Over 40 organisasjoner i felles brev:
Krisepakke for Ukraina må tas utenfor bistandsbudsjettet
Norske utviklingsorganisasjoner går imot at penger fra bistandsbudsjettet skal finansiere mottak av ukrainske flyktninger i Norge. Ledere for 41 organisasjoner har sendt et felles brev der de ber om at krisepakken til Ukraina utenfor bistandsbudsjettet.
Norske utviklingsorganisasjoner reagerer på at regjeringen kan komme til å ta penger fra bistandsbudsjettet til å finansiere det omfattende mottakssystemet for ukrainske flyktninger i Norge, slik NTB meldte sist uke. De omtaler denne finansieringsmåten som å sende regningen til verdens fattigste.
Synspunktene er sammenfallende med de bistandsveteranen og leder i Atlas-alliansen Morten Eriksen kom med tidligere i dag i et intervju med Bistandsaktuelt.
I brevet – som ble sendt til statsministeren, finansministeren, justisministeren, utenriksministeren, utviklingsministeren og kommunalministeren – legger organisasjonene vekt på at krisen i Ukraina krever en ekstraordinær innsats og store ressurser fra Norge.
Norske myndigheter estimerer at man vil ta imot 35 000 asylsøkere i 2022, 30 000 av dem ukrainere.
– Mange av organisasjonene bak brevet jobber på spreng for å ta imot flyktningene på en god måte, og kan bekrefte at arbeidet krever store ressurser. Samtidig er organisasjonene bekymret for at pengene tas fra et bistandsbudsjett som allerede er under press. Om bistandsbudsjettet omdisponeres til å dekke utgifter vi har i Norge, vil det ha svært negative konsekvenser for de fattigste og den økende ulikheten i verden, sier daglig leder i ForUM, Kathrine Sund-Henriksen i en pressemelding der det felles brevet omtales.
Global fattigdom og sult øker
I brevet løfter organisasjonene fram hvordan Ukraina-krigen også har fått alvorlige ringvirkninger for verdens fattigste. Dette skjer samtidig som pandemien har ført flere ut i ekstrem fattigdom. For første gang på 20 år peker pilene i feil retning, skriver organisasjonene.
De beskriver global fattigdom og sult som et økende problem, heller enn et problem som ligger an til å bli løst. En av konsekvensene av krigen i Ukraina som rammer verdens fattigste er økte priser.
– For eksempel har vår medlemsorganisasjon Digni fått inn bekymringsfulle meldinger fra partnere i Sierra Leone og Uganda. I Sierra Leone har prisene gått kraftig opp de siste to ukene. Prisen på 1 liter bensin har økt fra 10 000 leoner til 15 000 leoner. Brødprisen har gått opp 50 prosent på to uker. Prisen på ris og andre dagligvarer har også økt. I Uganda har også prisene på grunnleggende råvarer som matolje, salt, drivstoff, såpe økt. Dette er katastrofalt, og vi ber regjeringen innstendig om å komme med en krisepakke utenfor bistandsbudsjettet, som sikrer at Norge både hjelper Ukrainas befolkning og verdens fattigste, sier Sund-Henriksen ifølge pressemeldingen.
Frykter sosial uro
Organisasjonene bak brevet er også redde for at matvaremangelen og drivstoffprisene vil føre med seg protestbølger og sosial uro som igjen vil få ytterlige konsekvenser for arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål og klimamål.
Organisasjonene er glade for at det nå skal legges frem en krisepakke for Ukraina, og ber om at denne dekker både kostnader knyttet til bosetting av flyktninger i Norge og humanitær hjelp til Ukraina og nabolandene, men uten at midlene tas fra dagens bistandsbudsjett.
– Utfordringene bistandsbudsjettet skal bidra til å løse har ikke blitt mindre i møte med pandemien, krigen, klimakrisa og naturkrisa – tvert imot. I en situasjon der de aller mest sårbare blir enda mer utsatt, er det feil å sende regningen fra Ukraina-krisen til millioner av mennesker som står i fare for å sulte, avslutter Sund-Henriksen.
41 underskrivere
Brevet som ble sendt til både statsministeren, finansministeren, justisministeren, utenriksministeren, utviklingsministeren og kommunalministeren er signert av følgende norske utviklings- og humanitære organisasjoner:
Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna
Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp
Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen
Martha R. Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge
Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
Bernt Apeland, generalsekretær i Røde Kors
Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø
Kari Helene Partapuoli, Generalsekretær Plan International
Erhard Hermansen, generalsekretær Norges Kristne Råd
Jan Thomas Odegard – Generalsekretær i Utviklingsfondet
Julie Rødje, leder i Spire
Ragnhild Lindahl Torstensen, daglig leder i Lightup Norway
Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker
Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni
Hector Ulloa, leder i SAIH
Mona Drage, daglig leder i LHL Internasjonal
Ellen Sporstøl, fungerende generalsekretær FN-sambandet
Pål Trautmann Olerud, daglig leder i Fellesrådet for Afrika
Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT
Birgit Philipsen, generalsekretær ADRA Norge
Hege Skarrud, leder i Attac
Steinar Winther Christensen, styreleder Besteforeldrene klimaaksjon
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet
Jan Rudy Kristensen, leder i Kristne Arbeidere
Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen
Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
Sissel Aarak, Generalsekretær SOS-Barnebyer
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender
Tor-Hugne Olsen, daglig leder Sex og Politikk
Ingrid Vikse, daglig leder Hei Verden
Morten Eriksen, daglig leder Atlas-alliansen
Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge
Maren Hemsett, SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk
Larissa Avelar, styreleder Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)
Tørris Jæger, generalsekretær Regnskogfondet
Oda Nyborg, daglig leder Norges Fredsråd
Øyvind Ørbeck Sørheim, Administrerende direktør, Det Kongelige Selskap for Norges Vel
Kjersti Hoff, leder Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Karoline Andaur, Generalsekretær WWF Verdens naturfond
Camilla Viken, generalsekretær i UNICEF Norge
Fredrik Glad-Gjernes, daglig leder KFUK-KFUM Global