De militære har fortsatt fast grep om Sudans framtid

En snau måned etter at de militære grep makten og avsatte statsminister Abdalla Hamdok, er han gjeninnsatt. Det skjedde etter sterkt press mot hærsjefen Abdel Fattah al-Burhan og resten av den militære ledelsen.

Presset kom både utenfra - fra USA og Vesten, Midtøsten og andre afrikanske land - men også nedenfra.

Demonstrasjonene etter kuppet 25. oktober var de største i landet etter protestene som tvang militærdiktator Omar al-Bashir fra makten i 2019. De har også vært blodige, over 40 demonstranter er drept den siste måneden.

Uavhengig?

Hamdok sier selv at han har myndighet til å danne sin egen uavhengige regjering, ifølge avtalen med kuppmakerne.

- Dette var et nøkkelpunkt i den politiske avtalen vi signerte. At statsministeren skal ha makten og autoriteten til å danne en uavhengig teknokratisk regjering, i total frihet og uten noen form for press, sa han tirsdag.

Men regjeringen skal altså være teknokratisk, altså bestå av eksperter, og er prisgitt støtten fra de militære.

Den sudanske hovedorganisasjonen SPA, som ledet protestene mot Bashir i 2018 og 2019, mener avtalen Hamdok har inngått, bare er et forsøk på å legitimere kuppet. Demokratibevegelsen varsler at de vil fortsette demonstrasjonene.

Ikke anerkjent?

Generalene vil at søndagens gjeninnsettelse av en sivil statsminister skal oppfattes som et skritt mot å stabilisere landet fram mot valget som etter planen skal holdes 2023. Men analytikere er skeptiske.

- Jeg tror ikke det er mulig for Hamdoks regjering å fungere i det hele tatt, for den blir ikke anerkjent i gatene, sier Jihad Mashamoun, en sudansk forsker som er tilknyttet Exeter universitet i Storbritannia.

Presset mot Sudans mektige militære er både politisk og økonomisk. USA frøs 700 millioner dollar i bistand etter at Hamdok ble avsatt i oktober, og amerikanske myndigheter har gjort det klart de ennå ikke er klare til å frigi dem.

Straff og økonomisk tap

Men de militære har mange hensyn å ta. De er engstelige for at en framtidig demokratisk valgt regjering vil straffeforfølge dem for overgrep begått i Darfur under al-Bashirs styre så vel som mot demokratiforkjempere. Ekspresident al-Bashir er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten av Den internasjonale straffedomstolen ICC.

De militære har også store økonomiske interesser i blant annet gruvedrift og jordbruket, noe statsminister Hamdok tidligere har sagt er uakseptabelt.

- Hamdok risikerer å bli mannen som står i kassa i butikken og selger såpe, fyrstikker og snacks, mens narkolangerne gjør storhandel på bakrommet, seier Alex de Waal, Sudan-kjenner ved Tufts universitet og menneskerettsaktivist.

- Kuppet ble gjennomført for å beskytte kleptokrater fra en opprydding, og hæren har en klar intensjon om å fortsette hvitvaskingsoperasjonen bak et mer respektabelt ytre, mener han.

Kleptokrati er et autoritært styre som beriker seg selv på samfunnets fellesgoder og statskassen.

Mektige venner

Selv om generalenes kupp ble fordømt internasjonalt, har de militære mektige venner. Både De arabiske emirater, Saudi-Arabia og Egypt har pleiet kontakt med hærsjefen Burhan etter al-Bashirs avgang. Analytikere tror golfstatene ser seg tjent med at de militære har en hånd på rattet i Sudan, og kan demme opp mot innflytelse fra rivaler som Tyrkia og Qatar.

Egypt og Sudan har nylig undertegnet en avtale om militært samarbeid. De to landene har blant annet felles interesser i en strid med Etiopia om et damanlegg ved Den blå nilen.

Militærledelsen har gjort det klart at de ikke vil tilbake til avtalen fra 2019, der makten ble delt mellom militære og sivile. Overgangsstyret skulle vare fram til valget, som etter planen skal holdes i juli 2023. Overgangsrådet har fram til nå vært ledet av hærsjefen Burhan, men etter den opprinnelige planen skulle en sivilperson ta over ledelsen om noen uker.

Nødvendig kompromiss?

Det store spørsmålet nå er hvorvidt landet fortsatt har kurs mot reelt demokrati.

Sudan-kjenneren de Waal mener det er fare for at landet vil smuldre opp.

- Det er nødvendig med et kompromiss, sier han. Han mener det er mulig å bygge videre på avtalen som ble inngått søndag, selv om den i utgangspunktet ikke er veldig god.

Menneskerettsadvokat Nafisa Hajar, som også er nestleder i Darfur advokatforening, peker på to utfall av dagens situasjon: Enten holder de militære ord og landet kan få en demokratisk valgt regjering. Eller så er landet på vei mot mer uro.