Verdensbanken med rekordstor finanspott for fattige land

- Verdensbankens IDA er verdens største spleiselag for multilateral bistand. IDA20 er svært viktig for å hindre en brå nedgang i Verdensbankens bistand til de fattigste landene når de trenger den aller mest. I løpet av pandemien har mer enn 100 millioner mennesker blitt rammet av ekstrem fattigdom, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i en pressemelding.

48 giverland avsluttet 15. desember den 20. påfyllingen av ISA for perioden 2023-2025. Med 93 milliarder dollar er det 11 milliarder mer enn i forrige giverlandspåfylling.

For denne treårsperioden vil Norge bidra med over 3,3 milliarder kroner. Dette er 7 prosent økning i forhold til det norske bidraget til forrige påfylling i 2019, ifølge Utenriksdepartementet. Av det norske bidraget er nærmere 100 millioner kroner bidrag til gjeldslette for fattige land.

IDA gir sterkt subsidierte eller rentefrie langsiktige lån til de 74 fattigste landene i verden, og gavebistand til de mest gjeldsrammede av disse. For IDA20 ble Verdensbanken, mottakerland og givere enige om å prioritere klimatiltak, kvinner og likestilling, næringsutvikling og jobbskaping, sårbare stater, helse og utdanning.

Den nye påfyllingen ble framskyndet på grunn av kritiske finansieringsbehov som har oppstått under koronapandemien. De siste to årene har en betydelig del av IDAs ressurser finansiert akutte helsetiltak og tiltak for å motvirke økonomisk tilbakegang i de aller fattigste landene.

- For første gang siden årtusenskiftet øker den globale fattigdommen. Kvinner, barn og utsatte grupper rammes hardt. Verden er på etterskudd med å oppnå bærekraftsmålene. I årene framover vil vi trenge at verden står sammen og gjør et skikkelig krafttak for å hente inn det tapte og slå fattigdom tilbake, sier Tvinnereim.

Giverne er enige om at gjenoppbyggingen etter pandemien, som skal bidra til å skape ny vekstkraft og mange titalls millioner nye jobber, må baseres på mest mulig ren energi og klimavennlig teknologi. Over en tredjedel av IDA20 vil bli brukt på klimatiltak. Bygging av beredskap og å skape motstandsdyktighet mot nye kriser, det være seg klimakriser, sult eller nye pandemier, er sentralt. En stor del av IDA20 vil bli brukt på finansiering og distribusjon av koronavaksiner i de fattigste landene.

Av de 93 milliarder dollar som nå er mobilisert for de neste tre årene, utgjorde giverlandsbidrag 23,5 milliarder. Brorparten av påfyllingen kommer fra Verdensbanken selv, gjennom re-utlån av løpende tilbakebetalinger, og låneopptak i kapitalmarkedene.

- Dette er en veldig gunstig finansieringsmodell, som gir mye fattigdomsbekjempelse for pengene. For hver bistandskrone vi gir til IDA20, vil det gå nesten fire kroner til de fattigste landene som lån på myke vilkår, sier Tvinnereim.

USA, etterfulgt av Japan og Storbritannia, er de største giverlandene i IDA20. De nordiske og baltiske landene mobiliserte til sammen over 2 milliarder dollar, over 8 prosent av givermidlene.

- Hvis vi legger sammen de nordiske bidragene, rykker vi opp til å være den tredje største giveren i IDA20, fra fjerdeplass i IDA19. Som nordisk samarbeidsminister synes jeg det er gledelig. Det er også viktig at afrikanske lands andel av IDAs midler fortsetter å øke, og IDA20 er en stor og viktig solidaritetspakke for Afrika, sier utviklingsministeren.

Blant det man vil kunne oppnå med denne påfyllingen, forutsatt at man lykkes fullt ut, nevnes:

• - grunnleggende helsetjenester, bedre ernæring og familieplanleggingstjenester for opp mot 430 millioner mennesker
• - vaksinering av 200 millioner barn
• - sosiale sikkerhetsnett for opp mot 375 millioner mennesker
• - bedre tilgang på strøm for 50 millioner mennesker
• - tilgang til rene kokeovner for 20 millioner mennesker
• - bedre tilgang til renere vann for 20 millioner mennesker

Dette ifølge UDs pressemelding.

I oktober 2021 debuterte IDA i det norske finansmarkedet med en kapitalinnhenting på 2 milliarder kroner gjennom en 5-årig bærekraftsobligasjon («sustainable development bond»). Verdensbanken og IDA kommer meget godt ut i internasjonale evalueringer av bistandseffektivitet og resultatoppnåelse.