over et år siden advarte en av arkitektene bak Tusenårsmålene, Jan Vandemoortele, om at det var for mange kokker involvert i arbeidet med de nye målene. Han fryktet at man vil ende opp med et «overpyntet juletre» som ikke vil ha den samme mobiliserende effekten som tusenårsmålene har hatt.

— Det er den vanlige tilnærmingen, der teknokratene står mot politikerne. Jeg er en teknokrat og ønsket å være tydelig, konsis og enkel. Politikerne kommer til å legge til mer, sa han i et intervju med Devex.

https://www.devex.com/news/too-many-cooks-in-the-kitchen-warns-mdg-co-architect-80799

Andre framhever at den kaotiske prosessen også har ført til en sterkere demokratisk forankring av målene.

— På en måte er SDG-prosessen allerede en suksess. Den har styrket sivilsamfunnets demokratiske engasjement i politikkutviklingen, mener Børge Brende.

Klima og kjønn omstridt

— Det som vært enklest å komme til enighet om, er de målene som er en klar oppfølging av tusenårsmålene. Ingen var mot å ha nye mål om helse og utdanning. Men de nye bærekraftsmålene skal også ta for seg en bredere agenda. De nye temaene har vært mye vanskeligere å bli enige om, sier Loe.

Børge Brende er bekymret for punktene som handler om klima og kjønn. Marianne Loe bekrefter at dette er omstridte temaer i forhandlingene.

— Noen utviklingsland har vært engstelige for at miljøagendaen kan bidra til kondisjonalitet (betingelser knyttet til bistandmidler, red.anm.). Vi var blant dem som ønsket klima inn i bærekraftsmålene. Vi tenkte at man ikke kunne ha mål for bærekraftig utvikling som ikke tok opp det aller viktigste spørsmålet for en sånn agenda. Men dette er et vanskelig spørsmål. Hvis man skulle få en gjenåpning av diskusjonen om hvilke mål man skal ha, vil det være et av spørsmålene som er kontroversielle, sier Loe.

Forsvare og forbedre

Ifølge Loe er det sannsynlig at de 17 hovedmålene blir stående som de er nå. Ingen land har tatt til orde for å gjenåpne diskusjonen om selve hovedmålene. Det som ikke er avklart, er om man skal ha en videre prosess med å bearbeide delmålene. Kenya og Irlands FN-ambassadører, som leder forhandlingsprosessen, har foreslått en såkalt «teknisk sikring» av delmålene. Men mange er nok redde for at man risikerer å plutselig få alt på bordet igjen dersom man foretar en gjenåpning nå.

— Det var ikke vanskelig å få enighet om et eget mål om kvinner og likestilling, men når det gjelder innholdet har noen temaer vært kontroversielle. Det aller mest omstridte er seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter. Her ligger det mye sprengstoff. Flere land har i etterkant av at forslaget fra arbeidsgruppen ble lagt på bordet reservert seg mot akkurat disse spørsmålene.

I september skal det vedtas både en liste med mål, en politisk erklæring, en plan for hvordan målene skal nås og en plan for hvordan de skal måles og følges opp. Men veien fram dit er ennå ikke tråkket opp. Den internasjonale konferansen om finansiering for utvikling i Etiopias hovedstad Addis Abeba i juli er ventet å være et avgjørende milepæl i prosessen.

— Foreløpig vet vi lite om hvordan de videre forhandlingene om selve målene og delmålene kommer til å arte seg. Veldig kort fortalt er vi opptatt av å forsvare det vi har fått gjennomslag for så langt, og forsøke å forbedre det som ikke er bra nok, sier den norske forhandlingslederen.