Andre generasjons bistandsbarn
UTEKONTORET: Hverdagen som bistandsarbeider i det som i mange tiår har vært et av Norges viktigste bistandsland handler om brutal nød i flyktningleirer, utstrakt fattigdom og vellykkede bistandsprosjekter.
Den friheten barn har hjemme skal man ikke ta for gitt.
Jørgen Haldorsen
Haldorsen har jobbet ute i 16 år av sitt yrkesliv. Nå har han tilbrakt over fire år med base i Tanzania. Ferden har tidligere gått innom både Nepal, Pakistan, Thailand – for å nevne noen land. Kona er nederlandsk-kenyansk og de har reist rundt med tre barn. Han betegner rett og slett familien sin som ”ganske internasjonal”.
– Hva er spesielt med jobben du har?
– Jeg er heldig og privilegert som får jobbe internasjonalt. Det å jobbe på tvers av kontinenter er spesielt i seg selv. Jeg har en spennende jobb. Mye går på at det er så allsidig. Det er ikke en dag som er lik den andre. Hverdagen handler om langsiktig bistand og nødhjelp vest i Tanzania. Jeg jobber operativt til tider, samtidig på nasjonalt strategisk nivå. Det kan veksle på å sitte i samtale i Dar es Salaam med ministre og besøke flyktningleirer og høre om hvordan livet er for menneskene der. Jeg er en del av et globalt ressursteam så jeg tar korttidsoppdrag i kriser rundt i verden.
– Hva er den største utfordringen i arbeidshverdagen og hvorfor?
– Det er alltid mange operasjonelle utfordringer. I Tanzania forandrer den politiske konteksten seg stadig. Med tanke på det sivile samfunnet er det å være relevante viktig. Dette er et land med mange aktører og det er en utfordring med tanke på koordinering. Det er også et stort land – og et viktig land for Norge. Vi må ta valg på hvor vi jobber og hva vi jobber med. Det er viktig å ikke spre arbeide ut for mye. Det skjer alltid mye, men det å håndtere mange ting på en gang er vanlig i en arbeidshverdag.
– Hva er det mest spennende du har opplevd?
– Hva legger man i ordet spennende? Det er negativ spenning og positiv spenning. Jeg har vært mye borte i mye av det som handler om det med sikkerhet. Av høydepunkter som er spesielle ser jeg tilbake på da jeg jobbet i Nepal tidlig på 2000-tallet og satt i samtaler med maoistene. Det var også veldig spesielt i Pakistan, med jordskjelvet i 2005. Nå trives jeg godt i arbeidet med unge mennesker. Det er mer motiverende i hverdagen å kunne være med på at unge mennesker får ting i perspektiv.
– Hva slags råd har du til folk som besøker landet?
– Tanzania er et populært turistmål og har vanvittig mye å by på. Nasjonalparkene, Kilimanjaro, kystlinjene… Personlig er jeg er tilhenger av å bruke tid langs Lake Tanganyika – ”off the beaten track”. Ellers er folk her veldig vennlige, man kan reise rundt ganske trygt og det er mye å se av kultur og lokalsamfunn.
– Hva er den beste lokale retten du har spist?
– Det er ikke så veldig allsidige matmuligheter her. Jeg forbinder mye med kylling, ris, chips og Kitimoto som er stekt gris. Det er et måltid som blir servert mye innover i landet. Skal jo også nevnes at det er mye god sjømat.
– Hva har vært en største utfordringen med å flytte fra Norge – bortsett fra å dra fra venner og familie?
– Jeg har bodd ganske mye ute og hadde foreldre som har bodd ute. Er andre generasjons bistandsbarn og har både studert ute og jobbet ute. Jeg ser det som positivt å eksponere barna til verden som den er i dag. Det er likevel en sterk tilknytning til Norge og alltid ting man savner. Natur, det vanlig norske….Den friheten barn har hjemme skal man ikke ta for gitt. Ute i verden er det annerledes. Men det er veldig mye positivt ute. Mye mer positivt enn negativt, sier Jørgen Haldorsen .