– Avtalene er konfidensielle

Organisasjonen begynte samarbeidet med Switch i 2014. Siden har organisasjonen vervet i overkant av 30 000 faddere. Totalt har Redd Barna rundt 70 000 betalende faddere. Svendsen sier organisasjonen til enhver tid vurderer om dette er en riktig kanal å bruke:

– En del organisasjoner gjør dette «in-house» og bygger opp en egen verve-organisasjon. Vi vurderer også den type løsninger.

– Er du mot barneekteskap?

Bistandsaktuelt har akkurat forlatt møtet med markeds- og innsamlingssjef Ingrid Svendsen i Redd Barnas lokaler i Oslo, rundet hjørnet inn i Torggata og krysset Youngstorget, når vi blir stoppet av en gateverver.

– Hei, sier en ung, imøtekommende fyr til Bistandsaktuelt før han sier noe (veldig raskt) om barn, og verden og SOS-barnebyer. Så spør han om han kan sette et tøy-bånd med påskriften «SOS-barnebyer Trygghet Omsorg Kjærlighet» på armene våre. Den hyggelige mannen snakker raskt og overbevisende om landsbyer verden rundt der organisasjonen jobber og forteller også noe om barneekteskap og overgrep. Så spør han om Bistandsaktuelt er mot dét.

– Vet du hvor mange barneekteskap som inngås hver eneste dag på verdensbasis, spør Den hyggelige mannen.

– Nei, svarer Bistandsaktuelt

– 44 000.

Før Bistandsaktuelt har rukket å reflektere særlig over tallet har Den hyggelige mannen sveipet ipaden han holder i hånda over på et skjema der han gjerne vil få tastet inn vårt mobilnummer.

– Du, hva er det egentlig du ønsker. Du har ikke sagt det, og nå vil du ha mobilnummeret?

Den hyggelige mannen beklager og sier at vi må ha snakket forbi hverandre. Han vil klargjøre, rette opp inntrykket og spør om vi kunne tenke oss å støtte SOS Barnebyers arbeid med 300 kroner måneden. Hmm, sier Bistandsaktuelt. Med Redd Barnas markedsdirektør friskt i minne må vi stille spørsmålene.

– Hvor mye av disse pengene du ber om kommer frem til barna i en SOS´ barneby?

Den hyggelige mannen finner fram ipaden igjen. Sveiper seg til en side der Innsamlingskontrollens logo synes. Kjenner du til Innsamlingskontrollen? spør han.

– Bra. Ifølge deres oversikt går 81 prosent av SOS Barnebyers omsetning direkte til formålet.

– Men av de tre hundre kronene du ønsker at jeg skal gi hver måned, hvor mye kommer frem?

Den hyggelige mannen tenker seg litt om, resonnerer og svarer at 81 prosent av de 300 kronene også vil gå til barna i barnebyene. Bistandsaktuelt spør om Den hyggelige mannen jobber for SOS barnebyer, han svarer ja og Bistandsaktuelt spør igjen. Han bekrefter igjen.

– Så du er fast ansatt i SOS barnebyer da? spør Bistandsaktuelt.

– Frilans heter det vel.

– Så du jobber ikke for et kommersielt selskap, men for SOS barnebyer?

– Det stemmer.

• Les også: Altfor slappe regler for innsamling i Norge

– Beklagelig og skal ikke skje

SOS-barnebyer beklager overfor Bistandsaktuelt gateververens oppførsel, og sier ingen skal føle seg presset eller overtalt til å støtte organisasjonens arbeid.

– Ansatte hos Face2Face som rekrutterer for oss skal få god innføring i SOS-barnebyers arbeid før de starter rekrutteringen. Hvis fremstillingen av denne dialogen er riktig, er dette en fremgangsmåte som ikke er i tråd med avtalen vi har med Face2Face. Vi sjekker hvordan rekruttererne jobber ved bruk av stikkprøver, og tar alle tilbakemeldinger vi får – både positive og negative – direkte med Face2Face for å forbedre fremgangsmåten.

– Å møte mennesker som rekrutterer på vegne av SOS-barnebyer skal være en hyggelig opplevelse, og ingen skal føle seg presset eller overtalt. At rekruttereren i denne saken ikke har vært tydelig på at han jobber for Face2Face, og ikke SOS-barnebyer, er beklagelig og skal ikke skje.

Det sier Synne Rønning, Kommunikasjonssjef i SOS-barnebyer Norge. Hun påpeker at organisasjonen har det hun omtaler som en «høy innsamlingsprosent» og sier SOS-barnebyer kun benytter kanaler og metoder for fadder-rekruttering som de anser lønnsomme.

