E-læring er framtida for norsk utdanningsbistand

Veksten i tilgang på smarttelefoner i flere av verdens fattige land øker med nesten 100 prosent årlig, ifølge Verdensbanken. Det er ikke bare sosiale medier som opplever ekstrem vekst, men også spillplattformer har stor vekst og kraft.

Verdensbanken sier også at læringsfattigdommen, altså antallet 10 åringer som ikke kan lese og forstå en enkelt historie ved slutten av grunnskolen, i lav og mellominntektsland ligger på 53 prosent. I de aller fattigste landa er snittet 80 prosent. Spredningen av covid-19 gjør at rundt 85 prosent av alle barn er berørt av enten delvis eller helt stengte skoler.

Reduserte muligheter

Dette fører ikke bare til tap av læring på kort sikt, men også reduserte økonomiske muligheter på lang sikt. Når land og organisasjoner forbereder seg på å åpne skolene igjen må de også fortsette satsninga på fjernlæring, som er et viktig element for å håndtere og takle krisa for barn og unge. Vi må endre utdanningssystemene og da vil teknologi spille en viktig rolle for å levere utdanning til barn, elever og studenter utenfor skolene.

Verdensbanken kommer til å satse tungt på å støtte prosjekter som bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi i utdanningssystemer, og de ser det som et vesentlig grep for å styrke læring og bidra til fattigdomsreduksjon over hele verden.

Verdensbanken og mobiloperatørenes organisasjon GSMA har også dokumentert stor ulikhet i tilgangen på teknologi. 30 prosent av de fattigste husholdningene i Afrika har tilgang på radio, mens 79 prosent av de rikeste har det. 4 prosent av de fattigste har tilgang på TV, mens hele 82 prosent av de rike har det. For PC-er er tallet 1 prosent og 25 prosent, mens for mobiltelefoner er eierandelen blant fattige 46 prosent og rike 97 prosent. Det viser at det er mobilt innhold som er fremtida, selvfølgelig aller helst i en kombinasjon med tradisjonell læring. Altså blandet læring.

Justeringer

Mange lærere med tilgang til E-læring bruker det i dag som de gamle lærebøkene, men med justeringer som inkluderer mer engasjerende innhold, tilbakemeldinger, gruppediskusjoner og mer åpne spørsmål kan vi rette oppmerksomheten mot hvordan teknologien vil forbedre undervisningen i et blandet læringsmiljø både i hjemmene og i skolen.

Gjennom å få tilgang på innhold av høy kvalitet kan vi nå en hel generasjon med undervisning som både er i tråd med grunnskoleutdanning og yrkesfag. På denne måten kan vi skaffe folk utdanning og kompetanse som på sikt kan danne grunnlag for et levebrød som løfter de ut av fattigdom.

Disse diskusjonene har blitt ekstra viktige i forbindelse med covid-19 og jeg håper dette gjenspeiles i prioriteringene til Norad og bistandsorganisasjonene i tida som kommer!