Korona-pandemien har tvunget oss til å tenke nytt om bistand til utdanning
KRONIKK: Digitalisering og ny teknologi i utdanningssektoren er i vinden, både i Norge og internasjonalt. Vi som driver med utdanningsbistand opplever en gryende optimisme.
Vi kan betrygge Frydenborg med at vi er på ballen. Samtidig kan vi ikke skyve åpenbare utfordringer under teppet.
Lena Sømme
Pandemien har - på den positive siden - gitt oss muligheten til å gå nye veier. Men de veiene er ikke uten hindringer.
I innlegget «E-læring er framtida for norsk utdanningsbistand» i Bistandsaktuelt 20.april skriver Jon Frydenborg om potensialet i digital læring. Han mener at utdanningsbistanden i større grad bør prioritere digitalisering av opplæringen.
Frydenborg skriver blant annet: «Vi vet med sikkerhet at «business as usual» ikke vil kunne levere utdanning til alle barn. Vi må gå fra å diskutere om e-læring skal ha en rolle, til hvordan det skal fungere og skaleres best mulig.»
Vi i Norad kunne ikke vært mer enig. Teknologi har definitivt en viktig rolle å spille i fremtidens skole. Pandemien har gjort dette tydelig. Men vi vil gjerne understreke at vi på ingen måte henger etter og bedriver «business as usual». Vi har beveget oss langt forbi diskusjonsstadiet, og tar allerede del i en rekke spennende initiativer på feltet.
Digital fjernundervisning i 8 av 10 land
Viktige partnere for Norge innen utdanningsbistand - som Verdensbanken, Unicef og Redd Barna - har det siste året satset stort på nye former for fjernundervisning.
En rapport fra Unicef viser at 83 prosent av land med stengte skoler brukte digitale plattformer for fjernundervisning. Økt bruk av mobiltelefon og internett har gitt nye muligheter til å nå barn utenfor skolen i stor skala. Dét har både partnere og vi som forvalter norsk bistand absolutt begynt å ta høyde for.
Vi støtter initiativer som Unicefs samarbeid med Microsoft om den digitale læringsplattformen Learning Passport. Jenter i Ghana blir kurset i digitale ferdigheter gjennom den internasjonale unionen for telekommunikasjon (ITU). Den norsk-utviklede læringsplattformen Leap Learning blir tilpasset bruk i Somalia og Niger. Der bidrar den til at sårbare barn får lese- og skriveopplæring.
Videre er vi stolte av å ha bidratt til opprettelsen av Det globale digitale biblioteket, som gir åpen tilgang til kvalitetssikrede barnebøker på mer enn sytti lokale språk, til fri nedlastning. Gjennom vårt samarbeid med Universitetet i Oslo bidrar vi også til å gjøre selve tilgangen på informasjon lettere gjennom digitalisering av nasjonale informasjonssystemer for utdanning i land i Afrika og Asia.
De gode eksemplene er flere. Vi kan betrygge Frydenborg med at vi er på ballen. Samtidig kan vi ikke skyve åpenbare utfordringer under teppet. Veien mot mer e-læring i lavinntektsland er ikke uten humper og motbakker.
- Les også Bistandsaktuelts sak fra i fjor om Det globale digitale bibliotek: Vil tilby e-bøker som tiltak mot korona-stengte skoler
Økt digital ulikhet
Unicef anslår at 463 millioner barn, rundt en tredjedel av alle elever på grunnskolenivå, ikke hadde tilgang til fjernundervisning da skolene var stengt i 2020. Pandemien har dermed økt ulikheten mellom de med tilgang til internett, TV eller radio og de uten tilgang.
Pandemien har også ført til en økonomisk krise og hard kamp om pengene. Ifølge rapporten Education finance watch 2021 har to tredjedeler av lav- og mellominntektsland redusert nasjonale utdanningsbudsjett i en periode hvor behovene bare har økt.
Prinsippet om å ikke utelate noen er en sentral del av Norads oppgave og bærekraftmål-agendaen. Dette er også viktig i innsatsen for nytenkende utdanning. At teknologi vil ha en rolle i utdanningen fremover synes klart. For å bruke dette på best mulig måte må vi spørre oss hvordan teknologi kan sikre at de mest sårbare kan få skolegang.
En god lærer kan ikke erstattes
Det er viktig å understreke at e-læring i seg selv bare er en kanal. Den må fylles med relevant kvalitetsinnhold for å være til nytte. Den må også være tilgjengelig og brukes på en hensiktsmessig måte av barn, lærere og foreldre.
I rapporten Save Our Future peker flere organisasjoner på at det er avgjørende at e-læringsverktøy tilpasses konteksten og kombineres med et bredere utdanningstilbud.
Teknologi kan heller ikke erstatte en god lærer, men teknologien kan gjøre det lettere for læreren å bli god. Lærere er fortsatt den viktigste faktoren for at elever skal lære, mens digital teknologi kan gjøre nye pedagogiske tilnærminger mulig.
Behov for mer forskning
Fakta skal ha makta ifølge Norads nye strategi. Vi trenger fortsatt mer forskning på e-læringsverktøy for å sikre at digitalisering ikke blir en ny form for trosbasert bistand.
Pandemien har gitt rom for å teste ny teknologi og ta lærdom av det.
En økende andel av norsk bistand går til Afrika sør for Sahara, og det er særlig viktig at vi får kunnskap fra denne delen av verden. Spørsmål rundt tilkobling, utstyr, kostnader og kunnskap må stilles for å sikre at teknologien inngår som en bærekraftig del av løsningen.