Men heller ikke SOS-barnebyer ønsker å svare på hva det koster å få et kommersielt byrå til å verve en fadder.

– Vi kan ikke si noe om hva vi betaler per fadder eller hvor mange faddere vi får inn fra Face2Face, rett og slett for det er konfidensiell og bransjesensitiv informasjon, sier Rønning.

Hun mener Face2Face har et etablert apparat som enkelt kan koordinere rekruttering, samt følge opp de som blir vervet i ettertid. Hun påpeker at selskapet til enhver tid skal operere i tråd med SOS-barnebyers verdier og retningslinjer.

– Barnas beste ligger alltid til grunn for avgjørelser som tas i organisasjonen. Lønnsomme kampanjer som gir oss faste givere, er helt nødvendig for å sikre langsiktige og forutsigbare inntekter til vårt arbeid.

– Forretningsmessig avtale hindrer åpenhet

Også Kirkens Nødhjelp (KN) bruker Face2Face for å verve støttespillere. Men heller ikke de vil si noe om hvor mye de betaler per verving.

– Dette er konfidensiell informasjon som vi dessverre ikke har anledning til å oppgi av konkurransehensyn. Det er også viktig å presisere at oppdraget til Face2Face er bredere enn å bare rekruttere faste givere, sier markedssjef Ragnhild Øyen Toyomasu i KN til Bistandsaktuelt.

På spørsmål om hvor mange faste givere Face2Face har skaffet det siste året og totalt, er svaret «mange tusen nye givere». Øyen Toyomasu påpeker at samarbeidet med verveselskapet også har bidratt til å «spre informasjon, gi synlighet og rekruttere støttespillere til beslutningspåvirkende kampanjer».

– Hvor mye betalte dere firmaet totalt for verving i 2015?

– Dette er konfidensiell informasjon som vi dessverre ikke har anledning til å oppgi av konkurransehensyn. I 2016 er forøvrig kostnaden for hele sommerkampanjen 13,3 millioner kroner eks mva (14,5 mill i 2015). Kampanjen omfatter leveransen til Face2Face samt andre kostnader ved kampanjen. Hver sommerkampanje gir Kirkens Nødhjelp inntekter på totalt 70-80 millioner kroner, sier Øyen Toyomasu.

Hun påpeker at Kirkens Nødhjelp er avhengig av å investere i innsamling for å løse det hun omtaler som «samfunnsoppdraget vårt; å redde liv og kreve rettferdighet».

– I tillegg opplever vi nå en politisk situasjon der bistandsmidlene er mer usikre enn tidligere. Vi trenger langsiktighet, og der er de faste giverne helt avgjørende.

Hun innrømmer likevel at «kampanjen er omfattende og kostbar».

– Men den er også svært lønnsom for Kirkens Nødhjelp. Det koster penger å skaffe penger, og vi har vurdert at denne kampanjen er den mest effektive måten å gjøre det på for oss de siste årene.

Hun forteller at organisasjonen har en løpende vurdering av lønnsomheten i «sommerkampanjen» som inkluderer avtalen med Face2Face, og sier at KN ser på nye måter å rekruttere faste givere på.

– Møtet med mennesker ansikt til ansikt er viktig for oss, og målet er å gi informasjon om bistandsarbeidet, rekruttere faste givere og samle støttespillere til våre beslutningspåvirkende kampanjer.

– Burde ikke de som bidrar få kunnskap om disse kostnadene for å kunne treffe et informert valg om å bidra eller ikke?

– Kirkens Nødhjelp har ikke noe imot å gi publikum innsikt i hvordan vi forvalter våre midler. Vi ønsker å være åpne om vårt arbeid og vår drift. I dette tilfellet har vi inngått samarbeid med en kommersiell og profesjonell aktør, og signert en forretningsmessig avtale med Face2Face som forhindrer oss fra å være så åpne om dette som vi ellers ville ha vært. Vi tror våre støttespillere har forståelse for at det koster penger å samle inn penger, og resultatene av årets vervekampanje tyder på at publikum har tillit til at Kirkens Nødhjelp forvalter både inntekter og utgifter på en god måte.

– All markedsføring koster penger

I fjor fikk Plan 6000 nye faddere etter gateverving. Markedssjef Espen Kristiansen sier at organisasjonen er «svært godt fornøyd med samarbeidet», at ordningen evalueres kontinuerlig og at «tilbakemeldingene er nesten utelukkende positive». Han vil derimot ikke fortelle hva Plan betaler selskapet per vervede.

