«Grønne» investeringer kan ikke være Norges eneste strategi
MENINGER: Norad-direktøren etterlyser private, grønne investeringer. Kapital fra norske selskaper kan bidra til en «grønn gjenoppbygging» i etterkant av koronapandemien. Grønne investeringer er derimot ingen garanti for en stabil økonomi, rettferdig ressursfordeling, miljømessig forsvarlig drift eller vellykkede prosjekter som kommer lokalsamfunnet til gode.
Det er i år seks år siden FN vedtok 2030-agendaen. Med det forpliktet Norge seg til 17 mål for å oppnå bærekraftig utvikling for alle. Til tross for dette går over 700 millioner mennesker sultne, global fattigdom øker, verdens rikeste blir enda rikere, stadig mer natur ødelegges og de globale utslippene øker.
I årene som kommer kan vi forvente flere kriser parallelt med, og som et resultat av, klima- og miljøkrisa. Grønne investeringer kan være nødvendige for å nå bærekraftsmålene og sikre en forsvarlig utvikling for de som trenger det. Men det kan ikke være vår eneste strategi. Vi kan ikke lene oss på virkemidler som viderefører et system i krise og som skaper mange av de problemene.
Trenger ny politikk
Private selskapers investeringer følger profitt og vekst for egen vinning. Økonomisk vekst og utvikling i det globale Sør må være for deres vinning - ikke vår egen. Lønnsomheten til investeringer i det globale Sør vil være varierende og risikoen vedvarende høy i mange land. Behovet for bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon i disse landene vil derimot bare øke. Å belage seg på næringslivets investeringsvilje, selskapers mulige profitt og dermed en stadig vekst i den vestlige økonomien, er å drive utviklingspolitikk for en annen tid og med et utdatert mål for øye.
Norge har et historisk ansvar for utslipp og miljøødeleggelser som i dag hemmer de fattigste landene og utsatte grupper. Gjennom vår vekst, blant annet via direkteinvesteringer, legger vi beslag på arealer i det globale Sør som skulle gått til deres egen utvikling. Investeringer kommer heller ikke nødvendigvis de som trenger det til gode. Et lands brutto nasjonalprodukt BNP vil kanskje øke over tid, men det er ingen garanti for at fordelingen av disse verdiene tilfaller utsatte grupper eller befolkningen som en helhet.
Rettferdig handelspolitikk
Grønne investeringer har potensiale til å bidra til utvikling i det globale Sør. Men dette kan ikke gå på bekostning av andre mer nødvendige tiltak, eller skje uten strengere reguleringer enn i dag. Vi trenger en rettferdig handelspolitikk som gir lavinntektsland en reell mulighet til å konkurrere på det internasjonale markedet og til å bygge en bærekraftig og rettferdig økonomi på egne premisser. Land i det globale Sør må sikres muligheten til å utvikle sin egen industri, og lokalbefolkningens rettigheter til egne ressurser må ivaretas. I tillegg må vi sikre at klimabistanden og de «grønne» investeringene faktisk er bærekraftige, og ikke bidrar til økt ulikhet eller gjør situasjonen verre for allerede sårbare grupper.
Investeringer kan være et av mange virkemidler for grønn gjenoppbygging, men som katalysator for bærekraftig utvikling på lokalsamfunnets premisser er det lite annet enn en vekst-fantasi. For å sikre vårt internasjonale ansvar mot 2030, må vi gjøre om på de grunnleggende strukturene som har skapt, og som opprettholder, den globale skjevfordelingen av makt, rikdom, ansvar for og konsekvensene av miljøkrisa. Vi kan ikke investere oss til rettferdig bærekraftig utvikling, og vi kan ikke investere oss ut av klimakrisa.
