Ny studie: Utdanningssjefer prioriterer ikke lesing og regning
Beslutningstakere i lav- og mellominntektsland prioriterer ikke grunnskole, viser en undersøkelse. Årsaken kan være at de overvurderer barnas lese- og regneferdigheter. De er også generelt mindre opptatt av likestilling.
Nesten tusen ansatte i forskjellige utdanningsdepartementer rundt om i verden har deltatt i undersøkelsen, som er gjennomført av Center for Global Development. 28 av de 35 undersøkte departementene ligger i afrikanske lav- og mellominntektsland. Studien konkluderer med at det er store variasjoner mellom bistandsinvestorers fokus på grunnskole og utdanningspolitikeres prioriteringer.
En vektlegging av grunnskole ligger for eksempel i FNs bærekraftsmål. Det skal sikre «inkluderende, rettferdig og god utdanning» til alle og rettes mot de 750 millioner menneskene i verden som ikke kan lese, der to tredjedeler er kvinner. Men, studien viser at de spurte skolepolitikere er mindre opptatt av grunnleggende lese- og regneferdigheter.
De bryr seg mer om at unge får seg yrkesfaglig kompetanse eller fullfører ungdomsskolen. I studien rangerte de disse målene som langt viktigere enn grunnutdanning.
- Bistandsinvestorer må erkjenne at myndigheters trykk på yrkesfaglig kompetanse som skaffer arbeid er en legitim prioritet, og jobbe med å gjøre denne utdanningen bedre, uttaler Lee Crawford, medforfatter av studien i en pressemelding.
Overvurderer ferdighetene
Årsaken til nedprioriteringen av lese- og regneferdigheter hos barn kan være at beslutningstakerne mener de er bedre enn de faktisk er, sier studien. Den konkluderer med at de spurte «overvurderer ferdighetene drastisk».
Beslutningstakerne oppgir i gjennomsnitt at over 60 prosent av barna i befolkningen kan lese når de er ti år. Men anslag fra Verdensbanken viser at prosentandelen ligger nede på 25 prosent i landene det gjelder. Halvparten av dem som deltar i undersøkelsen er ikke tilhengere av «growth mindset», ideen om at intelligens kan styrkes gjennom anstrengelse, og ikke er fastlåst gjennom livet. 50 prosent av de spurte mente at «folk har en viss intelligens og det er ikke mye en kan gjøre for å endre det».
- Om bistandsinvestorer virkelig vil takle den globale læringskrisen, må de gjøre mer for hjelpe beslutningstakere til å forstå hvor alvorlig krisen er i landet deres. Undersøkelsen vår viser at eksisterende informasjon ikke når eller synker inn hos politikerne, sier Crawford ved Center for Global Development.
Mindre opptatt av likestilling
Da beslutningstakerne ble spurt om hva de fremste prioriteringene bør være for å nå bærekraftsmålene, kom grunnutdanningen langt ned på listen. Departementsansatte i Ghana, Kenya og Rwanda satt yrkestrening øverst på sin liste over de viktigste prioriteringene. Å bekjempe ulikhet mellom kjønnene - også en viktig prioritering for bistandsinvestorer - kom også ganske langt ned på listen hos beslutningstakerne. I Sierra Leone, Rwanda og Bangladesh var det ingen som oppga likestilling som den viktigste prioriteringen.
Den norske satsningen på jenter og utdanning, særlig fremmet at tidligere statsminister Erna Solberg, har altså lite gjenklang hos de spurte beslutningstakerne i lav- og mellominntektsland ifølge studien. Den anbefaler bistandsinvestorer å legge mer penger i forskning som kan dokumentere den faktiske læringssituasjonen i de gjeldende landene.