– Av konkurransemessige hensyn kan vi ikke oppgi dette. Men vi kan si at denne formen for verving er lønnsom for oss og gir oss stabile langsiktige inntekter som kommer barna vi jobber for til gode, svarer Kristiansen på spørsmålet om kostnadene knyttet til å verve en fadder.

Han ønsker ikke å kommentere den konkrete summen, på 3000 kroner per vervede fadder, men sier:

– All markedsføring koster penger. I Plan International bruker vi mange kanaler. Hvis noen velger å bli fadder på vår hjemmeside er det ingen kostnad direkte knyttet til det og det er fint. Men når noen velger å bli Plan-fadder er det gjerne fordi de har møtt oss i mange sammenhenger. De har sett en tv-reklame, en annonse på Facebook, gjort et søk i Google eller snakket med en promotør på gata. Man kan ikke isolere kostnadene eller effekten av en enkelt kanal. For å være effektive må vi se på helheten.

– Men burde ikke Plan-faddere få vite hva det koster å bli vervet?

– Det er viktig for alle bidragsytere at mest mulig av pengene går til formålet. Derfor er det viktig for oss å være effektive. Samtidig er det vårt inntrykk at givere forstår at markedsføring koster penger. Våre faddere er intelligente og oppegående. Vi tror de forstår at det ikke er noe prinsipiell forskjell på overskuddet til en tv-kanal, en avis, et promoteringsselskap eller Google. Vi er åpne om hvor mye ressurser vi bruker på administrasjon og markedsføring, men vi oppgir av prinsipp ikke hvilke avtaler vi har med våre samarbeidspartnere.

Plans markedssjef sier en rettferdig fremstilling av kostnadseffektiv pengeinnsamling er komplekst.

– Et ensidig fokus på kostnaden i en enkelt kanal vil ikke vil gi et korrekt bilde av om rekrutteringen er effektiv eller ikke. Det er de totale kostnadene som er sannheten. Det koster ingenting for Plan at noen velger å bli fadder på vår webside. Men når det skjer kan det være et resultat av påvirkning fra flere kanaler som i sum koster mer enn det å bli vervet på gata.

– Ok. Men er gateverving en dyr måte å hente inn faddere på?

– Alle leverandører av tjenester tar seg betalt av bistandsorganisasjoner. En mislykket reklamekampanje i en hvilken som helst kanal, er mye mer kostbart en rekruttering på gata. Fordelen med feltmarkedsføring er at både kostnadene og resultatene er forutsigbare. Derfor er dette en fornuftig og nødvendig del av vårt rekrutteringsarbeid.

– Verver på billigst mulig måte

Hilde Vanvik, Markeds- og kommunikasjonssjef i Care, fremholder overfor Bistandsaktuelt at organisasjonens støttespillere får vite hvor mye Care investerer for å få nye midler til å bekjempe fattigdom. Hun sier 92 prosent av inntektene går til formålet.

Likevel vil hun ikke si hva organisasjonen betaler Face2Face for å verve faddere.

– Vårt ansvar som ideell hjelpeorganisasjon er å sikre at vi bruker innsamlede midler mest mulig effektivt for å gjøre det vi sier vi skal gjøre. Dette er et ansvar vi tar på stort alvor, ikke minst når vi forhandler pris på eksterne tjenester.

– Men er det dyrt å få faste givere til Care sitt arbeid?

– For å kunne bruke våre begrensede midler mest mulig effektivt for å bekjempe fattigdom og fremme kvinners rettigheter, verver vi faste givere på billigst mulig måte. Uten støtten fra våre faste givere, ville ikke vi være i stand til å gi fattige kvinner muligheter til å skape en bedre fremtid. Dette er vårt viktigste budskap til våre støttespillere. Vi legger vekt på åpenhet om alle aspekter ved vårt arbeid for å bekjempe fattigdom, men vi mener at resultatene av dette arbeidet er det mest relevante for våre støttespillere.

– Vi verver faste givere på billigst mulig måte. Hvis vi kjente til mer kostnadseffektive måter å verve faste givere, ville vi valgt disse.

– Flere organisasjoner vi har snakket med som gjør vervejobben selv sier det er «bedre og billigere å gjøre jobben selv». Hvorfor har Care valgt å bruke en ekstern aktør?

– Hver enkelt organisasjon må vurdere hvilken løsning som gir dem best forutsetninger for å nå målene på en mest mulig effektiv måte. Dette avhenger blant annet av størrelsen på organisasjonens kontor i Norge. Care er en global bistandsorganisasjon med et lite kontor i Norge. På bakgrunn av dette, er vår vurdering at samarbeid med et eksternt byrå i Norge gir oss best forutsetninger for oss å bidra i den globale kampen mot fattigdom.