Meninger
Hverken høyere utdanning eller forskning har en automatisk effekt på utvikling
I sitt svar til mitt innlegg «Bidrar forskning til utvikling?» hevder Norads avdelingsdirektør Solveig Sjøveian at jeg ikke har forstått hva Norges bistandsfinansierte forskningsprogrammer består av. Det stemmer ikke. Det jeg har gjort er å ta NORGLOBALs og NORHEDs overordnede målsettinger på alvor, skriver Inge Tvedten.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Det synes å være på høy tid at programmene gjennomgår en grundig evaluering.
Med referanse til programmenes erklærte mål på «output»-, «outcome»- og «impact»-nivå var mitt utgangspunkt at de både skal bidra til kompetanseheving eller forskning av høy kvalitet og utvikling eller fattigdomsreduksjon – der det siste var mitt fokus i denne omgang.
Sjøveian skriver at NORHED og NORGLOBAL egentlig fokuserer på «kapasitetsutvikling innen høyere utdanning» og «norsk forskning på utviklingsspørsmål», og at ingen av programmene har «forskning i utviklingsland utført av forskere fra utviklingsland» som primærfokus.
Pensjonist og antropolog
Samtidig understreker hun at Norads utgangspunkt er at «det er viktig at utviklingslandene selv definerer og fortolker sine egne utfordringer» og postulerer at støtte til høyere utdanning og forskning per definisjon «har vesentlig betydning for utviklingen av samfunnet».
Dette henger ikke sammen.
- Bakgrunn:
Det er bred enighet om at hverken høyere utdanning eller forskning har en automatisk effekt på utvikling slik Sjøveian synes å mene. Mange forskere og mye forskning forblir i akademiske miljøer uten ambisjoner om samfunnsnytte, og opptak eller bruk av forskning avhenger av politisk eller økonomisk spillerom kombinert med forskningens kvalitet, relevans og formidling.
Utviklingseffekt på det abstraksjonsnivået Sjøveian beveger seg vil være summen av alle individuelle forskningsbaserte programmer og prosjekter. Også NORGLOBAL og NORHED består av utviklingsrelaterte prosjekter med forskere fra Norge og utviklingsland. Relevansen av og tilnærmingen til målet om samfunnsnytte vil variere, men må inkluderes på prosjektnivå dersom det overordnede målet skal kunne nås.
Samfunnsnytte kan ikke «bevises» for å bruke Sjøveians terminologi. Det finnes vel utviklede teoretiske og metodiske tilnærminger for å vurdere effekt. Her vil det normalt være snakk om bidrag («contributions») snarere enn entydige årsaks- og virkningsforhold («attributions») – enten det er snakk om en forskningsbasert politikk, offentlige eller private utviklingstiltak eller en bedre informert eller mer kritisk opinion.
Hvordan NORGLOBAL og NORHED faktisk fungerer i forhold til kompetanseheving, forskningsresultater og utviklingseffekt forblir uklart. Det synes å være på høy tid at programmene gjennomgår en grundig evaluering. Det vil gjøre det mulig å plassere programmene på en skala fra primært å være til for norske forskere og norsk utviklingsforskning til programmer som setter forskere fra utviklingsland i førersetet og faktisk bidrar til utvikling – som også Sjøveian sier er målet.
