Høyre-leder Erna Solberg under spørretimen i Stortinget onsdag. Den tidligere statsministeren var krass i sin kritikk av regjeringens foreslåtte kutt i utdaninngsbistanden. Foto: Heiko Junge / NTB

Solberg refser regjeringen: – Skolekutt svekker Norges rykte

Det ble heftig debatt om regjeringens foreslåtte kutt i utdanningsbistanden da utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) og Høyreleder Erna Solberg barket sammen under Stortingets spørretime onsdag.

Publisert

- Norge har tradisjon for å levere på sine forpliktelser. Hvorfor setter regjeringen Norges rykte som troverdig samarbeidspartner på spill ved å annonsere at man ikke vil bidra til økningen i utdanningsbistand som Norge har lovet internasjonalt?

Det var det første spørsmålet til utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) under onsdagens muntlige spørretime. Og det var Høyres leder Erna Solberg som spurte. Utdanning var en av satsingsområdene i norsk utviklingspolitikk i de åtte årene Solberg var statsminister. Utdanning er også et felt hvor Solberg gjennom flere år har vist et sterkt personlig engasjement.

I sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for neste år har dagens regjering foreslått å kutte utdanningsbistanden med 622 millioner kroner sammenlignet med det Solberg-regjeringen ønsket.

- Tydelig nedprioritering

Under dagens debatt i Stortinget var Solberg svært klar i sin kritikk av regjeringens foreslåtte kutt. Hun viste til at utdanningen er en av de viktigste faktorene i bekjempelse av fattigdom. Den nylig avgåtte statsministeren poengterte også at hennes regjeringen hadde hatt et flertatt i Stortinget i ryggen da Norge hadde forpliktet seg til å doble støtten til organisasjonen Global Partnership for Education (GPE).

- Det regjeringen har gjort er en tydelig nedprioritering av utdanning og en tydelige nedprioritering av GPE, som er det tiltaket som best mobiliserer ressurser også fra landene selv. Jeg vil gjerne vite om det er noe ved GPE som har gjort at regjeringen har valgt å kutte, sa Solberg.

- Er fortsatt forutsigbare

Utviklingsminister Tvinnereim var, i likhet med Solberg, tydelig. Hun understreket at den sittende regjeringen er helt enig i at utdanning er viktig og at Norge, også med de foreslåtte kuttene, fortsatt vil være en "betydelig" giver av utdanningsbistand. Hun poengtere også at Norge ivaretar alle sine forpliktelser overfor både GPE og andre partnere på utdanningsområde.

- Følgelig er det ingen grunn til å stille spørsmål ved Norges forutsigbarhet som giver på utdanningsområdet. Jeg vil imidlertid understreke at en ny regjeringen selvfølgelig forbeholder seg retten til å sørge for at utviklingspolitikken og bistanden til enhver tid er innrettet sånn vi mener den er mest mulig effektiv, sa Tvinnereim.

-Henger ikke på greip

Men Høyre var ikke ferdige med kritikken. Solberg fikk følge av partifelle Ingjerd Schau.

- Det er mulig statsråden tror på regnestykkene sine selv, men de henger ikke på greip, sa Høyre-representanten fra Østfold. Hun viste blant annet til at GPE har beregnet at de foreslåtte norske kuttene i utdanningsbistanden over fem år vil bety 95 000 færre utdannede lærere, at3400 færre klasserom vil bli bygd og nesten 22 millioner færre lærebøker vil bli distribuert.

Les også: En tredjedels kutt i utdanning betyr noe

Les også: Vi snakker ikke for vår syke mor, men for vår sårbare bror

SV også kritisk

Også Ingrid Fiskaa fra SV meldte seg på i debatten. I likhet med Høyre var hun kritisk til kuttene i utdanning, men også til hele budsjettforslaget fra den nye regjeringen.

- Sannheten er vel at de foreslåtte kuttene i til GPE en del av mye større kutt i den totale utviklingsbudsjettet. 750 millioner av det regjeringen godskriver på bistandsbudsjettet ikke er ODA godkjent (godkjent som bistand av OECD. Red. anm) og selv om det blir inkludert, mangler fremdeles rundt 200 millioner for å nå målet om 1 prosent av bruttonasjonalinntekt til bistand. Hva er det fattigdomsutviklingen i verden som rettferdiggjør en såpass dramatisk kutt i den samlede bistanden?nspurte Fiskaa.

Tvinnereim aviste imidlertid kritikken.

- Svaret på spørsmålet er at det foreslåtte budsjettet fra regjeringen har et rekordhøyt nivå, vi øker budsjettet med tre milliarder kroner. Norge kan ikke gjøre alt, men vi kan gjøre mye. Regjeringen har vært tydelig på at vi ønsker å prioritere blant annet klimafinansiering, matsikkerhet og likestilling. Det vil blant annet gi ringvirkninger som vil bidra å bygge opp om mange av bærekraftsmålene, sa Tvinnereim.

Powered by Labrador CMS