Høyere utdanning og forskning er viktig for utviklingsland

I en kronikk i Bistandsaktuelt etterspør Inge Tvedten bevis for at norsk støtte til forskning i utviklingsland fører til utvikling. Han mener videre at uten utviklingseffekt kan bruk av bistandspenger til forskning «vanskelig forsvares».

Tvedten har muligens misforstått målet og innretningen på Norads støtte til høyere utdanning og forskning.

Solbjørg Sjøveian

Seksjonsleder for Høyere utdanning og forskning i Norad

Tvedten viser til tre ulike norsk-støttede programmer. Det ene programmet fokuserer på mobilitet av studenter (NORPART i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). Det andre fokuserer på kapasitetsutvikling innen høyere utdanning (NORHED i Norad), mens det siste fokuserer på norsk forskning på utviklingsspørsmål (NORGLOBAL i Forskningsrådet).

Ingen av disse programmene har forskning i utviklingsland, utført av forskere fra utviklingsland, som primærfokus, slik Tvedten gir inntrykk av i sitt innlegg. NORGLOBAL har dog en viss grad av samarbeid med forskere i utviklingsland, og NORHED gir støtte til doktorgradsstudenter og postdoktorer i disse landene.

Uansett, Norads utgangspunkt for å støtte både høyere utdanning og forskning i utviklingsland er sektorens vesentlige betydning for utviklingen av samfunnet. En sterk akademisk sektor som bidrar til kunnskapsproduksjon er nøkkelen til utviklingen av robuste og demokratiske institusjoner som er i stand til å løse de utfordringene landene står overfor. Dette gjelder ethvert land, enten vi befinner oss i nord, sør, øst eller vest.

Kontekstrelevant kunnskap

Forskning og forskningskompetanse er essensielt for å kunne analysere og forstå verden, for deretter å kunne ta kunnskapsbaserte beslutninger om hvilken innsats som må til for å sikre en bærekraftig utvikling av samfunn. Per i dag står Afrika sør for Sahara for kun om lag én prosent av forskningsproduksjonen i verden. Definisjonen og fortolkningen av utfordringene det afrikanske kontinentet står ovenfor, samt løsningene på disse, domineres av vestlige perspektiver og kunnskapsmodeller. Vi mener det er viktig at utviklingslandene selv definerer og fortolker sine egne utfordringer. Og det er nettopp dette vi søker å bidra til gjennom NORHED-programmet, som altså fokuserer på kapasitetsutvikling innen høyere utdanning.

Videre, høyere utdanning bidrar ikke bare positivt til den enkeltes økonomi og levekår. En høyere utdannet befolkning har også positive effekter på makronivå. Avkastningen på investeringer i høyere utdanning er særlig stor i Afrika sør for Sahara ifølge Verdensbanken.

Norad er opptatt av å se høyere utdanning og forskning i sammenheng. At forskning skjer lokalt, er helt nødvendig for å sikre kvaliteten på høyere utdanning. Undervisning basert på lokal forskning bidrar i langt større grad til formidling av kontekstrelevant kunnskap, innsikt og lokale perspektiver (som alternativ til vestlige perspektiver og modeller).

Når dette er sagt mener vi det er urimelig å forvente en umiddelbar og målbar utviklingseffekt av forskning. Det stilles normalt heller ikke slike krav til forskning i Norge. Forskningens (dvs. grunnforskningens) rolle er utvikling av ny kunnskap uten sikte på spesifikk bruk. Resultatene av forskningen vil først komme til nytte når nye utfordringer – som vi ikke nødvendigvis har oversikt over på det tidspunktet forskningen gjennomføres – senere må løses. I dag er medisinsk grunnforskning det åpenbare eksemplet. Uten langvarige investeringer ville verden trolig ikke kunnet utvikle covid-19 vaksiner så raskt. Også utviklingsland trenger denne type kunnskapsberedskap.

Bruk av forskning

Som bistandsorganisasjon er Norad også opptatt av bruk av forskning. Derfor oppfordrer vi til at prosjektene finansiert gjennom NORHED-programmet utvikler strategier for formidling av forskningsresultater, både gjennom vitenskapelig publisering og mer «populære» kanaler. Og vi oppfordrer til involvering av mulige brukergrupper. Vi opplever at dette er noe de aller fleste forskere som søker midler gjennom Norad er svært opptatt av.

I en kronikk i Khrono redegjorde Norad nylig mer detaljert for hvordan vi tenker rundt vår innsats på høyere utdanning og forskningsområdet fremover. Der kommer vi også inn på noen av de andre utfordringene Tvedten peker på.

Som nevnt over er Norads støtte til høyere utdanning og forskningssektoren primært knyttet til kapasitetsutvikling av sektoren, i mindre grad til forskning per se. Med denne innsatsen er Norads overordnede mål å bidra til en levedyktig akademisk sektor i utviklingsland, som på sikt kan stå på egne ben – og som igjen er viktig for utviklingen av bærekraftige samfunn.

• Kilder: Montenegro & Patrinos, 2014. Human development reports comparable estimates of returns to schooling around the world. Washington DC: The World Bank